Stedatteren min er så vrang i matveien

[Gjest Siw]

Jeg har en stedatter på 12 år som jeg selfølgelig er veldig glad i, men hun er fryktelig vanskelig og vrang i matveien. Jeg lager alltid middag og nesten alt jeg lager er æsj og det skal hun hvert fall ikke ha. Hun nekter også å smake på det før hun sier æsj. Jeg synes man kan smake på maten før man sier "nei det skal jeg ikke ha for det ser ekkelt ut" I går lagde jeg en gryterett og det skulle hun ikke ha! Det var ikke snakk om å smake på det. Nei fysj det så bare ekkelt ut. Hun sa faktisk det så ut som bæsj og hun ville heller steke seg en pizza.

Faren hennes sier alltd nei du får smake på det først men hun sutrer og syter helt til han gir etter. Så får hun spise noe annet. Jeg sier til henne at hun kan smake for kanskje hun vil like det. Men nei hun nekter å smake. Alt er æsj. Da vi var på middag hos han sine foreldre sist helg, så hadde de laget kjøttkaker i brun saus og poteter til. Det første hun sier da maten blir servert var "Æsj jeg skal ikke spise det ekkle greiene der!" Jeg ble helt sjokkert!

Noen ganger får jeg helt fnatt og blir litt overgitt. Det var ikke snakk om at jeg skulle få spise noe annet enn det som ble servert til middag da jeg var liten. Jeg synes det er tullete at hun skal få pizza f.eks når vi andre spiser det som blir servert. Som sagt så sier faren hennes først at hun får spise det som står på bordet men etter mye sutring, så gir han etter. Det har vært et par ganger hvor hun ikke fikk noe annet, men da satt hun bare å pirket i maten og var pottesur. Men som regel så får hun lov til å få noe annet å spise av han. Faren er jo like frustrert som det jeg er, men han gjør jo ingen ting. Det er en kamp hver gang. Alt jeg lager er æsj.

Jeg vet hun ikke er min datter og det er ikke min oppgave å oppdra henne, men er det feil av meg å reagere? Jeg blir utrolig sliten av dette. Som sagt det er en kamp hver gang. Hva burde jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Dere må begge være konsekvente. Spiser hun ikke det som blir servert, så får hun ikke noe annet. Og dere (faren) må ikke gi etter.

Kanskje hun kan være med å lage middagen? Kan hende at det blir spennende å smake dersom hun har laget det selv

[Gjest Siw]

Dere må begge være konsekvente. Spiser hun ikke det som blir servert, så får hun ikke noe annet. Og dere (faren) må ikke gi etter.

Kanskje hun kan være med å lage middagen? Kan hende at det blir spennende å smake dersom hun har laget det selv

Jo jeg har spurt om hun vil være med å lage maten men det vil hun ikke. Jeg gir meg ikke, men dessverre så gir faren etter å gir henne noe annet å spise etter mye sutring. Jeg har sagt til han at hvis hun ikke vil spise det jeg har laget, så burde hun ikke få noe annet. Men da får han så vondt av henne. Så jeg vet ikke.

[AnonymBruker]

Hun kommer jo bare til å fortsette med masingen, for hun vet at hun får viljen til slutt. Det må han jo skjønne?

Dere kan jo avtale at f.eks fredag er pizzadag, men de andre dagene i uken, så skal dere spise ulike ting. Kanskje dere kan lage en middagsliste sammen, der hun får være med å planlegge litt?

[smalls]

Jeg ville aldri gitt henne noe annet å spise. Det er tullete. Man spiser det som blir servert eller så får man bare sulte! Hun høres sikkelig bortskjemt ut. Han faren hennes må sette ned foten og slutte med å gi etter. Bare la henne sutre. Hun må lære seg til å like annen mat enn pizza og sånn. Man sitter ikke hos andre å sier "æsj det vil jeg ikke ha!" Hvis ikke noe skjer kommer hun bare til å fortsette med å sutre seg til pizza.

[Sign]

Du må nesten få faren over på din side.

Jeg er vant med det slik du beskriver; ville jeg ikke ha maten som ble servert, ja så fikk jeg vente til neste måltid. Det har jeg videreført til mine barn, har virkelig ikke tid til å lage flere middager samme dag.

Helt vanlig middagsmat bør man forvente at barna skal spise. Men så lenge faren gir etter og lar henne få noe annet så har dere et problem....

[AnonymBruker]

Hvis du har et godt forhold til moren så kan du allierer deg litt med henne. Hvis hun er kresen hos henne også, så er hun nok like frustrert som deg. Forresten så syns jeg heller oppførselen hennes er det verste her......

Dette funket hos oss da jeg råttet meg sammen med moren angående rydding

[AnonymBruker]

La henne lage middag litt mer ofte`?

[AnonymBruker]

La henne lage middag litt mer ofte`?

Ts har jo spurt henne om hun vil lage mat. Hun vil jo ikke det.

[Djungelvrål]

Selfolgelig er du med på oppdra henne. Hva har gitt deg ideen om at du ikke skal det? Ta en prat med faren.. Hun spiser nok det som er på bordet hvis hun er sulten nok. Det værste jeg vet er unger som æsjer seg ved bordet, det lærte jeg sønnen min tidlig at han IKKE fikk lov til. Det er utrolig uhøflig spesielt hvis vi skal spise hos andre. Da får han heller høflig si at han ikke liker retten. Har lært opp sønnen min til å spise det meste. Alltid variert mye i matveien og det lønner seg.

[Buljo]

Jeg er utrolig kresen selv, men om jeg skal spise hos andre så spiser jeg det de setter frem uansett omtrent. Pirker kanskje ut litt småting

Når jeg bodde hjemme tok jeg meg en brødskive om jeg ikke likte maten, ferdig med det.

MEN, stedatteren din må jo like noe av det du lager? Virker som ren trass.

[AnonymBruker]

Selfolgelig er du med på oppdra henne. Hva har gitt deg ideen om at du ikke skal det? Ta en prat med faren.. Hun spiser nok det som er på bordet hvis hun er sulten nok. Det værste jeg vet er unger som æsjer seg ved bordet, det lærte jeg sønnen min tidlig at han IKKE fikk lov til. Det er utrolig uhøflig spesielt hvis vi skal spise hos andre. Da får han heller høflig si at han ikke liker retten. Har lært opp sønnen min til å spise det meste. Alltid variert mye i matveien og det lønner seg.

Kanskje fordi alle på KG mener at stemødre ikke har en dritt de skulle sagt? Har lest flere som mener at stemødre ikke skal oppdra sine stebarn osv. Kanskje det er derfor?

[Ava Mae]

Men da får han så vondt av henne. Så jeg vet ikke.

Han får vondt av henne? Jenta gjør jo et bevisst valg selv ved at hun ikke vil spise det hun blir servert!! Som flere andre påpeker så vil dere ikke komme noen vei med dette så fremt dere begge ikke blir konsekvente på at det som blir servert er dagens middag og vil hun ikke ha så får hun heller ikke noe annet. Dette er jo grunnleggende barnepsykologi så at mannen din ikke skjønner dette fatter jeg ikke. Slik jeg ser det er ikke problemet at barnet er hverken kresent eller sulten, hun er bortskjemt.

[Lillemeg25]

Selfolgelig er du med på oppdra henne. Hva har gitt deg ideen om at du ikke skal det? Ta en prat med faren.. Hun spiser nok det som er på bordet hvis hun er sulten nok. Det værste jeg vet er unger som æsjer seg ved bordet, det lærte jeg sønnen min tidlig at han IKKE fikk lov til. Det er utrolig uhøflig spesielt hvis vi skal spise hos andre. Da får han heller høflig si at han ikke liker retten. Har lært opp sønnen min til å spise det meste. Alltid variert mye i matveien og det lønner seg.

Helt enig! Jeg hadde aldri gitt min unge pizza pga h*n ikke ville spise maten som ble servert og bare satt å sa æsj. Det er jo en ting å sitte sånn hjemme men på besøk hos andre? Da må man spise det som blir servert. Skal man liksom kreve at de skal lage noe annet til min unge pga h*n er så kresen og bortskjemt? Nei vet du hva. Spis eller sult.

[-Vixen-]

Kjenner meg igjen i din oppdragelse, ang. å spise det som blir servert, og at man kan ikke si at man ikke liker maten før man har smakt den. Det er jo ren folkeskikk og logikk, og spesielt når man er på besøk hos andre (slekt inkludert).

Synes det verste her er at faren bare gir etter! Da faller alt på deg da, og hvis du føler at du ikke "kan" sette ned foten blir det jo ikke noe enklere dere imellom heller? Har dere diskutert hvor mye ansvar du skal ha for henne, ang. regelsetting o.l? Vet ikke hvordan middagssituasjonen er hjemme hos moren her, men sånn som foreslått av flere her er det vel best om dere samarbeider og innfører like regler i begge hjemmene? Og ikke ha pizza liggende i fryseren, da blir det så enkelt å gli ut..

Hun vet godt at om hun lager nok oppstyr så får hun viljen sin, dere må bare blånekte og si at det blir den middagen dere har bestemt. Om hun har noen innvendinger får hun være mer aktiv i matlaginga selv. Og lov hverandre at dere IKKE skal skli ut!

[Gjest Gjesten]

Vel det er ikke rart hun er slik når hun hele tiden får viljen sin! Mannen din burde sette ned foten og la hver å gi henne annen mat! Det er jo han sin feil. Hun vet jo selv at hvis hun bare maser og sutrer, så slipper hun å spise det som står på bordet. Jeg fikk aldri annen mat. Jeg måtte være så god spise det mamma lagde uten å sutre og si æsj. Man smaker før man sier æsj i hvert fall. Hvem vet, kanskje hun faktisk liker det?

[Gjest BabyBlue]

Hun kan spise det hun får, eller gå sulten. Broren min er minst like ille. Hadde han fått velge hadde han spist taco, pizza og spaghetti døgnet rundt, men om maten er æsj får han gå sulten til kveldsmat, noe han av erfaring synes er kjipt, så han spiser det han får. Før sa han æsj til fisk og æsj til brokkoli, men nå liker han det faktisk =)

[Løvetanten]

Vi er 100% konsekvente på å aldri tilby noe annet.

Tidligere hadde jeg ikke bare èn, men 2 som var supervrange i matveien. Jeg var så stresset fordi det var nesten ingeting jeg kunne lage til middag, og dessuten kunne det forandre seg fra dag til dag hva de likte. Å smake var uaktuelt!

Så jeg lagde både en og to og tre middager.

Galskap!

Så en dag stod jeg der på kjøkkenet og var sint, frustrert og lei meg og det gikk bare en faen i meg. Jeg gikk ut på stua der ungene satt ig sa at fra og med i dag er det jeg som bestemmer hva vi har til middag. Dere kan få lov til å komme med ønsker, men jeg lover ikke å oppfylle de. Om dere ikke liker maten så er det greit, men det blir ikke noe annet.

Det tok mange uker før de aksepterte den nye regelen, og det var mange ganger de gikk sultne fra lunch og helt til kvelds. Men så etterhvert løsnet det, og først med den største.

Nå er dette 3 år siden, og jeg har en alteter og en som fremdeles er kresen men absolutt ikke i nærheten av det som engang var.

Serverer jeg noe som jeg vet de absolutt ikke liker eller som de smaker på og ikke klarer å spise så er alternativet en brødskive. Er det ellers mulig så spiser de tilbehøret.

Ikke noe mer fuzz, ikke flere spesialmiddager, ikke noe mer spesialbehandling og mye mer ro rundt maten.

En lang vei, superduperfrustrerende men absolutt verdt det.

Din stedatter spiller et spill som pappaen hennes gir næring til, og jeg synes du har all rett til å si ifra.

[AnonymBruker]

Lag barnegrøt og server det til henne, hvis hun ikke vil spise og er i trassalderen. Si at det er trassaldergrøt.

[Gjest Naxos70]

jeg har en slik, han er 8. Så er det en som er nesten slik, han er 12. Jenta på 9 har kommet seg veldig etter at jeg kom i hus. Han minste krangler med en gang han får vite hva han får til middag. Og her er det ikke snakk om at han ikke liker det, for vi vet at han har spist det før, men han bare må være vrang. Men noe annet får han ikke. Det værste var vel den gangen jeg serverte min favorittmat, noe som min datter på 12 også synes er kjempegodt. Han på 12 ble hysterisk og sprang på rommet og ringte til moren, som igjen ringte faren og klaga over at han ikke fikk mat. Da holdt jeg på å gå gjennom mitt gode skinn!! Hun har ikke noe med hva vi spiser her i huset!