Dominerende barn.

[Pearl]

Jeg trenger litt raad og veiledning i en sak som har gaatt veldig inn paa meg og min mann denne helga, haaper at andre som har opplevd liknende situasjoner ktan hjelpe litt.

Vi har en gutt paa 6 aar som gaar i foerste klasse, som alltid har vaert snill, omtenksom, aldri fysisk voldelig og alltid har hatt mange venner.

Han er fremdeles slik hjemme og ute i naermiljoet, og ungene i gata kommer ofte paa doera. Men naa har vi faatt beskjed fra skolen om at han dominerer noen av de andre ungene, han svarer naar andre blir spurt, han bestemmer i lek, og vi har forstaatt at dette er et problem.

Vi har alltid sett at soennen vaar er en ledertype som kan bestemme en del i lek, men har aldri opplevd dette som et problem, fordi vi faktisk har hoert og sett at han lar andre barn komme med innspill og leke selv om det ikke er ham selv som bestemmer alt.

Vi skal jo selvfoelgelig ta tak i gutten vaar naar det gjelder det aa svare for andre, det er lesfoelgelig ikke slik det skal vaere, men det er andre ting jeg reagerer paa.

Laerer sier at gutten vaar er sterk og intelligent, men at han maa jenkes slik at de som er svakere kommer mer til. Greit nok. Men jeg fikk foelelsen av at de fleste andre, spesielt guttene, er svakere enn ham baade mentalt og fysisk, og da spoer jeg meg selv, er det riktig aa skulle trekke den sterke nedover paa nivaa med de svake. Er det ikke en fordel aa vaere sterk i med tanke paa den harde tilvaerelsen de vokser opp i??

I tillegg sa laereren at vaart barn blir fort hissig og tyr til fysisk styrke ved flere anledninger ute, og da reagerer jeg sterkt. For dette er veldig ulikt soennen vaar. Han har aldri slaatt eller angrepet barn, verken hjemme eller i barnehage, han har heller vaert typen til aa trekke seg vekk og fortelle de voksne hvis noen har vaert fysisk med ham.

I tillegg har han alltid vaert taalmodig dom person, og det har gaatt lang tid foer han har tatt igjen eller blitt sint. Derfor er jeg redd for at alt ikke er som det skal vaere paa skolen, siden han reagerer paa denne maaten. Jeg begynner aa lure paa om laererne kun ser hans sinne, men kanskje ikke det som har vaert opptakten til det.

Det siste er at laerer har oppgitt vaart soenns navn ved henvendelse til kompis, hvor de har sagt at denne kompisen blir dominert av vaar soenn. Er det virkelig lov til aa oppgi navn paa den maaten??Maa nevne at disse to guttene har vaert bestekompiser i over tre aar, og vi har opplevd dem som dominerendes paa hver sin maate. Er naa redd for at dere vennskap skal bli oedelagt pga av en ubetenksom laerer som vellmenende vil hjelpe den som de ser paa som svakest.

Uff, dette ble langt, men jeg haaper noen kan gi oss noen gode inn-putt, lesestoff paa nettet eller annet.

Maa nevne at det ikke er snakk om mobbing paa noen maate, det er meste at vaar soenn tar for mye plass i en gruppe, har vi forstaatt det som.

[Gjest Hilde K S]

Hans atferd på skolen kan dere kun snakke med han om, ellers er det de som jobber på skolen som må ta den delen.

Barn er svært forskjellige og dersom deres sønn hadde vært så fryktelig dominerende ville vel ikke andre barn ha kommet og spurt etter han ?

Mine barn vil ikke leke med de som alltid skal bestemme !

De foretrekker å være med de de kan bestemme sammen med.

Jeg synes at lærere ofte framstiller slike saker dårlig jeg. Gutten deres har nå gått på skole siden midten av august. Det blir litt over to måneder og så har de klart å dømme han sånn allerede ?

Her forleden hadde jeg en samtale med hun som har minn sønn på sfo ( han går i 2 klasse ). Hun sa at gutter i den alderen ofte prøver ut grenser i forhold til hva som er lov til av fysisk tilnærming til andre gutter. Altså ; hvor mye de kan dytte før den andre sier at det er nok eller en voksen griper inn.

At han svarer når andre blir spurt er jo bare en uvane som lettt kan avvendes ved at den voksne spør den som ble spurt på nytt og overser at han har svart eller sier at det var Jon og ikke du som skulle svare.

Dette jobber jo dere også med.

Hva betyr "bestemmer i lek" ?

"Kom så spiller vi fotball" eller "nå SKAL alle spille fotball med meg ?"

Gutter på den alderen diskuterer mye hva som er riktig i forhold til feks regler i fotball eller hvem som er den beste Pokemon. Disse diskusjonene kan være høylydte og mange barn er påståelige i forhold til det de har lært av foreldre, søsken og andre. Det samme gjelder hva de skal finne på !

Tror nok ikke det er så mye i veien med sønnen deres jeg. Han høres ut som flere av guttene i klassen til vår sønn.

Er veldig usikker på dette med å oppgi navn jeg. Har opplevd det flere ganger selv på foreldresamtaler !

Ble noe rotete innlegg, håper du får noe ut av det !

[Pearl]

Takk Hilde for saa raskt svar og ja, jeg maa nok innroemme at jeg foeler nok at dette har blitt gjort litt for stort for tidlig.

Jeg og min mann har ogsaa diskutert om froeken faktisk kjenner vaar soenn godt nok etter saa faa uker. (Hun har i tillegg vaert vekke i 3 uker, saa det blir kun 7 uker til observasjon)

Jeg ville ogsaa tro at ungene ville ta avstand fra soennen vaar hvis det var saa galt som det blir fremstilt, dette skjer jo ikke, men naa etter dette kan det jo skje med hjelp av foreldre som selvfoelgelig ikke vil at barna deres skal " styres".

Fysisk lek er jo ganske vanlig blant gutter, de leke sloss og bryter ofte med hverandre. Tenkte jeg skulle hoere med laereren om de kan gi meg spesifikke opplysninger naar og hvordan han har oppfoert seg fysisk.

Hun inroemmet ogsaa at vaar soenn ennaa ikke har moett utfordringer paa det mentale plan, han har faktisk ikke laert noe nytt. Spesielt i matte, hvor de har gaatt ijgennom begreper, sa hun at det kunne han til fingerspissene. Da oppfordret jeg henne til aa gi ham noe aa roeyne seg paa, jeg vet harn trenger utfordringer, og er klar over at han faktisk til naa har kjedet seg veldig paa skolen. Han har til og med uttalt at det var MYE kjekkere i barnehagen, der fikk de oppgaver de laerte av.

Dette er saa nytt for oss, saa vi blir usikre og redde for at vi faktisk har oppdratt en braakmaker og problem elev. (Det tror vi ikke, men det kan jo hoeres slik ut) Og vi er saa usikre paa hvordan vi skal gripe fatt i dette uten at gutten vaar skal bli usikker og lei.

Vi vet at alt dette blir nedskrevet som hjelp for senere laerere og er kjempe redd for at dette vil vaere med paa aa doemme ham foer han har faatt en sjans senere paa skolen.

[Gjest Hilde K S]

Du kan kanskje spørre andre foreldre som har sett din sønn i samhandling med andre barn om hvordan de oppfatter han ? Si noe om det læreren har sagt og spørre om de har samme oppfatning ?

Som de fleste andre foreldre regner jeg med du har fått tilbakemeldinger på han allerede. Synes du skal stole på disse !

Ta kontakt med læreren jevnlig og spør hvordan hun synes det går og eventuelt hva hun gjør med situasjonen.

Du bør også spørre din sønn om disse slosskampene på skolen. Dersom de blir stoppet av henne og han blir urettferdig behandlet vil han nok si noe om det.

Det dumme med håndgemeng i skolen er at voksne skjelden griper inn før etter at det har utartet seg. Noen lærere tar seg ikke bryet med å spørre hva som skjedde, men lager seg sin egen historie utfra deres oppfatning av barna som slåss.

Dette er synd, for ofte får de ikke fram det som virkelig har skjedd.

Kjipt med slike tilbakemeldinger på barna sine. Særlig på en foreldresamtale der tiden er begrenset og man ikke har rom for å diskutere problemstillingen fullt ut !

Vi mødre har en tendens til å ta slike ting mye mer alvorlig enn det det faktisk er. :D Så jeg tror nok dette vil ordne seg jeg !

[Gjest Poirot]

Vet om foreldre som har tatt seg fri fra jobben for å kunne observere barnet litt i skolesammenhneg, i friminutt ol, uten å være spesielt synlig. Du kan eks komme i storefri, og være tilstede i en time.

Ble ihvertfall godtatt på min barneskole, bare man avtalte det med læreren.

[Gjest Starya]

Dette (at foreldre overværer undervisningstimer) er noe foreldre har krav på, og som ingen lærere kan nekte. Men selvsagt, av praktiske årsaker er det jo greit å gi beskjed på forhånd.

[Gjest Pearl, ikke innlogget]

Takk, for svar dere.

Jeg har tenkt paa akkurat det aa stille opp paa skolen og se hvordan det gaar selv, og siden jeg er sykemeldt slipper jeg aa ta fri, saa i loepet av neste uke vil jeg nok baade gjoere det og benytte meg av den dagen hvor foreldrene kan overvaere undervisningen en hel dag.

Andre som har tanker rundt dette, eller har gode raad paa hva jeg selv kan si til soennen min uten at han blir lei???

[Gjest gjest1]

Uff - jeg har ingen konkrete råd til deg, men jeg blir så provosert når jeg leser sånt. Min oppfatning av lærere i dag er at de skal være så himla pedagogiske, og at det er altfor få mannlige lærere. Kvinnelige lærere legger gjerne lista og alt annet etter sin kvinnelige tankegang, og glemmer at gutter faktisk er gutter, og at seksåringer er barn og ikke små voksne.

Jeg har hatt to gutter selv og har irritert meg over kvinnelige lærere i en årrekke nå.

Gutter er armer og ben, mye mer kroppslige enn jenter. Selvfølgelig ingen regel uten unntak, men sånn i det store og det hele.

En del av det å vokse opp og bli en fungerende voksen, er jo samspillet med andre barn. Barn må få lov å finne egne grenser i dette samspillet, og det gjøres ved at de prøver seg frem og tøyer grenser for å se hva som kan godtas/ikke godtas.

At noen er ledere og andre ikke, er også helt naturlig - lederne er i mindretall, men de er der - og gudskjelov for det!! Hva skulle vi gjort uten dem? Vandret rundt i ring som en målløs saueflokk??

Så lenge han ikke er venneløs, og så lenge du ikke får masse negative tilbakemeldinger fra andre foreldre (du kan jo spørre deg litt for) så ville jeg ikke tatt det så tungt.

[Gjest Camelia]

Laerer sier at gutten vaar er sterk og intelligent, men at han maa jenkes slik at de som er svakere kommer mer til. Greit nok. Men jeg fikk foelelsen av at de fleste andre, spesielt guttene, er svakere enn ham baade mentalt og fysisk, og da spoer jeg meg selv, er det riktig aa skulle trekke den sterke nedover paa nivaa med de svake.

Å jenke sterke barn synes jeg er feil! Alle barn må selvfølgelig lære å ta hensyn til andre, de sterke som de mindre sterke. Men faktisk tror jeg sterke, intelligente ”ledertype”-barn taper i skolesamfunnet like ofte som de svakere, nemlig ved at de ikke møter utfordringer på sitt nivå. Enhetsskolen forsøker å gjøre alle like, som du sier; ”løfte” de svakeste og ”jenke” de sterkeste. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at to lærere gjerne skal se femogtyve unger, gi alle undervisning og oppfølgning på deres eget nivå. En umulig oppgave, og jeg tror utrolig mange sterke og flinke barn kjeder seg på skolen, de mister rett og slett lysten til å lære.

Maa nevne at det ikke er snakk om mobbing paa noen maate, det er meste at vaar soenn tar for mye plass i en gruppe, har vi forstaatt det som.

I så fall synes jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Barn er så ulike. Dessuten trenger samfunnet de sterke, de flinke, ledertypene, de som tar initiativ. Like mye som mange andre typer mennesker trenges, selvfølgelig. I Norge har vi en tendens til å overse de flinke. Janteloven gjennomsyrer mye. Et problem blir det selvfølgelig likevel dersom læreren gjør et problem ut av at gutten din er frampå. Et problem blir det også for svakere barn dersom de blir kuet eller gjort enda svakere av de mer dominerende. Men det er flere måter å være dominerende på, og at et barn er tydelig i gruppen trenger absolutt ikke være noe negativt.

I tillegg sa laereren at vaart barn blir fort hissig og tyr til fysisk styrke ved flere anledninger ute … Derfor er jeg redd for at alt ikke er som det skal vaere paa skolen, siden han reagerer paa denne maaten.

Som du er inne på, kanskje han rett og slett ikke føler at skolehverdagen er utfordrende nok? Kanskje han kjeder seg? Uansett, dette med å gå over grensen med å være fysisk mener jeg er det eneste du burde ta tak i og finne ut av.

Selvfølgelig må man ta på alvor det læreren antyder, tross alt observerer hun barna i en ganske annen situasjon enn vi foreldre gjør. Men poenget mitt er at så lenge gutten din er snill og real mot andre unger og du hjelper ham å stadig utvikle sine empatiske ferdigheter, burde det heller tale til hans fordel at han er en ressurs i gruppesammenheng. Et ”sterkt” barn burde være en vel så viktig utfordring for en lærer som et ”svakt” barn. Nå snakker jeg altså om både det faglige og det sosiale.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar folkens. Det er saa godt aa se andre si det jeg selv tenker og faktisk faa satt det i litt perspektiv.

Vi har jo diskutert dette mye i helga og vi har faktisk kommet frem til at vi skal ha en ny samtale med froeken, hvor vi er mer forberedt, hvor vi har sjekket litt rundt paa nettet og snakket med andre fagfolk.

Selv har vi ogsaa kommet frem til at det vi kommer til aa gaa grundigst til verks med er den fysiske forandringen, og heller dempe ned litt med det der aa bestemme.

Vi kommer til aa droefte det aa true smaaungene med at hvis de ikke er snille eller blir snillere skal de ringe foreldrene, spesielt siden vaar soenn reagerte sterkt negativt paa det.

Jeg har i tillegg faatt bekreftet fra skolekontoret at det aa nevne min soenns navn til andre foreldre faktisk ikke er brudd paa taushetsplikten, men at det etisk sett kanskje har blitt taklet daarlig og de mente at vi burde kalle baade froeken og rektor inn til moete. Jeg tror vi i foerste omgang kun vil si vaar mening til den aktuell froeken og heller se hvordan hun reagerer foer vi gjoer noe mer. Det er tross alt mange mnd til ungene begynner i 2.kl, saa jeg vil ikke lage det enda vanskeligere for gutten min enn det faktisk allerede er.

Skal kontakte froeken i slutten av uken for aa hoere hvordan ting gaar, tar nok opp de andre tingene ogsaa da.

[Pearl]

Det var selvfoelgelig meg som skrev innlegget over.

[Gjest sexysadie]

Å være dominerende er ikke d samme som å være av ledertype.

Det at gutten går til fysisk angrep på andre barn når de går ham på klingen tyder på at han bare er dominerende og skarpere i kanten enn de andre barna.

Å legge skylden på kvinnelige lærere blir for søkt...

Lærerne er lært opp til å se ett problem og ta tak i det, før d blir ett problem.

[Gjest Camelia]

Lærerne er lært opp til å se ett problem og ta tak i det, før d blir ett problem

Å? Er de lært opp til det? Mulig at noen har lært dem, men jeg tror nok definitivt at ikke alle har lært seg... Blir for enkelt å si at en lærer har rett i sin sak, fordi han eller hun skulle være "lært opp til"...

Selvfølgelig er det mange dominerende mennesker som ikke er ledertyper. Men som jeg leste innlegget til Pearl, er gutten hennes en type som gjerne leder an i leken. Å være dominerende er etter min mening ikke nødvendigvis et negativt ladet ord.

[Gjest sexysadie]

Les d her en gang til da, damen:

Laerer sier at gutten vaar er sterk og intelligent, men at han maa jenkes slik at de som er svakere kommer mer til. Greit nok. Men jeg fikk foelelsen av at de fleste andre, spesielt guttene, er svakere enn ham baade mentalt og fysisk, og da spoer jeg meg selv, er det riktig aa skulle trekke den sterke nedover paa nivaa med de svake. Er det ikke en fordel aa vaere sterk i med tanke paa den harde tilvaerelsen de vokser opp i??

Survival of the fittest.....

[Gjest Camelia]

Gidder ikke krangle, altså...

Vet ikke om jeg skjønner helt hva du mener, SS.

Vet bare at dersom jeg skulle få høre av en framtidig lærer at mine to døtre virker sterke og intelligente, ville jeg være beroliget. Vel og merke dersom jeg i tillegg var sikker på at de var snille, høflige og rettferdige. Jo, en fordel å være sterk. Selvfølgelig. Skulle ikke et barn få lov til å være sterkt og tydelig, fordi det finnes andre som ikke er det?

[Gjest sexysadie]

Slik jeg tolker Pearl så synes hun at d er helt greit at gutten dominerer de andre barna.'D virker ikke som om hun "ser" sin sønn, (ganske vanlig i våre dager; alltids de andre barna som er rasshøllunger..) men heier med når han "leder an"

I ett klasserom skal han lære å samarbeide og jobbe i lag.

Da har man lite bruk for en dominerende og skarp karakter.

synes d er godt at læreren har sett problemet og er interessert i å gjøre noe med det.

Innlegget er endret ~Sissan - moderator

[Gjest Hilde K S]

Helt uenig med deg SS !

Det er jo nettop det hun vil - finne ut av tingene og gjøre noe med det om det trengs !

I et klasserom er det viktig at det finnes forskjellige personligheter og så dominerende. Slik lærer barn at mennesker ikke er like.

Gutter på den alderen prøver seg fysisk ut på hverandre !

Regner det som normalt jeg, det gjør også læreren til min sønn på 7.

(Men hun stopper det når hun ser det da !)

[Pearl]

SexySadie, du er jammen daarlig til aa tolke hva som blir skrevet i dette tilfellet. Tror du virkelig det at hvis vi lukket oeynene for noe som kan bli et problem at jeg hadde tatt det opp saapass alvorlig som jeg har her??

NEI.

Jeg er heller ikke blind for hvordan gutten min er og oppfoerer seg, men jeg har ikke sett at hans dominerende maate aa vaere paa har vaert et problem tidligere. Hvorfor?? Han har mange gode venner som kommer paa doera daglig, de er mange i lek ute, jeg har hoert at han er rettferdig, omtenksom og snill overfor sine venner, og det har jeg faatt bekreftet baade i barnehagen (for noen mnd siden) og av andre foreldre.

Ja, han er dominerendes, men han er i tillegg en ledertype og det fikk vi jo og tilbakemelding om fra skolen. Grunnen til at jeg reagerer, er fordi denne laereren tydeligvis bare ser de negative sidene ved det aa vaere frempaa, istedenfor aa bygge videre og konsentrere seg mer paa de posetive.

Jeg er enig i at vi ser ofte mest de posetive tingene ved barna vaare, men kjaere deg, ikke undervurder foreldre i dag, de fleste av oss er faktisk ikke blinde. Og jeg SER min soenn og datter veldig tydelig, baade posetive og negative sider, og jeg og min mann proever alltid aa ta tak i det som er negativt, det er tross alt jobben vaar aa oppdra barna vaare. Og jeg er selvfoelgelig VELDIG interessert i at de skal bli kjekke og greie, intiligente voksne, som ikke bare durer paa og tenker kun paa seg selv.

Det tror jeg du ogsaa vil foele er din viktigste oppgave den dagen du selv sitter med barnet ditt i armene.

Ja, jeg heier paa ungene mine naar de utfoerer noe som er bra, men aldri hvis det er noe negativt. Og en ting jeg aldri kunne faatt meg til, er aa kalle andres unger for "rasshoelunger", men det sier vel litt om din hensikt i dette tilfellet Sexysadie, bare provokasjon. Blei diskusjonen for kjedelig for deg????

[la Flaca]

En ting er sikkert; det er ikke plass til individualitet i skoleverket! Elever som stikker seg ut er en belastning, og stjeler tid og krefter fra læreren. Men slik er situasjonen; læreren har ansvaret for MANGE barn, og dersom èn av dem skal kreve all oppmerksomhet, blir det vanskelig å gjøre jobben sin. Det er viktig at barna er såpass ydmyke, at de også slipper andre til. Ikke bare i undervisningssammenheng.

Et menneske som alltid skal ha ordet, og være sentrum for all oppmerksomhet er en påkjenning for omgivelsene. Jeg forstår at læreren forsøker å ta tak i situasjonen. Gutten kan likevel få den utfordringen han trenger, men må innfinne seg med at han ikke er den eneste i klasserommet. Hva han gjør hjemme er deres sak. Dere kjenner sønnen deres, og det kan være greit å snakke litt med han. Hvordan trives han på skolen? Hvordan syns han at timene fungerer?

[Gjest Pearl, ikke innlogget]

Jeg er enig med deg La Flaca at laererne tross alt skal gi oppmerksomhet til mange barn og at det er lite rom for individualitet.

Det er derfor vi naa daglig maser paa gutten om at han ikke maa svare for andre, vente paa tur eller til alle faar sjans til aa svare. Vi terper ogsaa paa at det ikke er viktig aa vaere foerst ferdig med alt, staa foerst i rekka, spise opp maten foerst osv.

Litt av problemet ligger nok i at det er veldig mange fra samme byggefelt, de er saa sabla trygge paa hverandre, og dermed blir det nok en del uro som er av negativ art, da blir det vel ogsaa naturlig at den som er mest fremtredende av barna, i dette tilfelle vaar soenn, det er lettest aa irritere seg over. (Men jeg vet at det er flere foreldre som er kontaktet, saa jeg haaper andre ogsaa er med paa aa dra lasset i en posetiv retning.)

Egentlig tror jeg at ting vil ordne seg innen kort tid, grunnen er at gutten vaar faktisk er ganske moden og tydeligvis proever saa godt han kan aa foelge vaare raad. Jeg skal ivertfall innroemme at etter disse dagene med tenking og bekymring, skal jeg vaere veldig glad naar froeken kommer og sier at alt har forbedret seg.

Det er vel ganske naturlig at man faar slike panikk tanker om at naa har vi oppdratt skolens versting osv, men jeg kommer ikke til aa slippe ham av syne, jeg kommer til aa foelge med med hauke blikk saa godt det lar seg gjoere i aarene fremover. Om jeg saa maa gaa redusert stilling paa sikt (etter permisjon) for aa faa med meg det som skjer, saa gjoer jeg det. Barna og deres vellfinnende er det viktigste her i livet, og vi maa ofre og det gjoer jeg med glede.