Dørstokkmiila med trening

[AnonymBruker]

Jeg satt lenge i tenkeboksen og mente at treningsenter ikke er noe for meg, sliter med angst og dårlig selvbilde. Men en dag kom jeg meg over det og ringte nærmeste treningsenter og nå forstår jeg ikke hvorfor jeg var så negativ når andre pratet om trening.

For noen år siden drev jeg med aerobics og gikk mye på ski, svømming og ballspill. Men årene gikk og jeg ble i dårlig form, vekta gikk opp.

Nå er heldigvis trening igjen blitt en del av hverdagen. Jeg tenker jeg investerer i egen helse og har fått mer energi, nesten aldri deprimert mer og dagene er blitt bedre.

Men jeg hadde nesten hjernteppe og angst for at treningsenter ikke var noe for meg. Nå ser jeg frem til sommeren, syden, fjellturer og kanskje en fisketur.

Har andre lignende erfaringer og møtt den berømte dørstokkmila?

[2ne2]

Da er du jo i gang! Heia!

Jeg hadde egentlig ikke en bestemt unnskyldning, men når motivasjonen ikke er helt på topp så "trener jeg heller i morgen"....

[AnonymBruker]

Ja, jeg er i gang selv om jeg ofte har lyst å bli hjemme og ikke å trene. Har lært meg at å utsette alt til mandag eller i morn er stigmatiserende i seg selv. Jeg håper ikke at jeg blir en av de som blir passiv og bare er medlem og skryter av at jeg trener på xxx. Men jeg ser på det som en glede selv om det ikke alltid er like morsomt å pakke bagen og gå ut døra.

Når jeg er der, blir jeg ikke avbrutt av telefoner eller har andre unnskyldninger for å utsette å trene. Jeg satt og tenkte over livet mitt, var mye deprimert. Både pga vekt og dårlig form. Da bestemte jeg at jeg må gjøre noe og tok et valg. Paradoksalt har jeg fått noen ufine kommentarer fra min søster (hun er slank), men jeg var forberedt og ba foreldene mine ikke si noe før jeg selv fortalte det. Hun kom med reklame fra et senter og sa at det virker helt dumt, se på de bildene, alle smiler.

Men sånn er det ikke, det er bare reklame sa jeg.

Det er litt dumt at man må forsvare seg, men heldigvis har jeg opplevd at de fleste er positive og det styrker følelsen av at jeg har tatt et riktig valg.

Men jeg går jo ikke rundt og misjonerer om trening. Grunnen til at jeg startet tråden, var at jeg i utgangspunktet trodde at det ikke var noe for meg å trene på et treningsenter. Før har jeg trent mye hjemme etter treningsvideo, men ikke de siste årene. Motivasjonen var ikke der og jeg slet med depresjoner. Trening er ikke nøkkelen til alt, men det er en god begynnelse.

[AnonymBruker]

Selv om jeg jogger 3/4 ganger i uken så er det jo menneskelig å heller noen ganger ville sitte på sofaen og slappe av.

Det som gjør at jeg kommer meg ut av døra er det at jeg vet at når jeg først er ute, og kommer hjem igjen etter løpeturen, så angrer jeg aldri, og jeg føler meg utrolig bra.

Jeg vet at de flete unnskyldninger ikke er verdt det.