Føler meg så utilstrekkelig i alenemortilværelsen

[Karry]

Jeg har vært separert/skilt nå i 1,5 år. Vi bor nærme hverandre, har våre to barn på 6 og 10 år 50%, og jeg og min X samarbeider svært godt.

Jeg synes alt lå an til å gå veldig bra, jeg har skilte foreldre selv og visste endel om hva jeg kunne forvente for å si det sånn.

Men nå kjenner jeg at jeg i økende grad bare er så utrolig sliten, og jeg føler meg så himla utilstrekkelig. Og akkurat det er en nokså ny følelse. Før har jeg lent meg på at jeg gjør så godt jeg kan, men det siste halvåret har jeg følt at jeg ikke strekker til som mor, som arbeidstaker eller for meg selv. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, og kan annenhver uke konsentrere meg om meg selv og jobb og har ingen grunn til å klage. Men ubalansen i seg selv med annenhver uke er så lite optimal. Jeg er nøye på å ikke delta i jobbarrangement eller sosiale ting de ukene jeg har barna, det skal svært mye til for at jeg har barnevakt.

Barna bakser fortsatt mye med skilsmissen, det regner jeg med de vil fortsette med sikkert i flere år, men jeg tar meg tid til å snakke og forklare det jeg kan. Barnas, dvs eldstemanns, aktiviteter krever mye kjøring 3 ganger i uka og yngstemann blir gjerne med på lasset fordi hun ikke vil vente alene hjemme, jeg skal følge med på alt, håndtere mobbing på skolen, sosialisering av en førsteklassing. Jeg strekker meg langt for å finne på hyggelige ting med ungene, aktiviteter i helgene osv. Jeg går med en konstant følelsen av at ungene ikke får meg nok. Uansett hvor mye jeg gir og er så er det ikke nok. Legging kommer svært ofte for seint igang, og det blir lett da konflikt og gnisninger som ekskalerer. Eldstemann er rolig og sindig, yngste er mester i å bygge opp til konflikt. Jeg har oftere søvnproblemer enn tidligere, sikkert også fordi jeg er alene og det ikke er noen der å kommunisere tankene til. Jeg blir jo mye alene som voksen de ukene jeg har barna. Å sette meg ned og skravle i telefonen på kveldstid skjer nærmest ikke fordi jeg ikke orker, jeg har prøvd noen få ganger å ha en venninne eller to på besøk på kvelden, men det har jeg helt sluttet med fordi ungene ikke roer seg da. De føler seg skjøvet til side og vil delta i selskapet selv om det er godt over deres leggetid.

Jeg har også en jobb som jeg er glad i, men det er en svært krevende og til tider stressende jobb i konsulentbransjen. Det sitter langt inn å skulle velge det bort, for jeg har alltid tenkt at jeg må kunne klare å dytte jobben ned til et levelig nivå fremfor at valget av jobb skal styres av hverdagen ellers. Men nå er jeg sterkt i tvil fordi jeg føler at jeg atferdsmessig ikke klarer å håndtere stressnivået profesjonelt nok eller tilværelsen i sin helhet. Jeg føler jeg gjør så godt jeg kan og snur på de steinene jeg kan, men summen av aktiviteter, krav og forventninger er bare for høy.

Jeg regner med at min situasjon ikke er et hakk bedre enn andres, men kanskje noen der ute har maktet å gjøre noen grep? Jeg kjenner at jeg ikke mestrer godt nok å ha en så asynkron hverdag, og de ukene jeg har barna føler jeg at jeg nærmest mister meg selv. Det er som å svømme under vann og holde pusten i en uke.

[Gjest jomfrua]

Jeg får lyst til å si: Slipp skuldrene ned, trekk pusten dypt.

Det ser ut til meg som om du kaver mer enn nødvendig. At du blir litt skrudd opp av hodet ditt og hva du har av mål og måleparametre. Og i det strever og strever du......det blir liksom litt sånn å stå på samme sted og løpe uten å komme fremover.

Jeg tror at mye av grunnen til at du ikke faller inn i en daglig rytme er at du har barna annenhver uke og derav så opparbeider du deg; en rolig uke, en stress/kav uke.

Kjøring til aktiviteter må du jo gjennomføre. Eller kanskje du kan gjøre deg kjent med andre foreldre og dere kan bytte på å kjøre. På den måten vil du opparbeide deg ett miljø rundt barna også. Og dette miljøet vil du kunne dra nytte av når det gjelder sosiale ting i helger. Be disse folkene på mat i helgene, ta initiativet til felles gjøremål som også vil gi tilføre og ha en verdi for dine barn.

Dette gjorde jeg mye av når barna var små; ba foreldre og barn på mat, tok initiativ til turer i skog og mark. I dette vil du etterhvert også finne ett sosialt nettverk som tilfredsstiller deg.

Det er også fullt lovlig og ikke finne på noe utenfor hjemmet en helg. Jeg arrangerte pysjamasfest med mine barn hver fredag. Da var det på med CD, ballonger og herjing i stua. Dyner i sofaen hvor vi lå i en haug og så på tv sammen. Alt som skulle til var pop-corn og litt brus, sang, tv....

Jeg tror også at dine barn med 2 settinger annenhver uke vil nyte godt av å ikke dra på noe en helg - men bare være hjemme og kjede seg - kanskje kortspill osv.

Så senk skuldrene og legg lista ned på gulvet og tenk primitivt og enkelt - det er like bra!

Lykke til!!

[kamela]

Gjør noen enkle forberedelser til barnas uke hos deg når du er alene.

Vask alt av skittentøy og skift på senger.

Vask og rydd i huset.

Fyll skapene så du ikke må i butikken hver dag.

Planlegg noen middager til barna kommer hjem, f.eks. kan du steke opp noen pakker kjøttdeig så det er enkelt å lage en gryterett eller spaghetti.

Synes kosekveld med film el.l. på en fredag høres veldig lurt ut!

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så veldig uvanlig å være så sliten. Når ungene er små er man kjempesliten, men er fortsatt så "fersk i gamet" at man har en del energi å gå på.

Når man har holdt på i noen år begynner ungene å bli mer store og klarer seg selv. Samtidig har man som mor kjørt med bånn gass i flere år. Man har mindre og mindre og ta av, og til slutt går det meste på autopilot. Så snart et lite avvik kommer, trengs det ekstra energi for både å gi og hente seg inn igjen.

Husk, vær flink til ikke å stille for høye krav til deg selv.

[Gjest En mann]

Du er nok vanlig .

Er både mødre og fedre som føler seg slik.

Det er ikke lett å være menneske,en kan prøve den som vil.

Manges tiller for store krav til seg slev, renhold, middag, og ellers det daglige.

Ingen har tatt sakde av noen lodotter som ligger der.

Håper du kommer på bedre tanker.

[Karry]

Takk for svar! Det er nok riktig at det er fort gjort å sette høye krav til seg selv, samtidig så er det litt diffust hva det egentlig betyr.... og på en måte ikke jeg som setter kravene om at det må lages en middag, at leksene må på sett og vis følges opp- iallefall at det blir gjort, diverse treninger skal deltas på (selv om man ikke trenger være religiøs i forhold til det heller), tenner skal pusses og det er greit om noen klær er rene....

Jeg har et svært godt forhold til mine hybelkaniner, det er faktisk sånn at vi hilser på hverandre hver dag :-)

Men det er sant at det går an å legge litt bedre til rette de ukene jeg ikke har barna, og det er viktig å holde fast på rutiner. Det er når de begynner å skli ut at hele døgnet og alt bare begynner å flyte og leve sitt eget liv....

Og lurt å være sosialt smart ift andre barnefamilier. I helgene vel og merke, i ukedagene blir det bare rot har jeg erfart.

....snart vår....

[Gjest Krizzy]

En fra en alenemor til en annen!

[nickless]

Sender deg en valentin klem jeg også , er selv småbarns mor,men er gift og har derfor ikke de samme utfordringene som deg. Hverdagen med jobb og barn er hektisk,og jeg håper du klarer å senke skuldrene en gang i blandt,gå dere en tur sammen,bli enig med far om felles legge rutiner som dere holder på, og som nevnt over,kan du finne en å samarbeide med om henting og bringing til aktiviteter er det jo topp! Lad opp den uken barna er hos far,da trenger du egen tid og tid til venner. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Kanskje du setter litt ekstra høye krav til hva du skal/synes du kan få til fordi du på en måte presser mest mulig inn i annenhver uke? Slik at sammenlikningsgrunnlaget blir litt urealistisk?

[AnonymBruker]

Første bud er å få minstemann i seng til normal tid, uten tull og tøys! Synes du skal fokusere på det først og fremst. Det er viktig å få alenetid på kvelden der du kan ta igjen husarbeid, forberede neste dag eller bare slappe av og hvile/ sove.

Jeg har vært alenemor i 14 år, og barna har aldri hatt mer enn vanlig samvær med far. Det er knalltøft, men det er også litt hva du gjør det til og hvilke krav du stiller til deg selv. Vær streng med minstejenta ang. leggetid og få det inn i rutine. Det er faktisk du som er den voksne og du som bestemmer. Ikke la dårlig samvittighet få deg til å skjemme bort barna ved å la dem få lov til ting de ellers ikke ville fått lov til. Det er lett å havne i den fella, og det vil du få svi for senere...