Redd for at foreldre ikke skal bli glad for forlovelsen!

[marikatt]

Jeg har forlovet meg, og snart kommer tiden der jeg må dele nyheten med mine foreldre. Jeg er nå 21 og han er 24, vi er 23 og 26 år når vi gifter oss i desember 2012. Vi er kjempe lykkelige og gleder oss masse til å dele nyheten med alle, men foreldrene mine er generellt negative og bekymrede mennesker. Det at jeg er minste jenta dems og så ung kommer til å komplisere det. Problemet er at deres velsignelse betyr så utrolig mye for meg!

Det er mitt liv og min avgjørelse og jeg er sikker, bekymrer jeg meg unødig?

Har dere noen erfaringer å dele fra da dere fortalte nyheten til deres foreldre?

[Anglofil]

Vi forlovet oss etter to måneder sammen, jeg var da 21 (fylte 22) og han hadde nettopp fylt 24 år. Mine foreldre ble kjempeglade, men de forlovet og giftet seg raskt selv. Foreldrene til samboer ble glade, og vi fikk aldri inntrykk av de ikke likte det. Om de ikke likte det så holdt de det for seg selv, og det synes jeg også er bra.

Mvh Yvonne

[FruN]

Jeg var veldig bekymret for å fortelle mine foreldre om vår forlovelse! Vi hadde vært sammen i en måned, og de er ofte ganske "sosialt korrekte", så jeg regna med en lekse om at det var alt for tidlig, at vi bare var over hodet forelska og ikke tenkte klart etc.

Men de la merke til ringen til min kjære før vi fikk sagt noe, og responsen var bare positiv!

Det skal riktignok sies vi hadde kjent hverandre i halvannet års tid da, før vi ble sammen.

[Stinelin]

Svigermor: Stort smil, gråt og gratulasjon.

Svigerfar: Stort smil, gratulasjon, spratt opp og fant noe å skåle med.

Min mor: "Alt nå?! Er ikke det alt for tidlig? Etter bare 2år..?!

Min far: Stort smil, gratulasjon, og klapp på skuldra til kjæresten min for en god avgjørelse ;-)

Og alle ville se ringen selvsagt. (Min mor med skeptisk mine dog)

[Lachesis]

Svigerforeldrene mine så ringen og begynte straks å planlegge en middag i vår "ære" De ble kjempeglade.

Tante hylte "åh,endelig, da blir det snart unger, hurra!"

Pappa sa "men du "Ola" (forloveden min) Er du sikker på at du vil dette da? Har du ikke fått med deg hvor morragretten hu er?"

Og sist men ikke minst: "Besta, vi har forlovet oss" Bestemor: Ja selvfølgelig har dere gjort det, jeg har da sett ringen for et kvarter siden, jeg begynte å lure på om dere hadde tenkt å si no eller om jeg skulle leke gjetteleken, Åh, dette skulle moren din ha sett, hu hadde grini seg ihjel over all romantikken, skal dere ha mere lapskaus?"

[Jinx82]

Svigerforeldrene mine så ringen og begynte straks å planlegge en middag i vår "ære" De ble kjempeglade.

Tante hylte "åh,endelig, da blir det snart unger, hurra!"

Pappa sa "men du "Ola" (forloveden min) Er du sikker på at du vil dette da? Har du ikke fått med deg hvor morragretten hu er?"

Og sist men ikke minst: "Besta, vi har forlovet oss" Bestemor: Ja selvfølgelig har dere gjort det, jeg har da sett ringen for et kvarter siden, jeg begynte å lure på om dere hadde tenkt å si no eller om jeg skulle leke gjetteleken, Åh, dette skulle moren din ha sett, hu hadde grini seg ihjel over all romantikken, skal dere ha mere lapskaus?"

For ei herlig bestemor du har og humoristisk far

[Rhiannon]

Svigerforeldrene mine så ringen og begynte straks å planlegge en middag i vår "ære" De ble kjempeglade.

Tante hylte "åh,endelig, da blir det snart unger, hurra!"

Pappa sa "men du "Ola" (forloveden min) Er du sikker på at du vil dette da? Har du ikke fått med deg hvor morragretten hu er?"

Og sist men ikke minst: "Besta, vi har forlovet oss" Bestemor: Ja selvfølgelig har dere gjort det, jeg har da sett ringen for et kvarter siden, jeg begynte å lure på om dere hadde tenkt å si no eller om jeg skulle leke gjetteleken, Åh, dette skulle moren din ha sett, hu hadde grini seg ihjel over all romantikken, skal dere ha mere lapskaus?"

"Skal dere ha mere lapskaus"

[Barcelone]

Mine svigerforeldre reagerte med at vi ikke måtte forhaste oss, men jeg tror egentlig ikke de har hatt så veldg store problemer med at vi har giftet oss. Pappa ble overlykkelig!

[AnonymBruker]

Foreldrene mine så ringene uten å si noe til oss, og pappa skulle ut og kjøre, og når han kom hjem hadde han kjøpt med blomster

[AnonymBruker]

Vi hadde satt dato for bryllupet før vi fortalte det. Så det vi sa til foreldrene våre var at vi håpet de ville komme i bryllup den og den datoen

Svigermor sa på spøk at vi burde ta det tidligere på sommeren, siden de hadde "sen" ferie i fjor.

[Mallavallavine]

haha, herlig bestemor!

[Postkasse]

Jeg var 20, han 23. Mine foreldre var ikke det minste overraska, de hadde venta på det lenge:P Hans foreldre derimot, de var nok mer overraska, mannen har flere eldre søsken i langvarige forhold og de forventa kanskje ikke at minstemann skulle være først ute. ...men heldigvis var alle fire foreldre veldig glade! Det samme med resten av slekta, vi koste oss ordentlig med å fortelle folk det.

[Tullepia]

Jeg har forlovet meg, og snart kommer tiden der jeg må dele nyheten med mine foreldre. Jeg er nå 21 og han er 24, vi er 23 og 26 år når vi gifter oss i desember 2012. Vi er kjempe lykkelige og gleder oss masse til å dele nyheten med alle, men foreldrene mine er generellt negative og bekymrede mennesker. Det at jeg er minste jenta dems og så ung kommer til å komplisere det. Problemet er at deres velsignelse betyr så utrolig mye for meg!

Det er mitt liv og min avgjørelse og jeg er sikker, bekymrer jeg meg unødig?

Har dere noen erfaringer å dele fra da dere fortalte nyheten til deres foreldre?

De kommer nok bare til å bli glade. Det finnes ikke en tryggere samlivsform enn ekteskapet. Og man er faktisk ikke for ung når man er 23 år! Du har da vært myndig i fem år og i prinsippet kunnet inngå ekteskap siden du var 16 år!

Hvis familien din kjenner kjæresten din og liker ham, blir de sikkert veldig glade for nyheten. Det finnes knapt noen lykkeligere anledning for en familie. Moren din blir sikkert kjempeglad for å få kjøpe seg en flott kjole og kanskje bidra til festen, for eksempel.

Det går nok så bra så.

[noone]

Skal vi se... min kommende svigermor sa:

"Kan nå det være nødvendig, det kommer jo ikke til å vare likevel."

[Tropic]

Skal vi se... min kommende svigermor sa:

"Kan nå det være nødvendig, det kommer jo ikke til å vare likevel."

Så frekt!!

Håper ikke min svigermor sier noe slikt når den dagen kommer.. (..om den kommer )

[Niennas]

Vi var begge 20 når vi forlovet oss, og hadde vært sammen i 5 måneder. Pappa jobber på nordsjøen, så jeg fikk ikke sagt det direkte til han, men fortalte det til mamma (noe jeg faktisk gruet meg til!). Svaret jeg fikk var: "Oj, har han endelig fridd?". Og hun ble kjempeglad. I frykt for at mamma skulle fortelle det videre til masse folk før hans foreldre fikk vite det, så ringte han de. De ble også glade, og vi fikk masse gode klemmer neste gang vi møttes. Vi forlovet oss i fjor sommer, og skal gifte oss i juni. DVS: Vi er begge snart 22 når vi gifter oss. Vi har bare fått støtte fra alle kanter. De som har vært mest skeptiske har faktisk vært venner, noe som har såret oss litt, men kommet fort over det.

[GrænOrka]

Skal vi se... min kommende svigermor sa:

"Kan nå det være nødvendig, det kommer jo ikke til å vare likevel."

Tuller du?! Frekkeste jeg har hørt! Endra ho syn etter hvert?

[noone]

Tuller du?! Frekkeste jeg har hørt! Endra ho syn etter hvert?

Skal vi se... dette skjedde fr to år siden, men så mista samboeren min jobben så vi måtte avlyse hele greia. Vi tok det opp igjen i januar og gifter oss om 2 uker, men denne gangen fikk jeg ikke vite hva hun sa. Samboeren min sa bare "du vet hvordan hun er", så nei, hun har nok ikke forandret mening.

Det kan jo sies at han har vært gift en gang før, men vi har nå vært samboere i 6 år så det burde jo si litt. Men, sånn er min svigermonster.

[Lulilelu]

Min kjære fridde mens vi var på ferie så med en gang vi kom hjem inviterte vi mamma, pappa og min lillebror på middag. Litt ut i middagen reiste min kjære seg opp og sa "når vi var på ferie så fridde jeg til "navnet mitt" og hun sa ja, så nå skal vi gifte oss". De hoppet opp av stolene, jublet og gav oss mange klemmer. Min far gratulerte min kjære inn i familien og min mor sa "nå kan du begynne å kalle meg mamma". Min bror sa "jess da blir jeg snart onkel"

Vi holdt nyhetene skjult for svigers siden vi skulle besøke de om 2 mnd og ville fortelle det "face to face". Vi samlet hele familien hans på resturant, og igjen litt ut i middagen reiste min kjære seg opp og fortalte de gode nyhetene. Vi fikk mange klemme og gratulasjoner. Moren sa "Det var jaggu på tide, hadde ikke du fridd så hadde jeg gjort det".

[GrænOrka]

Skal vi se... dette skjedde fr to år siden, men så mista samboeren min jobben så vi måtte avlyse hele greia. Vi tok det opp igjen i januar og gifter oss om 2 uker, men denne gangen fikk jeg ikke vite hva hun sa. Samboeren min sa bare "du vet hvordan hun er", så nei, hun har nok ikke forandret mening.

Det kan jo sies at han har vært gift en gang før, men vi har nå vært samboere i 6 år så det burde jo si litt. Men, sånn er min svigermonster.

Jeg synes ikke hun har unnskyldning til å oppføre seg slik selv om sønnen har vært gift før. Synes det er grusom holdning. Uff. Men var vel andre som var glad for nyheten?