Han koser ikke med meg..

[Gjest fortvilet]

Jeg stryker og koser, kysser og nusser, tar på og kjenner, holder og klemmer... men han gjør det ikke like mye tilbake.

For å være ærlig, så gjør han det egentlig nesten aldri.

Så jeg tenkte at hvis jeg sluttet helt med det på han (vanskelig, for jeg er så glad i å kose og klemme) ville han kanskje savne det nok til at han begynte å ta på meg. Men det gjorde han altså ikke..

Jeg har sagt det til han, at jeg trenger mere kjærlighet, men jeg får likssom ikke noe tilbake fra han, føler jeg.

Skal jeg la helt være å kose med han eller fortsette som før?

[Agnes]

Fortsett som før, og spør om han vil kose med deg.

Jeg hadde en hund for mange år siden. Jeg lærte henne opp til å vippe på hånden min når hun ville ha kos (hun stakk snuten under hånden og vippet den opp på hodet sitt). Da fikk hun det, selvfølgelig (hun fikk det ellers også, men jeg ønsket at hunden også skulle "si ifra" når hun ville ha mer).

[Gjest Mia 75]

Jeg tror det lureste for deg er å holde deg unna og være litt kald en periode. Hvis han ikke tar mere initiativ og blir mere kosete innen da, så er han rett og slett ikke interessert i den form for intimitet. Spørsmålet blir da om du orker være i et slikt forhold.

Var sammen med en fyr som var sånn for en tid tilbake. Han kosa aldri med meg. Følte meg nesten spedalsk. Det var skikkelig fælt og jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjøre. Ble veldig usikker av det og deprimert. Til slutt orka jeg ikke mer og det ble slutt. Har i etter tid funnet en utrolig fin gutt som er kjempekos og selvtilliten min har fått seg en boost igjen.

Nei...trekk deg unna en stund, så ser du det an. Hvis det ikke funker så er han ikke noe for deg. Sad but true :-?

[Gyldenløwe]

Redd for at jeg er enig med Mia. Vanskelig å lære opp folk til å bli kosete. Forsøkt det, det var et tapsprosjekt. Så jeg bestemte meg for å gå videre. (Men dette var et ekstremtilfelle. Hun var ikke spes glad i kos, klining eller sex. Så du er sikkert i en litt annen bås. Faktisk, så var det kosen jeg savnet mest ...)

Men du kan få en nettkos av meg, sånn helt vennskaplig!

[Gjest Anonymous]

Dere to passer rett og slett ikke sammen. Hvor lenge har du tenkt å leve med savnet i dette forholdet? Han kommer ikke til å forandre seg, like lite som du kommer til å gjøre det...........Dette ender med frustrasjon, utroskap, eller brudd! Finn deg en annen som passer deg perfekt! :kysse:

[Gjest Anonymous]

Stakkars sistnevnte gjest.

Det er vel ikke noe håp i verden er det vel gjest?

[Gjest Anonymous]

synes også den sistnevnte var litt vel drastisk?!

Det går jo opp og ned også med kos. Kanskje stresser han litt mye for tiden, har mye å tenke på?!

Gutter må få lov til å si nei de også, eller ha dager der de ikke er så kosete. Det har vi også d.

Føler kanskje at dømmer dem litt fort av og til?

Mannen er ikke bare til for å please dama, akkurat som at dama ikke er til for å please mannen.

*liten*

[Summerprincess]

Syns du skal snakke med han om det jeg. At det går innpå deg at han ikke er like kosete som deg. Det vet han i det minste hva du føler. Og han vet hva du trenger.

Det som er viktig er å ta ham som han er også. Det finnes jo gutter som ikke så kosete, noen er mer enn andre. Du har nok vært litt uheldig med ham her kansje. Da han ikke er en kosete gutt. Men om du sier til ham at du trenger mer kos, gir du ham muligheten til å bli flinkere til å kose. Men han skal jo ikke føle seg tvunget til å kose masse heller. Da klarer han ikke å slappe av heller. Dere får finne en gylden middelsvei på dette, møtes på halvveien. Fungerer ikke det, får du bare godta at han er som han er. Dummeste er å begynne å forandre en person. Det er ikke mulig. Men ønsker deg lykke til og jeg føler med deg.

*fra en kosejente *

[Venus]

Jeg syns noen her inne er litt uhøflige mot gjester som sier sin mening, i likhet med oss andre. Har sett tendensen på andre sider også.

Dette minner unektelig om mobbing, og det tar i allefall JEG avstand fra !!!

[Gjest Anonymous]

Han liker ikke kos, du gjør det. Kanskje du må akseptere at det er slik han er? Du kan ikke tvinge/ lære han opp til å kose - dvs. du kan ikke endre han. Mange menn liker mindre kos enn oss kvinner. Take it or leave it.

[la Flaca]

Supertips: "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman!

Boka beskriver at ulike mennesker uttrykker kjærlighet på forskjellige måter; - oppmuntrende ord, kjærtegn, gaver, tjenester osv.

For meg var det en del "selvfølgeligheter" som sto der, men mange kan nok ha stor nytte av å lese den. Ikke alle er like bevisst sine egne og kjærestens behov. (det er faktisk sjelden de matcher!)

Saken er at vi uttrykker kjærlighet på samme måte som vi ønsker å motta den, og selv setter pris på å bli behandlet! Du koser med kjæresten din, og rekner med at han da skal føle seg elsket. Mens han antakeligvis har andre måter å vise deg følelser på, og sikkert andre behov for hvordan han ønsker å motta kjærlighet. Det er ikke dermed sagt at han er mindre glad i deg, dere "snakker" bare forbi hverandre!

Eks: Jeg er ekstremt glad i å gi og få kjærtegn, og ønsker verbale bekreftelser, mens samboern min setter mer pris på at jeg gjør praktiske ting for han. For eksempel blir han blank i øynene og enormt kjærlig når jeg står over grytene på kjøkkenet. Men selv om han mener å vise meg kjærlighet ved å gjøre meg små tjenester tilbake, så er behovene mine helt andre. Det tar vi begge bevisst hensyn til i hverdagen, og på den måten føler begge seg elsket.

[La Guapa]

:D

Jeg koser og koser og koser med mannen min.

Han er i utgangspunktet ingen koseklump, men etter fire år med meg elsker han kosingen.

I begynnelsen tror jeg rett og slett han fikk litt klaustrofobi av mine klemmebehov.

Han sa at de han hadde vært sammen med før ikke hadde vist sin kjærlighet så fysisk.

Han vendte seg rett og slett til mitt behov for fysisk kontakt.

Nå kommer han aldri hjem fra jobb uten å gi meg en laaaang god klem og et kyss eller fem.

For ham er det noe galt om han ikke får "hadet-kosen" sin.

Han er blitt flink til å klappe på meg og vil alltid holde meg i hånden når vi ser på TV.

KLEM PÅ og lykke til!!!

La Guapa :D

[Gjest GreenSky]

Supertips: "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman!

Boka beskriver at ulike mennesker uttrykker kjærlighet på forskjellige måter; - oppmuntrende ord, kjærtegn, gaver, tjenester osv.

For meg var det en del "selvfølgeligheter" som sto der, men mange kan nok ha stor nytte av å lese den. Ikke alle er like bevisst sine egne og kjærestens behov. (det er faktisk sjelden de matcher!)

Saken er at vi uttrykker kjærlighet på samme måte som vi ønsker å motta den, og selv setter pris på å bli behandlet! Du koser med kjæresten din, og rekner med at han da skal føle seg elsket. Mens han antakeligvis har andre måter å vise deg følelser på, og sikkert andre behov for hvordan han ønsker å motta kjærlighet. Det er ikke dermed sagt at han er mindre glad i deg, dere "snakker" bare forbi hverandre!

Eks: Jeg er ekstremt glad i å gi og få kjærtegn, og ønsker verbale bekreftelser, mens samboern min setter mer pris på at jeg gjør praktiske ting for han. For eksempel blir han blank i øynene og enormt kjærlig når jeg står over grytene på kjøkkenet. Men selv om han mener å vise meg kjærlighet ved å gjøre meg små tjenester tilbake, så er behovene mine helt andre. Det tar vi begge bevisst hensyn til i hverdagen, og på den måten føler begge seg elsket.

Det var fint sagt. Enig med deg.

[Factor]

Det er ikke alle som er vant til/ vokst opp med masse kos & klem. Min familie er f. eks. ikke spesielt "flink" til å gi hverandre fysiske kjærtegn. Men vi viser ømhet og omsorg på vår egen lille klønete måte :oops:

Jeg måtte nesten bli "lært opp" til å gi nattakos og hadetklem da jeg traff samboeren min. Selv i dag kan jeg glemme det, men det er aldels ikke vondt ment.

[Tvilling76]

Supertips: "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman!

Helt enig med du. Jeg anbefaler dere begge å lese denne boken (vi hadde faktisk høytlesning... Eller jeg skulle egentlig lese den, men hver gang det var noe jeg kjente meg igjen i - så ville jeg dele det med min mann... ) Jeg har selv nærhet som kjærlighetsspråk, og da min mann gikk til min mor og bad om min hånd - sa han at jeg ikke skulle savne noen ting i livet. Da svarte min mor - bare husk å ta på henne så overlever hun. Det er utrolig, men sant.

Min mann sa så vakkert i sin tale i vårt bryllup at jeg faktisk har klart å gjøre mitt kjærlighetsspråk til hans også. Det har tatt sin tid, men jeg har altså klart det. :D Vår tålmodig. Fortell han hva du føler. Kommunikasjon er ofte nøkkelen i et forhold. Ingen grunn til å flykte uten å ha prøvd.

Lykke til!