AnonymBruker Skrevet 13. februar 2011 #1 Skrevet 13. februar 2011 Hei. Kan noen fortelle meg hva som skjer når en sakkyndig psykolog i regi av barnevernet er inne i en familie for å observere? Hva ser han på/etter? Hvordan skal vi oppføre oss? Skal vi gjøre akkurat som vi pleier ellers, husarbeid og slikt? Hvor lenge er han hjemme hos oss? Har noen erfaringer med dette som de vil dele med meg? Er litt nervøs/spent på hva som venter meg.. Håper på svar fra noen som har vert gjennom dette selv, eller som vet litt om det.. Eller om noen har noen gode tips.. Håper noen kan hjepe meg
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2011 #2 Skrevet 13. februar 2011 Det spørs hva mandatet/ oppgaven til psykologen er. Mandatet/ oppgaven og hva de skal finne ut av får de av barneverntjenesten. Vanligvis der de mye på kontakten mellom barn og foreldre, og lite på hus og praktiske ting. De ser etter om foreldrene ser hva slags behov barna har og om de tilpasser dette i samhandling med barna. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt at jeg var nervøs, at jeg ikke vet hva han ser etter, om han kan forklare litt hva som skal skje og hvordan dere får tilbakemelding om hva han har sett. Be han gjerne komme tilbake ved flere anledninger slik at han får sett dere i flere situasjoner. Uansett, lykke til:)
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2011 #3 Skrevet 13. februar 2011 Takk for svar Noen fler som har noe å bidra med? Blir glad for alle svar
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2011 #4 Skrevet 13. februar 2011 Jeg var i en barnefordelingsak for noen år siden. Første sakkyndige sa jeg var mentalt ustabil fordi jeg begynte å gråte over at far til ungen ville ha henne fast og ikke la meg se henne. Ingen normale ville begynne å gråte slik foran en fremmed. Far fikk tildelt omsorgen mens jeg fikk normal samvær. Jeg anket og denne gangen fikk vi en sakkyndig som mente jeg var mer skikket enn far. Da trakk far saken og gikk med på at jeg fikk hele omsorgen. Merkelig...
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2011 #5 Skrevet 13. februar 2011 Jeg var i en barnefordelingsak for noen år siden. Første sakkyndige sa jeg var mentalt ustabil fordi jeg begynte å gråte over at far til ungen ville ha henne fast og ikke la meg se henne. Ingen normale ville begynne å gråte slik foran en fremmed. Far fikk tildelt omsorgen mens jeg fikk normal samvær. Jeg anket og denne gangen fikk vi en sakkyndig som mente jeg var mer skikket enn far. Da trakk far saken og gikk med på at jeg fikk hele omsorgen. Merkelig... Det er ikke uten grunn at folk frykter barnevernet. Finnes drøssevis med liknende historier, dessverre.
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2011 #6 Skrevet 13. februar 2011 Det er ikke uten grunn at folk frykter barnevernet. Finnes drøssevis med liknende historier, dessverre. Dessverre finnes det så utrolig mange dårlige sakkyndige der ute og det er de samme som jobber med barnevernssaker som med barnefordelingssaker. I barnefordelingssak kom sakkyndige med en rapport som stred mot norsk lov og den ble erklært ugyldig. Vær deg selv og si fra at du er nervøs.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2011 #8 Skrevet 14. februar 2011 Jeg var i en barnefordelingsak for noen år siden. Første sakkyndige sa jeg var mentalt ustabil fordi jeg begynte å gråte over at far til ungen ville ha henne fast og ikke la meg se henne. Ingen normale ville begynne å gråte slik foran en fremmed. Far fikk tildelt omsorgen mens jeg fikk normal samvær. Jeg anket og denne gangen fikk vi en sakkyndig som mente jeg var mer skikket enn far. Da trakk far saken og gikk med på at jeg fikk hele omsorgen. Merkelig... Her var det omvendt. Rett etter jeg mistet min far kom de inn i bildet, og mente det ikke var bra for mine barn at jeg ikke viste følelser - så de mente jeg skulle sitte foran fremmede å gråte hele tiden. De begynte med å skrive en 4.12-sak også, på det grunnlag at jeg var manisk depressiv - men det ble henlagt når de fikk papirer på at jeg er helt frisk psykisk og alltid har vært det (etter å ha betalt selv). Helt utrolig hva de kan få seg til å gjøre
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2011 #9 Skrevet 14. februar 2011 barnevernet har mangen oppgaver.vis det er en psykolg som skal se på dere elller barnet kan det vere at barnet trenger en diargnose eller at dere sliter.barn får (og voksne ) får behandling utifra hvilen diargnose man har.ofte vil barnevernet prøve å tilrettelegge vis det er problemer i heimen.ver positiv da får du som regel best resultat.lykke t.
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2011 #10 Skrevet 14. februar 2011 Det hender seg at saker blir henlagt hos barnevernet uten at dei har kontakta alle dei har mulighet til å snakke med om ei famile også. Og da kan man jo lure på om dei har henlagt saka på riktig grunnlag og om dei kanskje burde ha satt inn tiltak om dei hadde alle opplysningene om familien. Lite resurser i barnevernet kan nok føre til at alt som bør undersøkes ikke blir det.
Gjest gjestine Skrevet 15. februar 2011 #11 Skrevet 15. februar 2011 Hei, de ser nok på samspillet mellom foreldre og barn Prøv å være så avslappet som mulig og ikke vær nervøs selv om det sikkert er lettere sakt enn gjort.. Det som er vanskelig er å vise samspillet fra noe dere normalt sett pleier som er gøy sammen med barna, uten å få det til å se tilgjort ut på en måte... Da jeg var liten var det en sakyndig psykolog som skulle se samspillet mellom mamma og ene lillebroren min.. De satt og spillte et spill noe de ofte gjorde, men psykologen syntes det så tilgjort ut og antok at de ¨bare¨ gjorde det den ene gangen når han kom på besøk..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå