Dere i "høyprestisje"- yrker eller studier...

[Gjest Lola]

Først: ro helt ned. Jeg mener ikke at noen yrker eller studier er bedre enn andre eller bør være høyere ansett. Jeg har bare en del venner innenfor yrker som medisin og juss, som forteller at det er viktig for dem at partner er innenfor samme yrke, da man i så måte har mye mer til felles. Dette fordi feks legeyrket er tid- og energikrevende,og for å ha forståelse for dette, kreves det visstnok en doktorpartner. Videre mener mange av mine bekjente at det er fint og tilfredsstillende å ha noen likesinnede å drøfte yrkesmessige problemstillinger med. Hva sier folket? Er det viktig for dere at partner er i samme yrke?

Jeg og min partner er selv innenfor HELT ulike studier, og selv om alt fungerer fint nå, undres jeg på hvordan det blir når vi kommer ut i arbeidslivet. Vil man føle at noe mangler når man ikke har forståelse for den andres yrkesinteresse? Jeg mener ikke at jeg ikke er interessert i det kjæresten studerer, jeg mener bare at jeg ikke har kunnskaper innenfor dette slik han har, og vi kan således ikke diskutere jobbemnene våre sammen. Han viser interesse for det jeg studerer, men han har heller ikke noen dypere kunnskaper rundt dette. Jeg kjenner jo at det hadde vært veldig fint om vi hadde hatt muligheten til å diskutere forundringer fra jobben med hverandre.

[Gjest Gorgonzola]

Skal man generalisere litt lettvint rundt tema er det fristende å påstå at følgende observasjon medfører stor grad av validitet, som er basert på mine egne erfaringer med foreldre, foreldres venner, egen omgangskrets og venners omgangskrets, slett ikke hele verden med andre ord:

I forhold der begge er yrkesaktive er det både vanlig og ikke minst fornuftig å ha en partner med samme ståsted rent utdanningsmessig. Som TS skriver; "feks legeyrket er tid- og energikrevende,og for å ha forståelse for dette, kreves det visstnok en doktorpartner." det er definitivt et poeng. Et enda viktigere aspekt er dette, sitert fra TS; "det er fint og tilfredsstillende å ha noen likesinnede å drøfte yrkesmessige problemstillinger med." Jeg tror mange er både opptatt av, og fornøyd med, at man i et forhold er på en slags samme frekvens når det gjelder aspekter, utfordringer og gleder på jobben, og jeg tror det er viktigere jo mer akademisk og/eller krevende jobber man har.

Når det er sagt; man trenger neppe ha samme type jobb for å kjenne at ting funker på hjemmebane også som en jobbkatalysator. Tror heller det er viktigere å ha noenlunde samme ståsted, altså at begge har noenlunde samme bagasje med tanke på antall studiepoeng og grad, ikke at de studerer det samme.

[Gjest mann]

Jeg kan se poenget med at man lettere kan diskutere yrkesmessige problemstillinger om man er innen samme bransje, men vil man virkelig snevre inn utvalget av partnere på den måten? For å si det sånn, skulle jeg krevd at hun jobbet innen samme felt som meg, så hadde jeg vel blitt singel resten av livet :gjeiper:

Det er heller ikke så lett å styre hvem man blir forelsket i og kanskje sammen med. Ofte er man da i helt ulike bransjer allerede, eller man treffer hverandre under studietiden og velger helt ulike retninger. Likevel er det mange av studentparene som holder sammen langt inn i voksen alder, og mange av disse er i ulike bransjer.

Og så er det jo et annet aspekt som det ikke er så pk å snakke om: Jeg kan tenke meg at de fleste av disse vennene dine i prestisjestudier er kvinner? For langt de fleste kvinner er det i tillegg til å ha en samtalepartner viktig å ha en partner som er -minst- like høyt oppe på den sosioøknomiske rangstigen, for noen høyere. Dette er jo selvsagt med på å definere preferansene for en drømmepartner. Det er ikke bare jobb og type jobb som spiller inn her, men en godt betalt og høyt ansett jobb når du er mann vil alltid tiltrekke mange partnere.

Personlig syntes jeg det er ganske kvalmt, og bryr meg ikke om hva hun jobber med så lenge hun jobber med det hun har lyst til og bryr seg litt i jobben.

[Gjest *smak*]

Jeg tror at like mennesketyper har bedre sjanse og lykkes i et forhold enn om de har samme yrke...

[Honesty]

Jeg tror også det er noe i den påstanden. Når man kommer til et visst punkt i livet, innser man mer og mer at like barn leker best, og man skal ikke stikke under en stol at ens utdanningsbakgrunn former måten en tenker og analyserer på, og at det derfor gjerne er lettere å føle seg vel sammen med noen som forstår måten man tenker og forholder seg til tilværelsen på. Da jeg ble sammen med mannen min, var han student, så jeg kan vel ikke akkurat si at jeg kjenner meg igjen i det med at man søker en partner høyere oppe på den sosioøkonomiske skalaen enn meg selv. For the record: vi begge har høyere akademisk utdanning (jeg høyere enn ham), innenfor vidt forskjellige fagfelt.

[Gjest Gjest]

Legeyrket blir jo noe spesielt, i og med at det gjerne tar mye TID, noe som krever stor forståelse fra partner. da er det jo helt klart lettere om denne har samme problemstilling selv.

Når det gjelder studier og jobb ellers, trenger det ikke å ha noen betydning mener jeg.

Selv studerer jeg på et relativt høyt nivå (sivilingeniør), mens kjæresten ikke har offisiell utdanning utover videregående. Vil han ta videre utdanning i det han driver med må han utenlands, noe han vurderer etterhvert.

Vi driver med TOTALT ulike ting til daglig, og ingen av oss har annet enn minimale kunnskaper om den andres fagfelt.

Personlig synes jeg det er veldig behagelig... Det blir mye "skoleprat" og stress i løpet av en dag, og det er veldig behagelig å kunne legge vekk alt det når jeg prater med kjæresten. Jeg kan rett og slett ikke obsesse med noe skolerelatert, for han skjønner ikke hva jeg prater om uansett. Det er godt å kunne "legge igjen jobben på jobb" om dere skjønner! Så kan vi ha fri hjemme.

Likedeles kan ikke han ta med jobbproblemer hjem, for jeg fatter ikke bæret av den tekninske biten av problemstillingene hans.

Menneskelige forhold på jobb/skole kan vi jo fremdeles prate om, det er kun den tekniske biten som blir vanskelig. Så vi kan fint fortelle hverandre "hvordan dagen har vært."

Den dagen jeg kommer ut i jobb, kommer arbeidsituasjonene våre til å bli svært ulike. Dette krever selvfølgelig en dose forståelse, men er jo ikke vanskeligere enn det. Dessuten; hadde begge jobbet som han gjør nå, hadde eventuelle unger (eller andre ansvar) blitt umulig. Han er rett og slett avhengig av en partner i 9-4jobb;)

[Gjest Gjest]

Først: ro helt ned. Jeg mener ikke at noen yrker eller studier er bedre enn andre eller bør være høyere ansett. Jeg har bare en del venner innenfor yrker som medisin og juss, som forteller at det er viktig for dem at partner er innenfor samme yrke, da man i så måte har mye mer til felles. Dette fordi feks legeyrket er tid- og energikrevende,og for å ha forståelse for dette, kreves det visstnok en doktorpartner. Videre mener mange av mine bekjente at det er fint og tilfredsstillende å ha noen likesinnede å drøfte yrkesmessige problemstillinger med. Hva sier folket? Er det viktig for dere at partner er i samme yrke?

Jeg og min partner er selv innenfor HELT ulike studier, og selv om alt fungerer fint nå, undres jeg på hvordan det blir når vi kommer ut i arbeidslivet. Vil man føle at noe mangler når man ikke har forståelse for den andres yrkesinteresse? Jeg mener ikke at jeg ikke er interessert i det kjæresten studerer, jeg mener bare at jeg ikke har kunnskaper innenfor dette slik han har, og vi kan således ikke diskutere jobbemnene våre sammen. Han viser interesse for det jeg studerer, men han har heller ikke noen dypere kunnskaper rundt dette. Jeg kjenner jo at det hadde vært veldig fint om vi hadde hatt muligheten til å diskutere forundringer fra jobben med hverandre.

Jeg har to universitetsgrader; ett embetstudium + høyskole. Min kjæreste har kun videregående. Jeg synes han er ypperlig samtalepartner på alle felt, også i jobbsammenheng!

[AnonymBruker]

Jeg har to universitetsgrader; ett embetstudium + høyskole. Min kjæreste har kun videregående. Jeg synes han er ypperlig samtalepartner på alle felt, også i jobbsammenheng!

hva får egentlig en klok kvinne til å gifte seg med en slik taper?

[Cata]

Har vel det som kalles "høyere akademisk utdannelse", men de som jeg har vært sammen med har ikke hatt det. Har ikke hatt noen kommunikasjonsproblemer med dem, men klart....jeg har jo valgt det som kan kalles "oppegående mennesker" selv om de ikke har hatt allverdens formell utdannelse. Finnes masse annet vi kan prate om enn skole/utdannelse og fagfelt.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren er vel innenfor samme felt - teknologi. Men jeg har "bare" en bachelorgrad, han skal ta Ph.D. Jeg både håper og tror at forskjellen i akademisk oppnåelse ikke vil ha noe å si for framtida, men det er definitivt en fordel at vi begge er interessert og har kunnskap om dette feltet. Det er noe som opptar hverdagen til oss begge to, og det er greit å kunne diskutere saker og ting. Først og fremst tror jeg det er viktig å være på et nogenlunde likt nivå intellektuelt - jeg vet om forhold som har gått ad dundas fordi en av dem likte "dype" samtaler som den andre rett og slett ikke klarte å henge med på. Det var selvfølgelig mer enn det som var galt, men å være to forskjellige steder intellektuelt vil nok være vanskelig for begge partene.

[Gjest Carleigh-Ann]

Spiller ingen rolle for meg. Jeg har en jobb innenfor finans og han jeg dater er lastebilsjåfør. Vi har likevel mye å snakke om.Jeg velger ikke partnere ut fra hva slags jobber de har, det viktigste er at de er i jobb.

[Gjest Gjest]

hva får egentlig en klok kvinne til å gifte seg med en slik taper?

Ja, jeg håper også at vi blir gift en dag

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle for meg. Jeg har en jobb innenfor finans og han jeg dater er lastebilsjåfør. Vi har likevel mye å snakke om.Jeg velger ikke partnere ut fra hva slags jobber de har, det viktigste er at de er i jobb.

Betyr det at hvis han er i en ulykke og blir sjuktrygdet i noen år så vil du gå fra han?

[AnonymBruker]

For meg handler det mer om å være på bølgelengde med partneren. Jeg tror jeg generelt vil være mer på bølgelengde med noen med lengre utdannelse, som meg. Men det finnes da noen veldig oppegående mennesker uten utdanning, og hvis jeg fant en slik ville ikke en manglende universitetsgrad vært en deal breaker.

Det at man velger noen innenfor samme fagfelt tror jeg har mer grobunn i at det er slike mennesker man i størst grad omgås, og det er nokså vanlig å finne en partner i studietiden/jobbsammenheng.

Jeg skal bli lege, og klart det hadde vært fint med en kjæreste som hadde samme interesser og litt peiling på hva man holdt på med, men det er ikke essensielt for min del, ser jo også at det ideelle hadde vært å finne en mann med 8-4-jobb mtp på eventuelle fremtidige barn, fremfor en annen lege.

[Gjest nobilian]

hva får egentlig en klok kvinne til å gifte seg med en slik taper?

***

Sånne som deg får meg til å le, på en litt trist måte.

Hadde vært morsomt å prøve en ukes tid hvor alle uten høyere utdanning hadde gått til streik.

Endret 13. februar 2011 av nobilian

[Gjest Gjest]

Jeg har to universitetsgrader; ett embetstudium + høyskole. Min kjæreste har kun videregående. Jeg synes han er ypperlig samtalepartner på alle felt, også i jobbsammenheng!

Kan også legge til: er det noe jeg blir skikkelig kvalm av så er det akademikere som "tror de er noe"..haha.

[AnonymBruker]

Kan også legge til: er det noe jeg blir skikkelig kvalm av så er det akademikere som "tror de er noe"..haha.

minner meg litt om Sheldon og Howard i The Big Bang Theory - Sheldon mobber Howard fordi han "bare" har en mastergrad.

men ja, jeg er helt enig. det gjelder også folk som tror de er bedre enn meg fordi de har en "viktigere" bachelor enn meg, dvs. en bachelor med mer realfag.

[Gjest gutt22]

Like barn leker best er min erfaring. Trenger ikke være akkurat samme utdanning, men en bachelor går ofte best sammen med en bachelor/master. Det går ann å gifte seg med en utdannet/uutdannet partner, men like verdier finner hverandre. Dessuten er det ofte at folk reiser vekk fra hjembygda for å ta utdanning, noe som gjør at mange finner den store kjærligheten andre plasser. Det krever sosiale anntenner.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg studerer juss, og er veldig karriereorientert. Men sambo er sveiser med fagbrev. Jeg kunne aldri vært sammen med en annen jurist/advokat/jusstudent, jeg orker ikke bare snakke juss.

[Gjest Carleigh-Ann]

Betyr det at hvis han er i en ulykke og blir sjuktrygdet i noen år så vil du gå fra han?

Selvfølgelig ikke! Han skal begynne på sivilingeniørstudiet til høsten, så uansett får han seg en bedre jobb etterhvert. Men gidder ikke snakke så mye om jobb på fritiden så det har ikke noe å si for meg hva slags yrke min partner har.