Kjære lille venn ...

[AnonymBruker]

Du ringte på døra her i 11-tida i dag. Du er 9 år, og hadde gått hit i kulda tynnkledd. Du er alltid så blid når du kommer. "Hei, er **** inne? Får jeg komme inn?" Klart du får! Du var her fram til i 15-tida, da du og mitt barn skulle gå til deg. Det tok ikke lang tid før dere var tilbake. Du gikk over to kilometer, og da du kom tilbake, hadde du ikke jakke på. Var det ikke så hyggelig hjemme hos deg? Nå er det mørkt, du er fremdeles her. Vi skal snart kjøre deg hjem, for vi liker ikke tanken på at du er ute i bare hettegenser når det er så kaldt. Men jeg har så vondt av deg, for det burde være noen andre som tenkte på det, ikke _vi_!

Håper resten av kvelden din blir fin, iallfall ...

[Ellevill]

Kanskje det er slike som dere som er de voksenpersonene h*n tenker tilbake på med takknemlighet når han blir voksen.

[Gjest gjest]

Har dere snakket med barnet deres om hvordan det er hjemme hos denne vennen? Og har dere tatt kontakt med læreren?

Det er godt å høre at dere bryr dere, men hva om det må større grep til og ingen gjør noe med det? Jeg har selv tatt kontakt med lærer og barnehagen i to ulike saker, og fått beskjed om at det blir fulgt opp fra deres side også. Håper dere gjør det om det er nødvendig...

[Gjest Blondie65]

Hvis dette er regelen mer enn unntaket ville jeg lagt inn en bekymringsmelding til barnevernet. Spesielt også hvis barnet ikke later til å ha lyst til å gå hjem. Takk og pris for dere som lar barnet bli og ikke stenger h*n ute også.

En bekjent fortalte om et nabobarn som alltid kom til dem om morgenen når moren hadde den nye typen på besøk. Moren mente for ramme alvor at det var min bekjentes oppgave å skysse både sitt eget og dette barnet avsted til skolen slik at hun selv kunne få pult.

[Kaffeavtalen]

Så bar at dere lar h*n få være hos dere da. Men jeg ville nok tatt det opp med f.eks læreren.

[AnonymBruker]

Jeg var ett sånnt barn, det barnet som alle foreldre forsto att ikke hadde det bra hjemme, de alle tok meg inn, ga meg nok litt mer omsorg enn en typisk venninne av barna fikk. Masse mat fikk jeg alltid og, siden jeg var veldig tynn. Men det ingen av de gjorde var og kontakte barnavern eller lærer. Så jeg fikk aldri den hjelpen jeg trengte, fikk aldri en normal barndom.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg blir stadig overraska over tiltaksløsheten til mange av brukerne på kvinneguiden.

Dette barnet trenger to ting:

1) Hjelp, fra voksne. Et barn skal ikke gå ute uten jakke i norsk vinter. Og for at ungen skal få seg en jakke, må noen ta ansvar. Og siden foreldrene ikke gjør det, vil jeg påstå at TS burde gjøre noe mer enn å skrive en liten buhuhistorie på kg.

2) Ord, fra voksne. Hvorfor kan du ikke si noe lignende direkte til ungen, da? Dette er jo formulert som et brev, og jeg tror alle barn har godt av å vite at noen der ute tenker på deres velferd.

[Gjest Blondie65]

Nå er det veldig lett å sitte på et forum og si at dette og hint burde man gjøre. En bekjent har et sånt barn i nabolaget: feil kledd for sesongen, går ute og driver, barnet er "feil alder" for å være ute alene. Vi hadde en diskusjon om hva som burde gjøres da jeg mente at dette var en bekymringsmeldings sak. Privatlivet står sterkt i Norge - vi har ikke lyst å blande oss for mye. Vi MÅ lære oss å blande oss mer.

Det de har gjort er å følge barnet hjem, ringe på og spørre hvorfor barnet går ute uten skikkelig tøy. Bare et skuldertrekk til svar. Her ses situasjonen an litt - samt at det er tatt opp med barnehagen (de har barn i samme barnehage).

[AnonymBruker]

Har dere snakket med barnet deres om hvordan det er hjemme hos denne vennen? Og har dere tatt kontakt med læreren?

Det er godt å høre at dere bryr dere, men hva om det må større grep til og ingen gjør noe med det? Jeg har selv tatt kontakt med lærer og barnehagen i to ulike saker, og fått beskjed om at det blir fulgt opp fra deres side også. Håper dere gjør det om det er nødvendig...

Takk for et godt og ikke bastant svar!

Vi vet at dette barnet er "inne i systemet". På den ene siden vet jo jeg også at det ikke er alltid en kan følge med hva barna har på seg når de går ut (kanskje mor var i dusjen f.eks?), i tillegg var det jo ikke alt for sent i går da vi kjørte ham hjem ... Det som er "problemet" er jo at det vi ser og kan sette fingeren på, er uhåndgripelig i mine øyne. Men vi følger med barnet, og dersom det blir verre, skal vi nok foreta oss mer. Men som sagt, familien har oppfølging, så det kan hende at det bedrer seg på sikt.