Min mann liker ikke oppmerksomheten jeg gir mine katter

[Vizma]

Min mann har nå fått et problem med mine katter. Han liker ikke at jeg gir de oppmerksomhet - jeg tror han aller helst vil ha meg 100% tilgjengelig til enhver tid. Dette har ført til murring om "for mye kattehår" og "tror jeg har allergi", noe jeg tror bare bunner ut i at han føler seg oversett.

Hvordan skal jeg få han til å forstå at det er plass til alle i livet mitt? At katten ligger på fanget mitt mens jeg sitter med han i sofaen er HELT normalt?

Han mener også at jeg har et unormalt forhold til kattene fordi de får gjøre som de vil her hjemme, dvs sove i sofaen, sitte i vinduet på soverommet eller ligge på fanget. Jeg føler meg ikke unormal, men han vil ikke høre når jeg sier at det er slik det er å ha katt.

Jeg trenger råd!!

[Fluffe]

Hvor gammel er han? Høres ut som han trenger en hobby.

[Gjest Lille-pus]

Ingen grunn til å hyperventilere

Det er akkurat slik det er å ha katt /å bli holdt av katt(er)

Helt normalt i et hus med pus.

[AnonymBruker]

Hadde du kattene da du traff din mann? Han er sjalu enkelt og greit. Har selv to katter og har dumpa to menn pga de etter en stund sutra over kattene mine. Forlanga at kattene skulle ut hvis de skulle flytte inn. Jeg har vært alene med de en del år og de taklet ikke at de ville sitte på fanget som de pleier osv. Jeg er enda singel og har pusene mine. Valget i mitt tilfelle var enkelt.

[Aurora M.]

For meg er det iallefall en forutsetning at en mann jeg skal ha et forhold til er glad i katter! Jeg blir ikke glad i en fyr på "den måten" heller jeg om han ikke er dyreelsker (og da spes. puser). Ikke så at han må være oppover ørene forelsket i dem, men at han må respektere dem, like å kose med dem og se det som en fin ting hos meg at jeg tar godt vare på dem. Veien til mitt hjerte går gjennom pusene! Når jeg tenker meg om har jeg faktisk til gode å være sammen med noen som ikke har minst et dyr. Synes han høres barnslig ut. Han burde jo bare se det gode i at du er snill med dyrene dine, for det sier jo ganske mye om et menneske.

[Nuith]

for min del ville jeg hivd ut mannen, hadde ikke orket å ha en kjæreste som ikke var like glad i katter som jeg er.

samboeren min var en smule skeptisk før vi fikk vår for han hadde ingen erfaring med katter, men tok ikke mange dagene før pusen var "babyen" hans og det bare var såvidt han var mer glad i meg enn i henne... heldigvis

[Gjest Thefainter]

Jeg tror du må be han om å vokse opp, bli litt selvstendig. Han må jo være utrolig usikker på seg selv, som blir sjalu på noen katter

[Gjest Airi]

Han mener også at jeg har et unormalt forhold til kattene fordi de får gjøre som de vil her hjemme, dvs sove i sofaen, sitte i vinduet på soverommet eller ligge på fanget. Jeg føler meg ikke unormal, men han vil ikke høre når jeg sier at det er slik det er å ha katt.

Haha, som om katter lar seg dressere - de gjør som de vil uansett, etter min erfaring

[AnonymBruker]

Give him a blowjob and he`ll shut up

Han virker litt sjalu ja. Pass på at du ikke glemmer han helt, så går det nok bra:)

[Vizma]

Ikke glemmer han helt ja... Problemet har IKKE blitt mindre siden jeg skrev innlegget. Heller verre. Nå har han gått så langt som å si at han hater katter.

Og ved å demonstrativt reise seg fra sofaen og forlate rommet hver gang jeg tar på katta mi, gjør han at jeg liker han mindre og mindre!

Han har ved flere anledninger sagt at jeg må velge mellom han og katten (som nå er blitt 1 siden jeg måtte avlive min andre i mars )

Jeg vet veldig godt hva det valget blir, folk som har et problem med katter har et problem med meg.

[Redbull]

Jeg vet veldig godt hva det valget blir, folk som har et problem med katter har et problem med meg.

hahahaha, er du seriøs?! Du kommer til å bli en av disse enslige gamle damene som bor ilag med 14 katter du!

[Nio]

Personlig ville jeg heller bodd med 14 katter som er ubetinget glad i meg enn en mann som har et problem med meg og hater de jeg er glad i.

Håper du finner en løsning på dette TS, høres ut som en veldig trist situasjon.

[Kråkesaks]

At katten ligger på fanget mitt mens jeg sitter med han i sofaen er HELT normalt?

Han mener også at jeg har et unormalt forhold til kattene fordi de får gjøre som de vil her hjemme, dvs sove i sofaen, sitte i vinduet på soverommet eller ligge på fanget. Jeg føler meg ikke unormal, men han vil ikke høre når jeg sier at det er slik det er å ha katt.

Jeg trenger råd!!

Haha, som om katter lar seg dressere - de gjør som de vil uansett, etter min erfaring

Og der kom grunnene til å ikke like katt.

[UnderCover]

Kast ut mannen og kjøp en stor fisk til pusene

[Nio]

Og der kom grunnene til å ikke like katt.

Katter lar seg da dressere til en viss grad? Fatass sitter, blir og gir labb på komando og vi øver på rull rundt. De to andre gjør ikke så mange triks, men de forstår 'nei', 'ned' og 'bli'. Når vi går på tur går alle fint om man ber dem om det.

De er individer, noe også hunder er. Noen gjør som du sier, andre later som de ikke hører deg.

Endret 14. august 2011 av Nio

[AnonymBruker]

Herlighet. Å bli sjalu eller begynne å hate katten min ville vært som om han skulle begynne å misslike øret mitt fordi jeg tok borti det hele tiden.

Takke seg til dyreglade mennesker! Det finnes massevis av dem ts.

[Gjest Lille-pus]

Du hadde katten(e) (eller riktigere sagt: katten(e) hadde deg) før mannen kom inn i bildet ?

Dersom dere bor i ditt og katten(e)s opprinnelig hjem så ville jeg foreslå at han (mannen) får lov til å bo et annet sted en periode mens han tenker seg om.

Han trenger å kjøles ned, og å få hjelp for "eierskapsfølelsen" sin overfor deg.

Her går veien til mitt hjerte via kattene mine, og det betyr at de menn som enten har påstått seg allergiske, eller som har uttrykt misnøye med katt, - ja de har ikke kommet innenfor døren en gang.

Forslag om dømme noen du er glad i til døden, - for å tilfredsstille en annen ? Skulle du gi etter for noe slikt i et svakt øyeblikk, så vil det forfølge deg til verdens ende.