Kollega som har sinnsyk munndiare

[MiniMjau]

Jeg skal jobbe sammen med en yngre kollega en periode nå for å gjennomføre et prosjekt. Kollega er forsåvidt søt og hyggelig, men hun lider av en helt ekstrem munndiare. Hun prater prater prater prater heeeeele tiden og i helt upassende situasjoner om totalt irrelevante og uinteressante ting.

F.eks så kan hun servere historier om bestemoren sin, gårsdagens middag, hvorfor hun ikke er i militæret, perifere tanter, uttøyingen etter gårsdagens trening, sminke hun har bestilt på nett, lager rare grimaser og lyder ja alt mellom himmel og jord mens vi f.eks sitter i samtale med vår overordnede f.eks mens han leter etter noen papirer, eller viser oss noe på dataen som vi skal følge med på, eller når vi sitter på vårt felles kontor og skal lese artikler som krever litt konsentrasjon.

a) Jeg føler at jeg "må" nikke, smile og respondere på alt hun sier, selv om jeg prøver å ikke svare eller oppfordre til mer skravling, på en vennlig måte. Jeg har ikke SAGT noe om at hun må være stille, hvordan kan jeg si/signalisere på en hyggelig måte at hun prater litt vel mye?

b) Jeg er redd for at vår nye overordnede får et dårlig inntrykk av oss to samlet(siden vi jobber så tett sammen), når det er HUN som skravler og tuller. Jeg vil gjerne at sjefen skal skjønne at jeg er interessert og seriøs og at jeg tar prosjektet på alvor. Jeg håper på å kunne hale i land en fast jobb etterhvert.

Det er ikke noe alternativ å omplassere en av oss eller få andre oppgaver, det er vi to som skal gjennomføre dette prosjektet sammen.

Endret 11. februar 2011 av MiniMjau

[Stinkerbell]

Gurimalla, så slitsomt. Her tror jeg rett og slett du må si ifra med veldig store bokstaver, ordentlig og ettertrykkelig. Du har ingenting annet å tape på det enn hennes vennlige innstilling, men den kan bare ikke komme i første rekke.

Jeg ville sagt ifra skikkelig og begrunnet det som du gjør her. En ærlig sak.

[Gjest Spinell]

Dere kan nok ikke "sitte oppå hverandre" hele tiden mens dere jobber med prosjektet. Lag en prosjektplan, del oppgaver dere imellom, avtal faste møter (med avgrenset tid) og bli enige om hva som skal gjøres mellom møtene. Slik sikrer dere framdrift, og du slipper forhåpentligvis for mye forstyrrelser.

Hver gang hun sporer av: snakk om prosjektet. Ikke gi henne positiv respons på utenomsnakk; det genererer bare mer tøys.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg pleier å si ifra ved å si "kan vi ikke snakke om dette i lunsjen i stedet? det passer seg ikke nå" hvis noen irriterer meg med babbel på jobben

De fleste skjønner tegninga med den. Det er verken frekt eller kjipt sagt av deg, så du har ditt på det rene også

edit: noen ganger kan du også si "du, jeg prøver å følge med" eller "du, jeg prøver å jobbe"

Angående upassende samtaleemner er det vel ikke mye du kan gjøre, bortsett fra å vri samtalen over på noe mer passende, gjerne ved å si "ja, det du sier der, minner meg om en gang.." for eksempel.

Endret 11. februar 2011 av Kevlarsjäl

[Gjesten]

Hvis hun prater for mye mens dere leser en artikkel f.eks. kan du kanskje si "unnskyld, men jeg må bare konsentrere meg om denne artikkelen litt, jeg" i en hyggelig tone?

[AnonymBruker]

Etter min mening virker hun ikke så veldig interessert i jobben dere skal gjøre, for hun bør jo skjønne at dere skal gjøre en jobb... Personlig ville jeg ikke vært redd for å sagt ifra, det er jo en del av ditt ansvar som ansatt. På den annen side virker det som om kollegen din liker deg godt, noe som er et godt grunnlag for et vellykket samarbeid. Hvis hun har problemer med å ta initiativ kan du jo for eksempel prøve å "gi" henne oppgaver indirekte og på den måten ta styringen mer selv. ?

[Morea]

Har jobbet med mange sånne. Litt slitsomt.

Nå har jeg en kollega som absloutt gjør jobben sin, men hun har en stemme som skjærer gjennom stein, og snakker høyt og mye. Hun er ikke ny i arbeidslivet.

Hun har kontor overfor SJEFENs kontor. (Han er en sjef som blir bedt på NHOs årsmiddag, Slottet og alt annet, intervjuet på tv..., ingen hvem som helst med andre ord, men en hyggelig fyr som alltid har døren åpen og setter sin ære i å være tilgjengelig uansett hvor på "rangstigen" du er). Når hun snakker så har han nå begynt å smelle døra igjen skikkelig. Flere ganger. Det er hans måte å si fra på. Og hun tar IKKE hintet! Er det mulig??

Hun er lynende intelligent faglig sett, og på mange måter så liker jeg henne veldig godt. Men hun kan stå og snakke om ting som "Å herregud dattra mi dreit så jævlig i bleia idag HA HA HA HA!" eller "Da jeg bodde i Paris så var han fyren etter meg hele tiden og ville ha sex med meg!!"....Volum HØYT. Urgh. Morsomt å høre om over en pils men ikke på jobben. Forsøker også å si fra, men vet ikke helt hvordan...

[Gjest Blondie65]

Jeg har bare en slik kollega og vedkommende er født totalt uten sosiale antenner. Der går kjeften i fri, 1., 2., 3., og 4. gir samt at det som renner ut av gapet er totalt uinteressant for noen i hele verden.

Til å begynne prøvde jeg å hinte om at jeg ønsket ro og fred. Det var sløs med pust. Da jeg begynte å si fra på en direkte måte: "NN jeg har ikke tid til å snakke med deg nå for jeg må fullføre dette" ble det langt bedre. Da tuslet vedkommende videre til nestemanns kontor for å skravle videre. Vi har også forsøkt gjennom vedkommendes leder å få til at man ikke må mase hele tiden, men dessverre er dette en person med gullfisk hukommelse.

Det verste her er lunsjen. Når vedkommende kommer inn for å spise med oss så vet man at lunsjen mest sannsynlig er ødelagt. Vi stopper vedkommende når det blir snakk om arbeidsrelaterte ting. Det forstås. Der og da. Dagen etter er det på'an igjen.

Veldig slitsomt.

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde en gang en annen kollega. Denne brettet ut sexlivet sitt til alle som hørte på. Type: " Å guuuud i dag kan jeg knapt gå altså. Vi holdt på i hele natt". Herrefred ...

[Stinkerbell]

Herregud.

Jeg har også en kollega uten sosiale antenner. Han kan ikke jobben sin, og han passer absolutt ikke til en sånn type jobb. Og han stjeler. Vi sier ifra, også blir han fornærmet og snakker ikke til noen på flere uker, men fortsetter ellers der han slapp.

[AnonymBruker]

Ja, hva gjør man med slike folk?

Har også en sånn person i omgangskretsen. Han skravler HELE tiden og det er ikke interresant det han får liret av seg heller. Alle blir veldig slitne av han.

Har også prøvd alle mulige hint for å få han til å roe seg ned, uten at han skjønner det. Det virker ikke som han har sosiale antennner på samme måte som andre har. Han skjønner ikke når ting passer og når det ikke passer. I tillegg er han litt frekk og tar seg veldig til rette.

Har funnet ut at jeg må si det rett ut snart. Det blir for ille når folk ikke har lyst å komme i selskaper fordi han sliter dem ut med skravlingen sin.

[AnonymBruker]

Vær glad hun ikke er svensk eller lignende. (Jeg elsker svensk, men alle kan ha en dårlig mæle)

Kollegaen var svensk og hørtes alltid skikkelig mælete og nesten lei seg ut :gjeiper: Hun gikk ETTER meg i butikken og jeg holdt på å bli sprø hver gang hun "dregde" på nesten hvert ord som kom ut av munnen hennes:

"Mon jag tyckte inte noget om dom dar fiskkakanan som jag og nilson åt den der kveeeeeeeeldeeen. Dom var så tørra och konstiga! Jag gikk hela dagon med dom dor etterpåtristogleiete stemmen min.