Økonomi og samboerskap

[AnonymBruker]

I fjor flyttet jeg inn i min samboers hus. Vi betaler like mye inn til en felles konto hver mnd, som går til mat, alle felles regninger, samt litt ekstra for felles morro, som utemiddager osv.

Men jeg trenger å lufte litt tanker om rettferdigheten i dette, og trenger litt utenforstående meninger.

Han både tjener mye bedre enn meg og har en langt større buffer, samt ingen lån. Jeg betaler hver mnd billån og studielån,og tjener mye lavere enn ham, og har heller ingen stor buffer ( ca en månedslønn)Han har også rike foreldre som så smått deler ut arv. Jeg flyttet inn i et stort hus, fra en liten leilighet, og utgiftene i dette huset er langt større enn jeg hadde i leiligheten, men jeg tror for hans del så har nok han mindre utgifter på huset etter at jeg flyttet inn. Etter at alt er betalt av felles ting, egen gjeld osv, så har jeg et par 1000 lapper igjen til meg selv, mye mindre enn jeg hadde før. Jeg prøver å spare, men føler jeg har lite å spare av.

Nå skal det sies at han er veldig generøs, kjøper særlig sportsting til meg, ferie osv, men jeg føler det er litt urettferdig fordelt; samtidig som jeg tenker at det er jo min egen skyld at jeg ikke har vært like flink som han med økonomi, selv om jeg klarer meg helt greit. Så derfor håper jeg noen kan komme med noen råd til meg her; er det jeg som sutrer eller er dette litt urettferdig fordelt?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å flytte til ekssamboers hus som var dobbelt så stort som mitt. Han fikk noen å dele utgiftene med og jeg opplevde at en del utgifter faktisk ikke gikk ned. Jeg måtte godta hans abonnement på tv-kanaler. Strøm ble akkurat det samme som tidligere. Samme gjaldt vannavgiften. Jeg betalte halvparten av renteutgiftene (minus skattefordel) på hans boliglån. Boligen var nesten fullfinansiert. I tillegg så leide jeg ut egen bolig hvor leieinntektene ikke dekket faktiske utgifter da jeg også måtte skatte av leieinntektene. Han kom godt ut av samboerskapet. Jeg tapte penger hver måned.

[Gjesten]

Jeg mener det eneste som er relevant av opplysningene du gir oss er at dere tjener forskjellig. Mange velger å sette inn penger etter lønn, altså at dere begge setter inn f.eks. 10% av månedslønnen på felleskontoen. Da ville jo du betalt betydelig mindre enn ham. At han har klart å spare penger tidligere, og at du har brukt opp dine, er ikke noe som skal gå ut over ham. Du kan ikke forvente at hans sparekonto skal stilles til disposisjon bare fordi du ikke har en.

[AnonymBruker]

Jeg mener det eneste som er relevant av opplysningene du gir oss er at dere tjener forskjellig. Mange velger å sette inn penger etter lønn, altså at dere begge setter inn f.eks. 10% av månedslønnen på felleskontoen. Da ville jo du betalt betydelig mindre enn ham. At han har klart å spare penger tidligere, og at du har brukt opp dine, er ikke noe som skal gå ut over ham. Du kan ikke forvente at hans sparekonto skal stilles til disposisjon bare fordi du ikke har en.

Forventer ikke at han skal bruke av sine sparepenger på meg,det var ment for å vise ulikhetene i vår økonomi. Men slik det er nå, så kan han, som tjener mye mer enn meg også øke sine sparepenger siden jeg nå dekker 50% av utgiftene og han ergo har mer å rutte med/spare med, mens jeg kommer i motsatt situasjon; siden jeg betaler mye mer enn jeg gjorde i min egen leilighet, har jeg ikke mulighet til å sette noe til side til sparing. jeg setter inn nesten 50% av min lønning til felles konto, vil tippe han setter inn 15-20%.

[AnonymBruker]

For å komme frem til hvor mye vi skal ha på felleskontoen,har vi regnet ut hva vi bruker på alt, samt vi har et godt matbudsjett også har vi delt dette på 2. vi har ikke tatt høyde for hva hver av oss tjener.

[AnonymBruker]

Betaler du masse på en bolig du ikke eier? Håper virkelig jeg har misforstått her...

[vivana]

Betaler du masse på en bolig du ikke eier? Håper virkelig jeg har misforstått her...

jeg synes hun skrev at huset var fullfinansiert, det betyr at han ikke har lån på huset vel? men at hun betaler mye av løpende utgifter, som strøm, TV, internett, forsikring osv.

vi tjener ca. likt, så vi deler alle utgiftene likt. lånet på hus har vi derimot fordelt 60/40, siden jeg hadde mer egen kapital.

[Gjest Lille-pus]

For å komme frem til hvor mye vi skal ha på felleskontoen,har vi regnet ut hva vi bruker på alt, samt vi har et godt matbudsjett også har vi delt dette på 2. vi har ikke tatt høyde for hva hver av oss tjener.

Om dere hadde hatt tilnærmet lik inntekst så hadde det vært den beste og mest rettferdige løsningen, men når innteksforskjellen er stor så er det ganske vanlig (og smart) å praktisere begrept "å yte etter evne".

Hva med å betale inn til felleskontoen etter den %-andel av "familie-inntekten" hver og en av dere har ?

Jeg har vært den med høyest inntekt over lang tid, og ville syntes det av fryktelig ubehagelig at min daværende (som var i full jobb, med helt ok inntekt) skulle hatt mye mindre tilbake på sin konto til privat forbruk forsi alt skulle deles 50/50, og at jeg skulle kost meg med både det ene og andre mens han ikke hadde råd.

[mp84]

nå tjener jeg og samboer ca likt, så vi betaler halvparten hver av utgiftene. Men samboer kommer til å tjene mer enn meg på sikt, og da er det naturlig at vi setter inn en viss prosent av inntekten på felleskonto.. slik at vi sitter igjen me ca like mye.

[ViljaH]

Jeg betalte halvparten av renteutgiftene (minus skattefordel) på hans boliglån. Boligen var nesten fullfinansiert.

Jeg ville vært skeptisk til å betale boliglån når jeg ikke eide part i boligen. Da må man heller prøve å få til en avtale hvor man kjøper seg inn i boligen. Evt. betaler en husleie begge synes er OK, som da boligeier kan bruke mot boliglån hvis han ønsker.

[AnonymBruker]

Jeg ville vært skeptisk til å betale boliglån når jeg ikke eide part i boligen. Da må man heller prøve å få til en avtale hvor man kjøper seg inn i boligen. Evt. betaler en husleie begge synes er OK, som da boligeier kan bruke mot boliglån hvis han ønsker.

Brukeren du siterte betalte jo ikke boliglånet, men sin del av renteutgiftene, som kan sammenlignes med husleie ellers. Hadde h*n betalt en del av avdraget, hadde det vært noe annet, da kan man snakke om å betale ned på noe man ikke eier selv. Men renteutgifter kommer jo heller ikke boligeier til gode senere, det er derfor mange holder avdragsdelen utenfor og deler netto renteutgifter etter skattefradrag seg imellom.

[Gjest Belle Gunnes]

Er det ikke vanlig å lage en samboerkontrakt? Og gjøre dette via sin bank? Da burde det jo vært regulert riktig.

Jeg hadde nå ihvertfall ikke gått inn i et samboerskap uten kontrakt.

[Anglofil]

Personlig synes jeg det mest rettferdige er når man betaler etter evne, for meg virker det absurd at den ene parten skal kunne leve herrens glade dager mens den andre parten omtrent må låne penger av sin kjæreste for å i det hele tatt få det til å gå rundt. Nå mener jeg ikke at man skal ta av egne sparepenger nødvendigvis for å fø sin egen kjæreste, men jeg synes man bør kanskje fordele utgiftene annerledes.

I vårt forhold tjener jeg ganske mye mer enn min partner. Vi deler regningene likt, men det er fordi det jeg tjener mer enn ham går til en fellessparekonto for oss begge, som igjen går til hus, bryllup og bryllupsreise, ergo har jeg egentlig like mye å rutte med som ham. Jeg tar derimot en større del av utgiftene når jeg ikke sparer like mye som nå, for meg er det en selvfølge.

Mvh Yvonne

Endret 13. februar 2011 av Yvonne