Har ingenting jeg skulle sagt, bare stille opp når det trengs..

[Gjest Karoline- stemor]

Samboer har en datter på fem og vi har en liten en som jeg er hjemme med i permisjon. Innad i hjemmet fungerer familien vår veldig fint, stedatter forholder seg likt til meg og far. Har vært i livet hennes så lenge hun kan huske.

Samarbeidet med moren til jenta fungerer greit, det vil si at jeg ikke skal blande meg mer enn nødvendig. Hun har gjort det helt klart (for meg) at jeg bare er samboeren til pappaen og ikke trenger å være med på aktiviteter, forestillinger, bursdager og slike ting. og det er forsåvidt greit nok for meg. Men om det er noe både mor og samboeren min skal, forventes det at jeg stiller opp. Hvis stedatter er hos oss, så gjør jeg selvsagt det om det passer (gjør som regel det). men når stedatter er hos mor, og ikke far har anledning til å hjelpe til, så ser ikke jeg det som mitt ansvar å hjelpe til.

Eksempler fra siste måneden:

- Det er mors uke, men hun vil gjerne på trening. Samboern er bortreist med jobb, og har ikke anledning til å ha datteren. Jeg har tenkt meg på trilletur med minsten. Mor mener da at stedatter kan være med meg på tur, eller aller helst at jeg skal være hjemme med stedatter mens hun er på trening.

- Det er mors uke, hun ringer til samboern og lurer på om han har anledning til å være hjemme med spysykt barn. han må på et møte og har ikke mulighet til å være hjemme. Da forventer både mor og samboer at stedatter kan være hjemme hos meg siden jeg er i permisjon. Jeg er ikke interressert i at verken jeg eller babyen skal bli smittet, og sier nei. Da mener både mor og samboeren min at jeg er vrang.

- Planleggingsdag i barnehagen. mor og samboern min skal på jobb, og både mor og samboern min forventer at stedatter kan være hjemme hos meg den dagen. Hun avtaler med samboern min (som sier ja, uten å spørre meg), å levere stedatter til barnehagetid hjemme hos oss. Så da er det bare for meg å kansellere de avtalene jeg hadde laget den dagen..

- Samboern min sier ja til ekstra samværshelger rett som det er, selv om han har planer. og hvem skal passe dattera da, jo jeg er nå hjemme uansett med minsten.

Jeg har tatt opp dette kanskje 100 ganger med samboeren min, og han skjønner ikke problemet. Han vil jo gjerne ha datteren sin mest mulig her hos oss, og regner med at jeg slipper det jeg har i hendene hvis hun kan komme en dag ekstra (selv om han er på jobb, og knapt ser ho).

[Gjest gjest]

Kjærligheten til en partner er da helt forskjellig fra den man føler overfor barna sine (og at unger kommer først er en selvfølge) og det skulle det da slett ikke være nødvendig å understreke i tide og utide. Så lenge TS ikke har sagt eller gjort noe som antyder at han må velge, så skjønner jeg ikke hvorfor han oppfører seg sånn - jeg hadde tatt en prat med ham, TS, og spurt hvorfor han mener det er nødvendig å presisere dette overfor deg støtt og stadig. Hadde sagt at det føles litt som om han forsøker å gjøre en konkurranse av det og at du ikek er interessert i å være med på det, men at du ønsker å bli sett som kjæreste og ikke noen som skal måles opp mot noe annet.

lurer på hva mennesker med særkullsbarn tenker med... dersom du og pappa´n til barnet har stiftet familie sammen og barnet er en naturlg del av familien burde ikke ex´n til typen din kunne legge restriksjoner på at du ikke skal kunne være med på viktige begivenheter. syns d er feigt av far å ikke jenken ned denne kvinnen. Hvis de regner deg automatisk med når det gjelder å ta ansvaret når de ikke passer for de gjør at det, skulle vært selskrevet at du er med på festligheter og har lik stemme på viktige avgjørelser som betyr noe i din og din manns familie.

forstår frustrasjonen din, du blir uretferdig behandlet!

[AnonymBruker]

Dette er desverre hva som forventes av en stemor. Du skal holde deg i bakgrunnen når det passer mor å stille opp når hun har behov for det. Ganske vanlig tema som ikke forundrer meg.

Det jeg derimot reagerer på er at samboeren din også forventer at du stiller opp så fort det passer for de.

Skjønner selvsagt at han vil ha datteren mest mulig, men det virker som om det er du som har datteren hans.

[Sophie-Ann]

Jeg hadde det på samme måte når jeg var stemor. Jeg satte foten ned og sa nei, det kommer ikke på tale. Jeg var veldig glad i gutten, men ble lei av å bli tatt for gitt. Gutten har jo samvær for å være med pappaen sin, ikke med meg.

Jeg foreslo flere ganger at jeg kunne hente/bringe, ha gutten alene, så det var ikke det at jeg ikke ville.

I dag er jeg blitt alene, og vil ikke ha noe med den nye stemoren til min datter å gjøre. Det er rett og slett alt for sårt enda. Så jeg har gitt beskjed til min eks at jeg vil ha datteren min hvis han ikke kan. Ser ingen grunn til at hun skal være med stemoren sin når far ikke kan. Da kan hun være med meg.

Så du har all min sympati. Du må rett og slett sette foten ned, ellers så kommer de til å overkjøre deg.

[Gjest Mann på 45]

Så jeg har gitt beskjed til min eks at jeg vil ha datteren min hvis han ikke kan. Ser ingen grunn til at hun skal være med stemoren sin når far ikke kan.

Kanskje grunner er at det har du ikke noe med?

[Gjest Gjest]

Jeg synes at du blir fryktelig uretterdig behandlet, og at du er i din fulle rett til å reagere! Ikke gi deg!

[la Flaca]

Er det ikke sånn alle stemødre har det da? Tror det er en del av pakka dessverre.

[Stinkerbell]

Var jeg deg ville jeg gitt klar beskjed om at hvis du skal fungere som en fullverdig foresatt for barnet skal du også være et fullverdig familiemedlem når det kommer til aktiviteter, avslutninger, bursdager osv. Ærlig talt, det går da ikke an å behandle folk på den måten.

[Sophie-Ann]

Kanskje grunner er at det har du ikke noe med?

Jeg ser ingen grunn til at datteren min skal være alene med henne over flere dager når min eks ikke kan. Det er han som har samvær, ikke hun. Tror hun syns det er veldig ok at hun ikke blir belastet med mitt barn når han ikke er der

[AnonymBruker]

Var jeg deg ville jeg gitt klar beskjed om at hvis du skal fungere som en fullverdig foresatt for barnet skal du også være et fullverdig familiemedlem når det kommer til aktiviteter, avslutninger, bursdager osv. Ærlig talt, det går da ikke an å behandle folk på den måten.

Veldig god tanke, men problemet er at dette som ts opplever er hva som er forventet av en stemor. Hun skal være der for barnet, men hun må for all del ikke ha egne meninger eller blande seg.

Er bare å lese alle tråder her om stemødre, da ser man igrunnen hva som er forventet av stemor og hvilke holdninger enkelte her har til stemødre.

Å være stemor er ingen enkel rolle. Man skal oppfylle omverdenens forventninger og krav, men det er ingen som skal vise respekt og omtanke for stemor.

[Pinkee]

Jeg lurer bare på hvorfor du fikk barn med denne mannen? Med det har du jo satt deg selv i en uheldig situasjon.

Men, gjort er gjort, å når du "bare er hjemme" så er jo dette noe som er helt vanlig, da kan man jo gjøre alt det andre ikke kan.

Ta en prat med foreldrene til jenta du, sammen, og forklar hvordan du ser på saken. Mulig det kan hjelpe, men da tror jeg du må snakke i klartekst.

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn alle stemødre har det da? Tror det er en del av pakka dessverre.

Det betyr IKKE at det er greit! Da må pakka forandres. Stemor er stemor, en ansvarlig voksen som er sammen med faren, men det er faren hun har et fast forhold til. IKKE barnevakt for særkullen.

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn alle stemødre har det da? Tror det er en del av pakka dessverre.

Det betyr IKKE at det er greit! Da må pakka forandres. Stemor er stemor, en ansvarlig voksen som er sammen med faren, men det er faren hun har et fast forhold til. IKKE barnevakt for særkullen.

[Gjest jomfrua]

Veldig god tanke, men problemet er at dette som ts opplever er hva som er forventet av en stemor. Hun skal være der for barnet, men hun må for all del ikke ha egne meninger eller blande seg.

Er bare å lese alle tråder her om stemødre, da ser man igrunnen hva som er forventet av stemor og hvilke holdninger enkelte her har til stemødre.

Å være stemor er ingen enkel rolle. Man skal oppfylle omverdenens forventninger og krav, men det er ingen som skal vise respekt og omtanke for stemor.

Hvorfor kan ikke en stemor sette grenser selv?

Om en stemor har disse utfordringene som TS skriver om - så er det jo bare å sette grenser for seg selv. En kan ikke laste andre for det man selv setter seg villig til.

Det blir for dumt å klandre mor og mann for ting man finner seg i. Nei, TS, sett dine grenser der du vil ha dem og ikke klandre andre for at du ikke gjør det

[Gjest gjest]

Det betyr IKKE at det er greit! Da må pakka forandres. Stemor er stemor, en ansvarlig voksen som er sammen med faren, men det er faren hun har et fast forhold til. IKKE barnevakt for særkullen.

Er ikke dette litt selvmotsigende?

OM det er faren dere har et forhold til og ikke skal brukes som barnevakt hvorfor maser dere om at dere ikke får delta på ting?

Når dere velger mann med barn mener jeg at om dere først er hjemme kan dere vel passe særkulls også. Derimot er jeg enig med TS om at det blir helt feil å forvente det under mor sin uke. Jeg gjorde det noen ganger jeg var stemor fordi jeg hadde lyst, og jeg tilbydde meg. Hadde noen forventet det hadde jeg ikke giddet.

[AnonymBruker]

Ts, det er bare du som kan forhindre at du ender opp som barnevakt for den ungen når det er morra sin tid til å ha den. SI NEI. OG MEN DET.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke en stemor sette grenser selv?

Om en stemor har disse utfordringene som TS skriver om - så er det jo bare å sette grenser for seg selv. En kan ikke laste andre for det man selv setter seg villig til.

Det blir for dumt å klandre mor og mann for ting man finner seg i. Nei, TS, sett dine grenser der du vil ha dem og ikke klandre andre for at du ikke gjør det

Selvsagt kan stemor sette grenser selv, men hva tror du hun blir møtt med da? Jo hun blir møtt med en bitter X som nekter far samvær med barnet sitt å da er det selvsagt stemor som er den store stygge ulven.

Det er nok ikke så enkelt som du tror. En stemor skal være en synlig person der det passer inn, mens ellers skal hun være usynlig å holde kjeft. Sånn er bare holdningene til folk.

[AnonymBruker]

Det rare her er jo at moren ikke vil ha stemor til stede under aktiviteter og bursdager, men kan gjerne bruke henne som barnevakt. Jeg hadde nok ikke funnet meg i det.

[AnonymBruker]

Den gangen jeg var stemor så var det samme helvete. Jeg var ung, uerfaren.. Ja, lett bytte for en mor å overkjøre. Det startet med litt pass av ungen i hennes uker, i tillegg en ufordragelig liten gutt som kalte meg ting som kjerring, og hore. Vet ikke hvor poden på 8 hadde lært slike ord. Til slutt endte det opp med at vi måtte ha ham opptil 2 uker i strekk for mor følte seg ikke bra, følte seg ikke vel og ville ikke ha og ditt og datt. Da vi endelig via megler på fam.vernkontoret satte foten ned og fikk samvær på papir på nytt, ble det enda verre. Ikke bare forventet mor at vi skulle ta oss av ungen når det passet, men vi skulle også måtte godta skjellsord kjeft, og lignende morro.

Jeg er så glad jeg er kvitt den gjengen der, far stilte aldri opp for meg, feig og konfliktsky.

[Gjest jomfrua]

Selvsagt kan stemor sette grenser selv, men hva tror du hun blir møtt med da? Jo hun blir møtt med en bitter X som nekter far samvær med barnet sitt å da er det selvsagt stemor som er den store stygge ulven.

Det er nok ikke så enkelt som du tror. En stemor skal være en synlig person der det passer inn, mens ellers skal hun være usynlig å holde kjeft. Sånn er bare holdningene til folk.

Dette ble vel litt mye fantasi?

Dette er en sak mellom stemor og far, som de må avklare og hvor stemor må sette sine grenser for hva hun synes er akseptabelt.