Behov for å klage

[Champagne]

Jeg synes så innmari synd på meg selv i dag, og fikk et lite behov for å sutre.

Jeg ble singel for en uke siden etter mye krangling og en uhyggelig tid men ex'en. Uken har vært fæl, jeg savner han og blir sjalu når jeg vet han ikke er hjemme og lurer på om han er ute med noen andre jenter. Problemet var ikke mine følelser for han eller hans for meg, og jeg klarer ikke skru de følelsene av bare fordi det er slutt. Vi har endel kontakt, men har klart å holde det på et vennskapelig plan. Nå begynner jeg å bli svak for han, tenker på å ligge intil han osv osv. Redd jeg kommer til å gi etter... Vet ikke om jeg vil være singel lengre, har det værre uten enn med han. Er så usikker på om jeg burte ta han tilbake!!! Han driver og hinter om det og flørter med meg, blir litt forvirra.

Også er jeg blakk. Før kunne jeg overleve den siste tiden før penger på han, fikk låne det jeg trengte og kunne spise hos han. Har foreldere jeg kan spørre om penger, men føler at det er på tide å bli voksen og klare meg selv. Er student, så har ikke mye penger i utgangspunktet. Men er litt for flink til å bruke penger, de forsvinner første uken jeg har dem og så er jeg blakk de tre siste ukene i måneden. Likner vel på min far.

I tillegg til dette er jeg alene en lørdags kveld og det gjør det ikke lettere. Er redd for å være alene og føler meg lett ensom.

Hvordan skal jeg klare å ta meg sammen og er det dumt å ta han tilbake?? Vet ikke om jeg elsker han men er vanvittig glad i ham, iallfall. Tenker på han hele tiden.

[Gjest Poirot]

Les innlegget ditt du skrev forrige helg en gang til, du! Lørdager kan være ok uten mann også!