Å reagere negativt når barnet har bæsjet

[AnonymBruker]

Møtte ei venninne og hennes sønn på 1,5 år tidligere i dag. Vi var hjemme hos dem. En mistenksom lukt spedde seg i rommet, og reaksjonen til venninna mi var klar: "Huff, har du bæsjet?? ååååh.." Med en skikkelig oppgitt og irritert stemme var dette reaksjonen gutten fikk. Jeg synes det var en spesiell reaksjon, å skifte bleie på sitt eget barn er vel ikke så pyton. Så begynte jeg å grumble litt, javisst er det et lite barn, men det kan vel påvirke han? Om han får en negativ reaksjon hver gang han skifter bleie? Kan så små barn oppleve skam for noe sånn?

[AnonymBruker]

Små barn gjemmer seg vekk når de skal drite, så de skjønner skam og privatliv forbundet med det. Så ja, de kan nok fort knytte det til en NEGATIV handling ja.

[Harlekin]

Det er ikke særlig gøy å skifte bleie, spesielt ikke på en 1,5-åring som ikke vil være i ro et øyeblikk, og når det er tredje bæsjebleien du har skiftet den dagen. Så det er ikke noe rart at man blir oppgitt av og til. Tror ikke han får negativ reaksjon hver gang, gjør du?

[AnonymBruker]

Det er ikke særlig gøy å skifte bleie, spesielt ikke på en 1,5-åring som ikke vil være i ro et øyeblikk, og når det er tredje bæsjebleien du har skiftet den dagen. Så det er ikke noe rart at man blir oppgitt av og til. Tror ikke han får negativ reaksjon hver gang, gjør du?

I barnehagen jeg jobber i ligger de fleste 1,5 åringene ganske stille på stellebordet, så heldigvis er det ikke alle 1,5 åringer som ikke vil være i ro et øyeblikk. Dessuten er det vel ikke barnets feil om det bæsjer for tredje gang, tviler på at 1,5 åringer er så utspekulerte at de driter på pur f...

[AnonymBruker]

I barnehagen jeg jobber i ligger de fleste 1,5 åringene ganske stille på stellebordet, så heldigvis er det ikke alle 1,5 åringer som ikke vil være i ro et øyeblikk. Dessuten er det vel ikke barnets feil om det bæsjer for tredje gang, tviler på at 1,5 åringer er så utspekulerte at de driter på pur f...

Nei men allikavel så er det akkurat så gøy å skifte bæsjebleien.

[AnonymBruker]

Nei men allikavel så er det akkurat så gøy å skifte bæsjebleien.

Glemte å få med ikke. Hehe

[AnonymBruker]

Det kan jo være ubehagelig for barnet å bli møtt med en slik reaksjon. Hadde det vært greit om grandtante på sykehjemmet ble møtt slik?

[HopelessFear]

Det er jo forskning som viser at barn som blir møtt med en slik reaksjon, oftest påfører seg selv forstoppelse og har minst mulig lyst til å gå på do. Rett og slett fordi det ble sett på som noe negativt fra foreldrenes side.

[Harlekin]

I barnehagen jeg jobber i ligger de fleste 1,5 åringene ganske stille på stellebordet, så heldigvis er det ikke alle 1,5 åringer som ikke vil være i ro et øyeblikk. Dessuten er det vel ikke barnets feil om det bæsjer for tredje gang, tviler på at 1,5 åringer er så utspekulerte at de driter på pur f...

Jeg har vel ikke sagt at det er barnets feil? Selvfølgelig er det ikke det. Det betyr ikke at det blir festligere å skifte bleie

Min 1,5-åring vil ikke ligge på ryggen i det hele tatt, det er det grusomste i verden for henne ...

Det kan jo være ubehagelig for barnet å bli møtt med en slik reaksjon. Hadde det vært greit om grandtante på sykehjemmet ble møtt slik?

Det er jo forskning som viser at barn som blir møtt med en slik reaksjon, oftest påfører seg selv forstoppelse og har minst mulig lyst til å gå på do. Rett og slett fordi det ble sett på som noe negativt fra foreldrenes side.

Altså, jeg synes dere krisemaksimerer noe veldig. Det har jo skjedd bare én gang, i hvert fall som TS har opplevd? Jeg er enig i at det vil være negativt dersom TS' venninne alltid er slik, men det tror jeg ikke.

Jeg kan også finne på sukke "nå igjen?" etter mye bleiestyr, men det betyr ikke at datteren min oppfatter det som noe negativt. Tror ikke hun oppfatter noe i den retning i det hele tatt. Jeg blir dog ikke irritert eller noe, bare oppgitt dersom det skulle skje at vi har kledd på oss full mundur, og så kjenner jeg en umiskjennelig lukt ... det er irriterende, men jeg blir selvsagt ikke sur på grunn av det.

[Ava Mae]

Det er ikke særlig gøy å skifte bleie, spesielt ikke på en 1,5-åring som ikke vil være i ro et øyeblikk, og når det er tredje bæsjebleien du har skiftet den dagen. Så det er ikke noe rart at man blir oppgitt av og til. Tror ikke han får negativ reaksjon hver gang, gjør du?

Spiller ingen rolle. Har man først valgt og sette barn til verden så er bæsjbleier en del av pakka og skal man uffe og akke seg hver gang det skjer så burde man ikke fått barnet i utgangspunktet. Det skal ikke all verdens med forarbeid til for å vite at unger driter i bleia frem til de har lært seg å gå på potte, noe de igjen ikke kommer til å gjøre før man som foreldre lærer dem hvordan. Så med andre ord reagerer man negativt på noe som er det mest naturlige i verden for en 1,5 åring.

[Gjest anonym mann]

Møtte ei venninne og hennes sønn på 1,5 år tidligere i dag. Vi var hjemme hos dem. En mistenksom lukt spedde seg i rommet, og reaksjonen til venninna mi var klar: "Huff, har du bæsjet?? ååååh.." Med en skikkelig oppgitt og irritert stemme var dette reaksjonen gutten fikk. Jeg synes det var en spesiell reaksjon, å skifte bleie på sitt eget barn er vel ikke så pyton. Så begynte jeg å grumble litt, javisst er det et lite barn, men det kan vel påvirke han? Om han får en negativ reaksjon hver gang han skifter bleie? Kan så små barn oppleve skam for noe sånn?

Da jeg var pytteliten fikk jeg sånne reaksjoner.

Jeg husker ennå det sure ansiktet til mamma- selv om jeg var knøtteliten. Jeg aner ikke hvor gammal jeg var, men jeg husker hun ba tante og moren sin om å "bytte på den bæsjeungen for jeg orker ikke"- og at det ble tante som tok meg på badet.

Selv om jeg er voksen husker jeg akkurat det øyeblikket.

Jeg husker også en gang mamma brakk seg når jeg satt på en rød potte og prøvde å klemme ut noe som gjorde grusomt vondt i magen.

Det som skjedde var at jeg sluttet å bæsje som normalt.

Jeg har hatt operasjon i endetarmen som voksen pga sprekker, hemmorider, fissur og andre ting. Det tok flere år før jeg gikk tli lege som ble sjokkert. Legen sa min muskel i endetarmen var overutviklet- sannsynlig av å holde seg i mange dager om gangen.

Pga at jeg ikke kan merke at jeg må på do før magen gjør intenst vondt eller jeg er kvalm av at magen ikke har tømt seg så det er fullt der..

Legen forlangte at jeg måtte byne å pottetrene meg sjøl som 22åring- og sitte på do i mange minutter hver dag etter frokost pga at jeg hadde lært å undertrykke normale reaksjoner.

Pga at jeg lærte som knøtteliten at bæsj var noe ekkelt som man ikke skulle ha ut av seg.

Syns synd på denne ungen. Vet han ikke glemmer det hvis det skjer ofte...Det er bare at når man er 7 år så vet man ikke sjøl hvorfor man ikke vil bæsje, siden barn er for små til å ha kronologisk minne fra før de var 2 år. Man vet bare at bæsj er negativt og at det er best å ikke bæsje.Selv om man kaster opp.Man vet ikke at kvalmen kommer av å ikke bæsje på en hel uke. Så fortsetter man å la vær å bæsje til man en dag får blod ut av rumpa, og legen ber deg trene deg i å merke når du må på do...

(Jeg er bra i dag.Men jeg hater fortsatt alt som har med bæsjing å gjøre.)

[Gjest imli]

Tvilar på at det påverkar ungen, gitt.

Det som seiast om å reagere nagativt på bæsjing/tissing, gjeld ikkje for bleiebarn, men for ungar som har slutta/held på å slutte med bleie. Altså, viss ungen held på å slutte med bleie, skal ein ikkje reagere negativt når ungen gjer i buksa, berre skifte og ikkje seie så mykje, og heller reagere positivt når ungen går på do. Dette er jo større ungar enn ein 1,5-åring, så eg trur nok ikkje det er så farleg, gitt. Snakk om krisemaksimering, ja...

[AnonymBruker]

Altså, jeg synes dere krisemaksimerer noe veldig. Det har jo skjedd bare én gang, i hvert fall som TS har opplevd? Jeg er enig i at det vil være negativt dersom TS' venninne alltid er slik, men det tror jeg ikke.

Jeg kan også finne på sukke "nå igjen?" etter mye bleiestyr, men det betyr ikke at datteren min oppfatter det som noe negativt. Tror ikke hun oppfatter noe i den retning i det hele tatt. Jeg blir dog ikke irritert eller noe, bare oppgitt dersom det skulle skje at vi har kledd på oss full mundur, og så kjenner jeg en umiskjennelig lukt ... det er irriterende, men jeg blir selvsagt ikke sur på grunn av det.

Om du leser innlegget til TS spør hun/han om dette vil påvirke barnet dersom det skjer hver gang. Uansett hvor lite gøy det er å skifte bæsjebleie er det ikke noe å huffe seg over.

[Gjest gjest]

Tvilar på at det påverkar ungen, gitt.

Det som seiast om å reagere nagativt på bæsjing/tissing, gjeld ikkje for bleiebarn, men for ungar som har slutta/held på å slutte med bleie. Altså, viss ungen held på å slutte med bleie, skal ein ikkje reagere negativt når ungen gjer i buksa, berre skifte og ikkje seie så mykje, og heller reagere positivt når ungen går på do. Dette er jo større ungar enn ein 1,5-åring, så eg trur nok ikkje det er så farleg, gitt. Snakk om krisemaksimering, ja...

Det var da veldig bastant.

Sikkert greit for deg at du har klart opptrukne linjer som er gyldige i teorien. Men i det virkelige liv, med barn som er forskjellige, så er det ikke sikkert en teori om hva alle bleiebarn føler er helt riktig.

Barnet har nemlig ikke lest den boka og vet ikke hvordan det er forventent av det å føle fordi det er x antall måneder gammelt og bleiebarn.

Små barn er svamper som lærer hvordan man er menneske ved å se på mamma og alle rundt seg.

Den holdningen barnet møter former jo hvordan barnet blir og hva det føler er normalt og bra.

Men da er det vel sikkert trygt å holde seg til en teoretisk vikelighetsmodell om barns følelser, så man kan føle at man har gjor alt rikig overfor sitt barn...

Dessuten var vel ikke dette snakk om en krise, men en normal kvinne som undret seg på noe hun instingtivt forstod at var helt feil.

[Gjest imli]

Det var da veldig bastant.

Sikkert greit for deg at du har klart opptrukne linjer som er gyldige i teorien. Men i det virkelige liv, med barn som er forskjellige, så er det ikke sikkert en teori om hva alle bleiebarn føler er helt riktig.

Barnet har nemlig ikke lest den boka og vet ikke hvordan det er forventent av det å føle fordi det er x antall måneder gammelt og bleiebarn.

Små barn er svamper som lærer hvordan man er menneske ved å se på mamma og alle rundt seg.

Den holdningen barnet møter former jo hvordan barnet blir og hva det føler er normalt og bra.

Men da er det vel sikkert trygt å holde seg til en teoretisk vikelighetsmodell om barns følelser, så man kan føle at man har gjor alt rikig overfor sitt barn...

Dessuten var vel ikke dette snakk om en krise, men en normal kvinne som undret seg på noe hun instingtivt forstod at var helt feil.

Det eg meinte var vel heller at "regelen" om ikkje å reagere negativt, generelt gjeld for større ungar, ikkje 1,5-åringar. Korleis den enkelte unge reagerar, seier eg ingenting om.

[Gjest gjest]

Det eg meinte var vel heller at "regelen" om ikkje å reagere negativt, generelt gjeld for større ungar, ikkje 1,5-åringar. Korleis den enkelte unge reagerar, seier eg ingenting om.

Min mening er at mora det er snakk om er ei umoden hurpe som presterer å bli sur for at barnet hennes må bæsje som alle andre.

Neste gang hun selv må på toalettet, bør hun få beskjed av familien sin om at sånt ikke er ønskelig siden det er ekkelt for dem.

[Ava Mae]

Tvilar på at det påverkar ungen, gitt.

Det som seiast om å reagere nagativt på bæsjing/tissing, gjeld ikkje for bleiebarn, men for ungar som har slutta/held på å slutte med bleie. Altså, viss ungen held på å slutte med bleie, skal ein ikkje reagere negativt når ungen gjer i buksa, berre skifte og ikkje seie så mykje, og heller reagere positivt når ungen går på do. Dette er jo større ungar enn ein 1,5-åring, så eg trur nok ikkje det er så farleg, gitt. Snakk om krisemaksimering, ja...

Dette spiller heller ingen rolle for poenget er at man gir negativ oppmerksomhet i en situasjon som i utgangspunktet ikke er det og som fortere enn man aner kan bli en negativ situasjon også for barnet, selv om unger i følge deg er av samme ulla og følger utviklingsmessig sett boken og derfor ikke tar skade av det før på lenge enda. På toppen av alt sitter man der som forelder og åkker seg over en situasjon man har plassert seg selv i høyst frivillig, for å oppdra unger er drittarbeid. De driter i buksa, tisser på seg, søler med maten, roter, sutter på dobørsten og kaster opp i senga. Men hvem er det egentlig som satte dem til verden? En annen ting er at når man som foreldre tillater seg å reagere negativt på slike situasjoner raskere enn man tror kan havne i en lei sprial der uffingen går lengre enn kun bæsjebleier. 14 dager etterpå sitter man der å uffer seg over at ungen bruker alt for lang tid på å få i seg grøten eller brødskiva. På den andre siden så ville det kanskje løst problemet med bæsjingen også for en unge som ikke spiser vil jo heller ikke drite i bleia.

[Gjest imli]

Dette spiller heller ingen rolle for poenget er at man gir negativ oppmerksomhet i en situasjon som i utgangspunktet ikke er det og som fortere enn man aner kan bli en negativ situasjon også for barnet, selv om unger i følge deg er av samme ulla og følger utviklingsmessig sett boken og derfor ikke tar skade av det før på lenge enda. På toppen av alt sitter man der som forelder og åkker seg over en situasjon man har plassert seg selv i høyst frivillig, for å oppdra unger er drittarbeid. De driter i buksa, tisser på seg, søler med maten, roter, sutter på dobørsten og kaster opp i senga. Men hvem er det egentlig som satte dem til verden? En annen ting er at når man som foreldre tillater seg å reagere negativt på slike situasjoner raskere enn man tror kan havne i en lei sprial der uffingen går lengre enn kun bæsjebleier. 14 dager etterpå sitter man der å uffer seg over at ungen bruker alt for lang tid på å få i seg grøten eller brødskiva. På den andre siden så ville det kanskje løst problemet med bæsjingen også for en unge som ikke spiser vil jo heller ikke drite i bleia.

Oi da. Kor i all verda har eg skrivi at alle ungar er av same ulla? Se mitt forrige innlegg. Eg har for øvrig heller ikkje skrivi ein dritt (haha) om mi haldning til drittbleier og anna skit. Kan fortelje deg at eg taklar det bra, og ungane bæsjar minst ein gong om dagen, gjerne to, så trur i alle fall ikkje dei held seg, gitt Kom tilbake når du har fått unge sjølv du, då veit du nok litt meir.

[Gjest gjest]

Dette spiller heller ingen rolle for poenget er at man gir negativ oppmerksomhet i en situasjon som i utgangspunktet ikke er det og som fortere enn man aner kan bli en negativ situasjon også for barnet, selv om unger i følge deg er av samme ulla og følger utviklingsmessig sett boken og derfor ikke tar skade av det før på lenge enda. På toppen av alt sitter man der som forelder og åkker seg over en situasjon man har plassert seg selv i høyst frivillig, for å oppdra unger er drittarbeid. De driter i buksa, tisser på seg, søler med maten, roter, sutter på dobørsten og kaster opp i senga.

Når ungen din sutter på dobørsten syns jeg det er på sin plass å si "Huff, har du suttet på dobørsten?Åååh!" Spesiellt med sur og irritert stemme.

Somregel trenger man ikke si det flere ganger, for ungen vil da forstå at det er ekkelt og uønskelig å sutte på dobørsten.

(Man motvirker også oppkast i senga...)

Men det forteller hvor raskt unger tar til seg hvordan man reagerer.

Å gi barnet dårlig samvittighet fordi det trenger å komme på do kvalifiserer til å bli nektet det samme selv. Be mora holde seg fra å bærsje i framtiden.

[Gjest imli]

Gir ein ungen dårleg samvit fordi den må på do viss ein sukkar når ungen har bæsja?

Mange hysteriske folk her inne, altså.