Hvordan vet vi at HAN (evt.HUN) er den rette??

[Gjest Anonymous]

Hva gjør han/hun til den rette ?

Jeg har flere ganger vært usikker på om mitt brudd med min tidligere kjæreste var like lurt. Var han den rette, eller er han fremdeles der ute et sted..

Hadde vært hyggelig å få høre noen (eller mange:)) meninger og synspunkter fra andre medlemmer og gjester her på kvinneguiden.no

[Gjest gloria]

det var forresten jeg, gloria som startet denne debatten.. som forøvrig ikke har fått noe svar enda..hehe..

men jo, dum som jeg var glemte jeg å logge inn før jeg skrev innlegget.

håper folk engasjerer seg litt her!!

[Gjest Anonymous]

For å være ærlig spurte jeg nettopp om det samme. Jeg har rett og slett ikke peiling.

Er livredd for å la noen gå, og angre etterpå.

Hvor godt skal et par passe sammen liksom?

Det må jo ha noe med følelesene å gjøre, at begge føler seg elsket.

At det går an å kommunisere på normalt vis

At begge respekterer hverandre.... osv..

Er jeg helt på villspor?

*liten*

[*Lillian*]

Er livredd for å la noen gå, og angre etterpå.

Mange som føler det sånn tror jeg! Det er vanskellig å vite om noen kan være den rette for hver enkelt. Men er det ikke faktisk bedre å satse og prøve enn å gi opp allerede før man har prøvd?

Javel, kanskje går det rett til h**** men da har man iallfall prøvd og funnet ut at "ok, vi var ikke meant to be"..... Tenk om man ikke prøver og går videre......Så kunne det blitt noe veldig veldig fint og godt....

Det er bedre å angre på det man har gjort enn det man ikke har gjort... Jeg vil heller satse og prøve enn å sitte igjen undrende om "hva som kunne vært"......

Er jeg helt på villspor i forhold til spørsmålet nå?

Lillian

[asterix]

Jeg bare visste det straks jeg traff han, rett og slett. Har ikke vært i tvil siden heller(13 1/2 år). :klem2:

[Gjest gloria]

Skal skrike ut dersom vi beveger oss for langt fra temaet :blunke:

Det er jo litt kjipt da om en går så langt som å gifte seg,men så finner en ut etterpå , at oi, hele ekteskapet gikk visst til helvette fordi vi ikke passet sammen likevel.

Selvfølgelig kan det være smart å satse,men kanskje ikke for mye... jeg vet ikke. Er sikkert litt pyse jeg

[Gjest gloria]

Jeg bare visste det straks jeg traff han' date=' rett og slett. Har ikke vært i tvil siden heller(13 1/2 år). :klem2:[/quote']

....enkelte som har det... :D

[Summerprincess]

Syns det er litt klisje å si at man bare vet når man har møtt den rette.

Klart man merker med en gang om kjemien er der. Viktig utgangspunkt at man liker hverandre først. Så er det man finner ut etter at den største nyforelskelsen har lagt seg om det er kjærlighet eller ikke. Man burde jo også bli godt kjent med hverandre. Men for meg er følelsene alga og omega. Er det som egentlig avgjør alt. At begge to har like sterke følelser for hverandre. At ikke den ene føler mer enn den andre, så det blir likevekt.

Tror heller ikke at det kun finns kun en rett. Tror det er mange man kan passe sammen med og få det til med. Men for meg legger jeg i den rette en mann som jeg ser opp til. En som jeg har respekt for og gjensidig. En mann som er intelligent, snill og som har moral. En mann som elsker meg likeså jeg elsker ham. En som du kan se for deg som far til dine barn, en livsledsager for livet. En sjelevenn..

[*Lillian*]

Skal skrike ut dersom vi beveger oss for langt fra temaet :blunke:

Det er jo litt kjipt da om en går så langt som å gifte seg,men så finner en ut etterpå , at oi, hele ekteskapet gikk visst til helvette fordi vi ikke passet sammen likevel.

Selvfølgelig kan det være smart å satse,men kanskje ikke for mye... jeg vet ikke. Er sikkert litt pyse jeg

Vel.....Vanligvis så finner man ut om forholdet er bra eller ikke før man gifter seg da.... Som regel er det skjær i sjøen som kommer etterhvert når det kommer til skilsmisse og slikt, - med mindre man har giftet seg etter å ha være kjærester i et par måneder da

Jeg mente egentlig at å satse - prøve å være sammen som kjærester så finner man jo ut om man har det fint og trives sammen eller ikke... Så får man finne ut ting etterhvert, liksom..

Lillian

[asterix]

Syns det er litt klisje å si at man bare vet når man har møtt den rette.

Det vil man nødvendigvis synes, helt til man opplever det selv...

[Summerprincess]

Nei, jeg snakker av erfaring. Jeg hadde denne følelsen jeg, men den stemte ikke. Derfor for meg er det klisje.

[Gjest Fighter]

Det handler ikke bare om føleleser, men også om fornuft. Vi forlova oss fordi vi visste at det var riktig. På alle måter.

[Gjest Madley]

Jeg visste det bare jeg...

Har aldri vært noen tvil i mitt hjerte om at dette var den jeg ville være sammen med! vi har krangla og grått og krangla mere. Men jeg bare vet at her har jeg det best..for hvor vil jeg ellers være så heldig å finne noen som holder ut med meg?? hehe

Klisje og klisje?? ja selvfølgelig er det det...som alle fraser man hører om og om igjen..men hvorfor tror dere vi hører dem så ofte da???

Hvis man ikke tror på det..neinei....men jeg gjør nå det da...

det er en følelse..av trygghet og varme og kjærlighet og ekthet og ja visshet...

(klijseer???neeeeida..hehe...)

[Gjest Anonymous]

Men hva er egentlig "kjemi"? Er det å føle bånd og samhørighet, være venner fra første stund? Merker man dette alltid med en gang?

"Kjemien" kan vel også oppstå etterhvert........

Jeg har aldri vært så forelsket i noen som i en jeg stadig hadde "konflikter" med...

[mellom]

Dt spørs hva du mener med å vite. Dukan jo vite noe i dag, som absolutt ikke er sant i morgen. Du kan heller ikke vite hvordan du reagerer på andre ting og hendelser, situasjoner og mennesker. Ingen kan si noe sikkert om noe i framtida - vi kan estimere og tro og håpe og føle for, men ikke vite.

Jeg for min del kjenner og tror og føler for at mannen min og jeg skal være sammen - og det like ofte på tross av, som på grunn av. Men jeg vet jo ikke om vi er skapt for hverandre, eller om vi er sammen om 40 år. Men jeg håper det.

[Skusla]

Å satse på forholdet å se hvordan det går er vel en forutsetning for å finne ut om man passer sammen.

I mitt tilfelle så vet jeg det. Jeg kjenner det i hele kroppen at han jeg er sammen med er den rette for meg.

Jeg får kriblinger i magen av å tenke på han, og vårt liv sammen. Ja, mulig det høres klisje ut, men sånn er det.

Vi deler felles verdier og syn på livet, men vi setter også av tid til egne interesser og slike ting. Syntes det er viktig.

Han er min beste venn, og etter å ha vært i forhold som ikke har fungert før, så ser jeg hva og hvorfor de ikke fungerte.

Jeg tror det er viktig å lære hverandre å kjenne godt før man går til skrittet å gifte seg.. Å i tillegg prøve å bo sammen en stund, for å se om det går. Mange har vel gått i den fellen før, å giftet seg uten å bo sammen først.

Det er da man virkelig ser personen, med alle feil og mangler.. Å kan man elske noen for alt det denne er, da tror jeg man har funnet den rette.... Mulig jeg tar feil, men slik er det hverfall for meg... :D

[la Flaca]

Jeg er en av dem som visste det umiddelbart da vi møttes første gang. Selvfølgelig høres det ut som en klisjè, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har opplevd en så overbevisende fornemmelse. Siden har alt gått på skinner mellom oss. Og ikke en gang i våre heiteste krangler er jeg ikke i tvil om at vi hører sammen, tross alt. Det er rett og slett ubeskrivelig deilig å kjenne, for første gang i sitt liv, at noe er 100% RIKTIG! :D

[Gjest Regndans]

Jeg visste jeg - men så møtte jeg en annen, også visste jeg da og..

Nå vet jeg ikke lenger...

[Gjest Anonymous]

"Jeg visste jeg - men så møtte jeg en annen, også visste jeg da og..

Nå vet jeg ikke lenger..."

morsomt

[Liberta]

Jeg tror det er viktig å være litt realist

For alle er mennesker, selv menn, med feil og mangler. Jeg har iallefall funnet ut at jeg må ta min kjære for den han er. Han har alle utrolig mange flotte kvaliteter, men jeg begynte plutselig å kun fokusere på en ting som jeg syntes var negativt. Dermed var ringen sluttet, jeg så kun den ene tingen. Og gjorde det slutt.

Viktig å være bevissst på hva som er viktig i forholdet. Alle kan jo "vite" masse, men når den sterkeste forelskelsen har gitt seg, kan man sitte igjen..

Hva er viktig? Det er et bedre spørsmål, synes jeg.

- god kommunikasjon

- felles humor

- felles verdigrunnlag

- å være tiltrukket av hverandre

- være på lik "intelligent plattform"

For til syvende og sist er det et valg! Ikke bare følelser liksom.. Og da vet du hva du vil ha og ikke ha!