Allmenn litteraturvitenskap eller engelsk litt.

[Samulita]

Jeg ser at det er svært mange forfattere som har gått litteraturvitenskap, så jeg skjønner at det kan være lurt dersom man vil bli forfatter. Men vil jeg lære noenlunde det samme hvis jeg tar engelsk litt.?

[Zoë Castillo]

Jeg deltok på en veldig interessant gjesteforelesning med Thomas Espedal i fjor, og han var inne på dette.

Han anbefalte alle som likte å skrive, å melde seg opp i et hvilket som helst emne på universitetet, for så å ligge på sofaen og lese skjønnlitteratur i 3 år.

En spirende forfatter vil lære mye av å lese bøker. Fagbøker for å lære om "verden", og dermed ha noe å skrive om, og skjønnlitteratur for å lære om stil, oppbygning, språk, finurligheter etc. Espedal sa at da han var ung og tenkte at han ønsket å bli en god forfatter en gang, brukte han gjerne en måned på en skjønnlitterær bok.

Han leste samme side, samme setning, flere ganger, noterte og analyserte, i det uendelige.

Jeg har gått 1 år på allmenn litteraturvitenskap. Vi leste og analyserte utvalgte tekster fra antikken og fram til i dag, både lyrikk, epikk og dramatikk. Det var veldig spennende og jeg lærte mye om "god" litteratur, men brorparten av pensum var hentet fra før 1500-tallet da.

På engelsk litteratur leser du naturligvis nettopp engelsk litteratur. Du lærer mye om verdenslitteraturen og de store, engelskspråklige forfatterne. Men hvor mye du klarer å overføre til å bruke selv på norsk, er heller usikkert. Jeg går ut fra at du skriver på norsk?

Jeg ville nok ha valgt en annen utdanning som jeg hadde likt å jobbe med, for så å skrive på hobbybasis. Det er jo det det blir for de aller fleste. Hvis du lykkes med debutromanen og faktisk tjener penger, kan du jo droppe den andre jobben. I motsatt fall har du ikke kastet bort 3 år på ALIT for så å IKKE lykkes som forfatter likevel.

Du KAN jo selvfølgelig bruke en bachelor/master fra ALIT i jobbsammenheng også, men her florerer det ikke av jobbtilbud. Da må du i såfall nesten bo i Oslo.

[Samulita]

Jeg skjønner helt klart hva han ville frem til. Definitivt noe å ta med i betraktning.

I dag var jeg hos studieveilder på humanistisk fakultet og jeg tror jeg har bestemt meg for engelsk litt. For meg er det også viktig å velge en studieretning som jeg interesserer meg for og som jeg vet at jeg kan komme meg igjennom (gjerne også med toppkarakterer, som er lettere å oppnå hvis man har en genuin interesse for faget). Så klart kunne jeg ha utdannet meg til sykepleier eller noe annet veldig "fornuftig og praktisk", men det er rett og slett ikke sånn hjernen min fungerer. Jeg MÅ ha lidenskap for å gjøre noe, og da må jeg følge mine egne drømmer (enda så "unorsk" og naivt det er )

[Lipstick]

Så klart kunne jeg ha utdannet meg til sykepleier eller noe annet veldig "fornuftig og praktisk", men det er rett og slett ikke sånn hjernen min fungerer. Jeg MÅ ha lidenskap for å gjøre noe, og da må jeg følge mine egne drømmer (enda så "unorsk" og naivt det er )

Unorskt og naivt - absolutt ikke! Jeg tror det er det smarteste valget du noensinne kommer til å ta.

[Samulita]

Unorskt og naivt - absolutt ikke! Jeg tror det er det smarteste valget du noensinne kommer til å ta.

Jeg er enig!

Grunnen til at jeg formulerte meg slik er fordi det er det jeg vant til å høre når jeg forteller folk om planene mine. Alt de er interessert i å vite er om jeg har tenkt over jobbmulighetene, og de er ikke sene med å "minne meg på" om hvor få som faktisk blir suksessfulle forfattere. Javel, sier jeg da.

Hvor tror de at de suksessfulle forfatterne kommer fra? Jo, fra hardt arbeid og en vilje av stål. De er vanlige mennesker, og de har helt garantert fått høre akkurat det samme utallige ganger.

Og hva skal man ellers ta seg til? Skal man gå imot sine egne instinkter bare fordi det er vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg er enig!

Grunnen til at jeg formulerte meg slik er fordi det er det jeg vant til å høre når jeg forteller folk om planene mine. Alt de er interessert i å vite er om jeg har tenkt over jobbmulighetene, og de er ikke sene med å "minne meg på" om hvor få som faktisk blir suksessfulle forfattere. Javel, sier jeg da.

Hvor tror de at de suksessfulle forfatterne kommer fra? Jo, fra hardt arbeid og en vilje av stål. De er vanlige mennesker, og de har helt garantert fått høre akkurat det samme utallige ganger.

Og hva skal man ellers ta seg til? Skal man gå imot sine egne instinkter bare fordi det er vanskelig?

Good for you.

Helt riktig tenkt. De færreste snubler tilfeldig oppi suksess. Og verden går ikke fremover uten mennesker som våger å være litt "gale" (etter norsk fornuftsmålestokk) og som har en banna-bein målrettet tro på seg selv og sine idéer.

Lykke til!