Noen som ber?

[Soul]

Lurer på om dere ber og hvilket forhold dere har til bønn?

[Gjest Poirot]

Jeg ber en gang i ny og ne, hvis det er noe jeg er takknemlig for, når jeg trenger styrke eller hvis noen jeg kjenner trenger det.

Jeg ber aldri om goder, eks bra karakterer osv. Ber heller om konsentrasjon og pågangsmot.

[Gjest Candyfloss]

Jeg ber i hvert fall hver søndag i kirken, og utover uken når jeg føler for det. Har ingen faste rutiner.

[Pip]

Bøn kan jo vere så mangt... Det kan vere 'småsnakkaing' med Far sånn når det passar... (Viss ein ser/møter nokon ein vil be for, viss ein er i ein situasjon der ein føler ein treng litt styrke, noko ein umiddelbart vil takke for etc.) Bøn kan òg vere meir 'organisert' - anten åleine eller saman med andre. Eg ber nok fleire gonger pr. dag - og bøn ser eg på som ei open linje frå meg til Gud. Eg snakkar med han omdet eg har på hjarta, og dei eg er glade i, om livet mitt...

[Linemor]

jeg ber aldri. ikke hvis jeg er i kirken eller ellers. har alldri bedt til Gud eller noen andre høyere makter. jeg kan ønske og håpe på ting, men jeg ber ikke for det/ om det.

men hvis noen føler for å be så er det bare og be for min skyld.

[Soul]

Må jo nesten svare selv også Jeg ber og syns det er godt, men ber ikke så ofte som jeg skulle ønske/egentlig liker. Det er så fort å glemme i stress og hverdagsmas. Enig med deg Pip i at bønn er så mye. Det trenger ikke være noen lang, høytidelig oppramsing...jeg syns ofte det er lettere å bare "prate" som jeg prater til en venn. Skjønner at det å be kan virke rart for noen, men jeg syns det er deilig å ha en og komme med små og store problemer med og lufte tanker eller takke når jeg er glad.

(Ps. leste akkurat dagboka di Linemor, det var sterk lesning Jeg vil gjerne be for deg hvis jeg får lov, kan ikke skade iallfall? :trøste: )

[Gjest Anonymous]

Jeg ber aldri. Ikke etter at jeg at jeg har blitt voksen.

[Brudulja]

Kan vel telle på en amputert hånd hvor mange ganger jeg har bedt i den senere tid. Men jeg gjorde det faktisk for et par uker siden.

[Gjest Poirot]

Kan vel telle på en amputert hånd hvor mange ganger jeg har bedt i den senere tid. Men jeg gjorde det faktisk for et par uker siden.

Hva ba du om?

[Gjest Shivani]

Nå er ikke jeg kristen eller medlem av noen organisert religion (er motstander.. ). Jeg tror på "alt'et" (taoistisk og gammel indisk verdensbilde), og dette er en universell kraft. Og det hender jeg "snakker" med dette alt'et. Det gjøres på forskjellige måter.

Når det er sagt så tror jeg alle religioner er forskjellige uttrykk for dette alt'et, og jeg kan godt finne på å hedre eller be til en annen religions "gudebilde", f.eks hvis jeg besøker en kirke som turist, er i kirken av andre årsaker etc. Noen annet hadde for meg vært ubekrivelig arrogant ("min gud er bedre enn din"-mentalitet).

[ehu]

Bøn kan jo vere så mangt... Det kan vere 'småsnakkaing' med Far sånn når det passar... (Viss ein ser/møter nokon ein vil be for, viss ein er i ein situasjon der ein føler ein treng litt styrke, noko ein umiddelbart vil takke for etc.) Bøn kan òg vere meir 'organisert' - anten åleine eller saman med andre. Eg ber nok fleire gonger pr. dag - og bøn ser eg på som ei open linje frå meg til Gud. Eg snakkar med han omdet eg har på hjarta, og dei eg er glade i, om livet mitt...

Er nok mye slik jeg har det også. "Småprater" mye med Gud,jeg, om tanker,uro,avgjørelser jeg må ta, om ungene mine, om framtiden, ja, om alt mulig egentlig. Har som regel en lengre stund om dagen hvor jeg tilber og takker, ber for barn,fanilie,venner og andre som har bedt om forbønn( eller noen jeg tror trenger litt hjelp i livet sitt. :D ).

Og ja. jeg tror Gud hører bønn, men noen ganger er han nok ikke enig i at det vi ber om er det beste for oss på lang sikt.. Stoler på at han vet best og har omsorg for meg,jeg!

[Brudulja]

Hva ba du om?

Det var rett etter at bestefaren min døde. Og det var ingen høytydelig bønn, mer "småsnakking" som Pip nevnte.

[Gjest Tex]

"Snakker" med Gud titt og ofte.....

[Dødspingvinen]

Er ikke troende, så jeg har ikke noe behov for å be. Pleier å meditere når jeg må "samle litt styrke".

[Gjest lekebøll]

Er ikke troende, så jeg har ikke noe behov for å be. Pleier å meditere når jeg må "samle litt styrke".

... og hvem er det du får styrken din fra, da?

[smile]

Jeg ber titt og ofte. Det kan bare være før en kjøretur på glatt føre, mens jeg tar oppvasken o.s.v. Har virkelig tro på bønn selv når det gjelder små ting. Synes det er godt å få overlatt litt bekymringer og tanker til Gud.

[Dødspingvinen]

Tror man kan hente like mye styrke fra seg selv, som man kan fra å be.

[Gjest Emera]

Joda, jeg ber jeg. Har fått med meg den vanen hjemmefra.

Jeg snakker om alt mulig, kan be for andre personer, takke for ett eller annet, eller be om noe for egen del.

Og så kan jeg kjefte på Gud. Jeg reagerer sterkt når det skjer fæle ting, særlig med barn. Og da får han så øra flagrer!

Men det er jo et farsforhold vi skal ha, så da får han tåle frustrasjonene mine også! Det nytter jo ikke å skjule det allikevel, han ser jo hva jeg tenker...

[smil]

Bønn kan være en konstant tilstand på en måte. Som om du er sammen med din beste venn bestandig. En trenger jo ikke snakke hele tiden, men en har mulighet til det. Og en må jo lytte også. Hvis en snakker selv hele tiden, slipper jo ikke den andre til...

[Ruby]

Jeg ber faktisk hver eneste kveld før jeg legger meg. Fader vår, noe min mormor lærte meg, og det har fulgt meg gjennom hele livet. Jeg ber også når noen har det vanskelig, for å be for at de kommer seg gjennom en vanskelig stund...