Mine spørsmål ang lavkarbo

[TuridS]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

Endret 8. februar 2011 av TuridS

[Lunete]

Hvis du faktisk har lyst til å lære om dette så anbefaler jeg deg å lese Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg. Der står alt igrunnen veldig greit forklart.

[AnonymBruker]

Les i de to lavkarbo-trådene som det skrives mye i nå, så får du vite det du lurer på.

Jeg orker ikke forsvare lavkarbo lenger, jeg spiser sånn fordi det passer meg best

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk har lyst til å lære om dette så anbefaler jeg deg å lese Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg. Der står alt igrunnen veldig greit forklart.

Det var jo enkle spørsmål ts hadde, så å linke videre virker litt tullete. Hvis du ikke har noen svar selv, kan du jo la være å linke. Alle kan søke opp lavkarbo, men nå var det noen spørsmål som kanskje noen har irl erfaring med.

[AnonymBruker]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

1. Alt av grønnsaker som ikke er rotgrønnsaker. Ingen frukt.

2. Alt mulig av rødt kjøtt er greit. Selv er jeg ikke så veldig glad i rødt kjøtt, men spiser noe Roiastbeef, Parmaskinke, Serranoskinke osv. Kjøttet skal være rent, så pølser og slik drit utgår.

3. Alt av hvitt kjøtt+ fisk er greit. Kjøttet skal være rent. Jeg spiser masse kylling, laks, og annen fisk.

4. Du kan spise så mye egg du vil. Jeg for min del har aldri telt...

5. Ja, du kan spise fløte og bacon. Personlig synes jeg det er begrenset hvor fantastisk godt det er å bælme nedpå med fløte. Er heller ikke kjempefan av bacon, men spiser det kanskje en gang i uka.

6. Baconet stekes i teflonpanne for min del. Det er også greit å steke ting i smør og kaldpressede oljer. Margarin er ikke sundt, så det holder jeg meg unna.

7. Spiser ikke bær.

8. Jeg har ikke levd så lenge på lavkarbo at jeg tror det har gjort noen forskjell for meg personlig. Over lang tid er jo eskimoene det beste eksempelet på lavkarbo kosthold, og de hadde kjempegod helse så lenge de holdt seg til lavkarbo. Omtrendt ingen hjerte- og karsykdommer.

9. Det orker jeg ikke å beskrive i detalj, her får du heller google. Stikkord er grønnsaker til hvert måltid, omeletter, gratinere ting i ovnen, lage grønnsakspurreer, lage rikelig med middag fra bunnen av (ingen halvfabrikata) og bruke rester til frokost/lunsj. Tapas og koldtbord er andre stikkord for hva lavkarbomat kan være. Noen baker spesialbrød/knekkebrød, jeg har foreløpig holdt meg helt unna brød.

[Lunete]

Det var jo enkle spørsmål ts hadde, så å linke videre virker litt tullete. Hvis du ikke har noen svar selv, kan du jo la være å linke. Alle kan søke opp lavkarbo, men nå var det noen spørsmål som kanskje noen har irl erfaring med.

Vel, nå har jeg spist lavkarbo i over 4 år så kan vel si jeg har erfaring med det... Spørsmålene er faktisk ganske omfattene om man skal svare ordentlig på dem. Desutten sier ts selv hun synes dette virker tullete og kan da virke som h*n egentlig er ute etter å finne feil. Jeg har ikke noe behov for å omvende eller overbevise ts om noe og derfor ba jeg h*n om å sjekke ut denne boken. Der står alt godt forklart av en lege og ts vil få svar på alle spørsmål.

[Supera]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

1. Grønnsaker som vokser over jorda. Mais er korn og det spiser jeg ikke. Av frukt er det bare noen få jeg spiser, som f.eks. avocado og tomat.

2. Alt rent kjøtt og kjøttdeig bortsett fra lam. Jeg liker ikke lam. Spekemat er godt så lenge det ikke er lam. Det finnes noen rene pølser som ikke er tilsatt potetstivelse, og kjøper av og til det. Idsøe har noen gode, rene pølser.

3. Alt, gjerne med skinnet på.

4. Tja, det varierer. Men sånn 15-40 egg i uka. Jeg bor på landet, så jeg stikker innom en gård og kjøper noen brett. Ett brett med 30 egg koster 35 kr der jeg kjøper egg. Omelett, eggerøre, eggemelk, hamburgerbrød, kokt egg +++.

5. Spørs jo hva du mener med masse. Å spise bacon til man blir mett er null problem. Fløte (kremfløte selvfølgelig) og andre melkeprodukter opplever mange at bremser vektnedgangen. Men man kan ikke spise bare bacon siden bacon ikke inneholder alle vitaminer og mineraler vi trenger. Men innmat er bra! for eksempel inneholder 100g lammelever sånn ca 75 ganger mer a-vitamin enn 100g norsk gulrot. Og gulrot er noe de påstår er en a-vitaminbombe...

6. Jeg steker som regel baconet i ildfast form i stekeovnen mens jeg dusjer om morgenen. Og så klasker jeg to-tre egg i stekepanna, tilsetter en klatt smøreost (f.eks. baconost), litt gulost og krydder og lager eggerøre på to minutter.

7. Nå om vinteren 0g. Men om sommeren blir det kanskje 500g jordbær i uka og litt bringebær av og til. Jeg er litt sær... Jordbær er det eneste bæret jeg liker... Bringebær liker jeg smaken av, men ikke konsistensen. Men bringebær brukes i hjemmelaget iskrem for eksempel. Jordbær eeelsker jeg. Det blir mye jordbær og fløte om sommeren.

8. Bedre enn på høykarbo. Les denne som jeg skrev i dag.

9. Jeg spiser to eller tre ganger til dagen alt etter hvor store måltidene er. I dag spiste jeg 150 gram bacon og eggerøre laget av to egg, en teskje baconost, 4 skiver gulost, en neve purre og en halv neve gul paprika.

Frokosten ble inntatt ca kl 07:15 og jeg var ikke sulten igjen før 13:30. Da spiste jeg en hjemmelaget hamburger til lunsj:

Hamburgerbrød

0,5 dl sesamfrø uten skall - finmales i blender

0,5 dl revet ost

1 egg

0,5 ts bakepulver

0,5 ss fiberhusk

litt salt

litt ekstra sesamfrø oppå

og hjemmelaget hamburger

Ca 140g kjøttdeig

salt

pepper

egg

og hjemmelaget karridressing

2 ss crème fraîche

karri

salt

pepper

Hadde rapidsalat, løk, agurk og paprika på burgeren.

Til middag/kvelds skal jeg varme noen biter av en svinestek jeg langstekte i leirgryta mi på søndag (mør som bare det) og steke brokkoli, purre og rosenkål og lage fløtestuet spinat til.

Fløtestuet spinat:

Spinat

En god dæsj kremfløte

Noen finhakkede nøtter. Valnøtter, pekannøtter, makademianøtter, paranøtter i skjønn forening. Kanskje bittelitt pinjekjerner også

[bergans]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

Jeg skal gjøre et forsøk på å svre på de uthevete spørsmålene, for der er det jo så mye vranglære ute og går at jeg blir skremt.

Stort inntak av rødt kjøtt, spesielt røkt/grillet/preservert, og mye mettet fett fra animalske kilder har en direkte sammenheng med mage-tarmkreft og hjertekarsykdom. De nye kostholdsrådene har derfor endelig oppdatert retningslinjene (dette med rødt kjøtt har vært kjent en stund), fordi bevismengden sier sitt. Det er ikke anbefalt å spise rødt kjøtt mer enn tre ganger i uka. Bacon blir dermed en versting (noe somnorske svinebønder ikke liker å høre), fordi det rødt og røkt og er fullt av fett.

Mettet fett og transfett finnes i sær i melkeprodukter og kjøtt. Alle tror at transfett er noe som tilsettes, men de finnes naturlig i alle animalske produkter, i varierende grad. Og jo mer man spiser av animalsk fett, jo høyere er inntaket. Når edet gjelder margarin så er reduksjonen av transfettnivået (fra ca 25 % for 40 år siden til under 2 % nå) en av de største årsakene til at færre rammes av hjertekarsykdom. I slik henseende så er transfett mye farligere enn mettet fett, men umettet fett er igjen mye mer gusntig enn mettet fett. Det er i hovedsak tre fettsyrer som er skumle, laurinsyre C12, myritinsyre C14 og palmitinsyre C16. Inntak av disse bør begrenses. Danmark er forørvig et av de første land som nå har innført transfettfri margarin som standard.

Studien til Hu og medarbeidere gir holdepunkter for at et høyt inntak av transfett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer (6). Det er en større sammenheng mellom transfettinntak og hjerte- og karsykdommer enn mellom mettet fett og slike sykdommer (6). Å erstatte 5 energiprosent fra mettet fett med energi fra umettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 42%. Erstatning av 2 energiprosent fra transfett med umettet fett reduserer denne risikoen med 53% (6). Dette viser at transfett gir over dobbelt så høy risiko som mettet fett.

Kilde: Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B. Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1532–6.

Når det gjelder hvor mye fett kostholdet skal bestå av, så er det en annen debatt, men det skal ikke være noe problem å ha et relativt høyt fettinntak så lenge det er primært umettet fett som inntaes. Kosthold som er rikt på MUFAs (monounsaturated fatty acids) er sunt, og da er det heller snakk om riktig balanse ift energiinntak og fibermengde (komplekse karbohydrater). Lever du derimot på fløte og bacon så vil du få problemer, med mindre du jobber fysisk knallhardt ti timer om dagen. Som alle vet så negerer hard trening mye av effektene dårlig mat ellers vil ha på en sedat person.

RESULTS: Compared to butter, administration of CPTRO (cold-pressed turnip oil) was followed by a reduction of total cholesterol by 8% (p < 0.001) and LDL cholesterol by 11% (p < 0.001). The level of oxidized LDL was 16% lower after oil period (p = 0.024).

Kilde: Effects of dietary cold-pressed turnip rapeseed oil and butter on serum lipids, oxidized LDL and arterial elasticity in men with metabolic syndrome. Palomäki A et al Lipids Health Dis. 2010 Dec 1;9:137.

Nå har det seg også slik at FFAs (free fatty acids) har vist seg å spille en stor rolle innen utvikling av insulinresistens, så hvor folk har oppfattet at fett gir null sykdom og eple gir deg alt er for meg uforståelig.

SUMMARY: Increased plasma FFA levels are an important cause of obesity-associated insulin resistance and cardiovascular disease. Therapeutic application of this knowledge is hampered by the lack of readily accessible methods to measure FFA and by the lack of medications to lower plasma FFA levels.

Kilde:Curr Opin Endocrinol Diabetes Obes. 2011 Feb 3. [Epub ahead of print] Obesity, insulin resistance and free fatty acids. Boden et al

[bergans]

Glemte å skrive at melange margarin nå er transfri.

[Supera]

Jeg skal gjøre et forsøk på å svre på de uthevete spørsmålene, for der er det jo så mye vranglære ute og går at jeg blir skremt.

Stort inntak av rødt kjøtt, spesielt røkt/grillet/preservert, og mye mettet fett fra animalske kilder har en direkte sammenheng med mage-tarmkreft og hjertekarsykdom. De nye kostholdsrådene har derfor endelig oppdatert retningslinjene (dette med rødt kjøtt har vært kjent en stund), fordi bevismengden sier sitt. Det er ikke anbefalt å spise rødt kjøtt mer enn tre ganger i uka. Bacon blir dermed en versting (noe somnorske svinebønder ikke liker å høre), fordi det rødt og røkt og er fullt av fett.

Mettet fett og transfett finnes i sær i melkeprodukter og kjøtt. Alle tror at transfett er noe som tilsettes, men de finnes naturlig i alle animalske produkter, i varierende grad. Og jo mer man spiser av animalsk fett, jo høyere er inntaket. Når edet gjelder margarin så er reduksjonen av transfettnivået (fra ca 25 % for 40 år siden til under 2 % nå) en av de største årsakene til at færre rammes av hjertekarsykdom. I slik henseende så er transfett mye farligere enn mettet fett, men umettet fett er igjen mye mer gusntig enn mettet fett. Det er i hovedsak tre fettsyrer som er skumle, laurinsyre C12, myritinsyre C14 og palmitinsyre C16. Inntak av disse bør begrenses.

Studien til Hu og medarbeidere gir holdepunkter for at et høyt inntak av transfett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer (6). Det er en større sammenheng mellom transfettinntak og hjerte- og karsykdommer enn mellom mettet fett og slike sykdommer (6). Å erstatte 5 energiprosent fra mettet fett med energi fra umettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 42%. Erstatning av 2 energiprosent fra transfett med umettet fett reduserer denne risikoen med 53% (6). Dette viser at transfett gir over dobbelt så høy risiko som mettet fett.

Hvis du har klart å bevise det, så bra for deg. Da er det bare å dele den, fordi det til dags dato ikke er noen kjente publiserte studier som viser dette. Joda, de viser korrelasjon, men korrelasjon betyr ikke årsakssammenheng. Det er en korrelasjon mellom iskremsalg og drukningsulykker. Det betyr ikke at iskrem er årsaken til drukningsulykkene. Det finnes en korrelasjon mellom meter asfaltert vei i Norge og skilsmisser i Norge. Det betyr ikke at asfalt er årsaken til skilsmisser.

Du vet at i de studiene som "beviser" at rødt kjøtt øker faren for tarmkreft, så skilles det ikke mellom bearbeidet kjøtt med hvitt brød (hamburgere med brød, pølser med pølsebrød) og rent kjøtt som indrefilét, ytrefilét, entrecôte, mørbradsbiff?

Jeg har til og med sett at en av dem i Statens Råd for Ernæring ble spurt om det var tenkt på at det var tatt høyde for at det var noe som ble servert med det røde kjøttet som økte risikoen og ikke det røde kjøttet i seg selv, og han svarte noe slikt som at det var noe å tenke på.

Men det med at laurinsyre C12, myristinsyre C14 og palmitinsyre C16 er skumle er jeg interessert i å lese dokumentasjon på. Hvis man tror at en høyt kolesterol gir økt risiko for hjertesykdom, så er det jo bare bra med den bittelille effekten det hadde på å holde kolesterolet nede.

Her byttet de ut 1 e% av inntaket med karbohydrater hvis ikke jeg misforstår.

Og for å ta en anekdote, triglyseridene er det nye "helt forferdelige" kolesterolet. Da jeg startet på lavkarbo gikk min triglyserid fra 1,6 til 0,7 (normalområde 0,45-4,40 står det på mine labark). Så fra midt i normalområdet og så en reduksjon på 56% til nedre sjikt av normalområdet. Total, HDL og LDL har ikke forandret seg mye.

Ancel Keys' lipidhypotese er grunnlaget for fetthysterien og den sier:

- Mettet fett øker kolesterolet

- Økt kolesterol gir økt risiko for hjertesykdom

Begge punktene er feil. Keys kunne vise til en studie hvor man hadde sett på hvor mye mettet fett man spiste i sju land og hvor mye hjertesykdom det var i de landene. Det var en klar korrelasjon. Problemet er at det alene ikke kan bestemme årsak. I så fall kunne man si at å spise iskrem øker risikoen for drukning. Jo mer iskrem som blir solgt i en periode, jo flere drukningsulykker... Kanskje fordi at når det er varmt spiser flere iskrem og flere bader? Korrelasjon beviser ikke årsakssammenheng. Det er også en korrelasjon mellom meter asfaltert vei i Norge og skilsmisser i Norge.

Men når han hadde pålitelig data fra 22 land men valgte å forkaste dem som ikke var etter hans hypotse, nei da må hypotesen forkastes. De 22 landene viste nemlig ingen trend! Man kan til og med lage den motsatte grafen, altså "bevise" at jo mer mettet fett man spiser, jo mindre hjertesykdom.

Tro det eller ei, men kolesterol har aldri blitt bevist at er årsaken til hjertesykdom! De slår ofte fast at A=C ved å si at A kan gi B og B kan gi C. Ehm... Med samme metodikk, så kan vi også slå fast at vann fører til diabetes. Hvis man drikker mye, så får man økt vannlating. Økt vannlatning er ett av symptomene på diabetes. Altså, hvis du drikker mye vann, så får du diabetes. Noe alle forhåpentligvis skjønner at ikke er sant.

Å si at kolesterol er årsaken til hjertesykdom er som å si at brannmenn er årsaken til brann. Når journalistene kommer frem til brannstedet, så er det brannmenn der. Akkurat som at når man undersøker en blodpropp, så vil man finne mye kolesterol i den. Kolesterolet i kroppen øker når det er betennelser og slikt for å bekjempe det. En gjennomsnittsnormal spiser ca 20% av kolesterolbehovet. De resterende ca 80 prosentene lager kroppen. Spiser du mindre kolesterol, så lager kroppen mer kolesterol til den har det den trenger. Spiser du mer kolesterol, så senker kroppen sin egen kolesterolproduksjonen slik at den har det den trenger. Det er med andre ord vanskelig å gjøre noe særlig med kolesterolnivået gjennom kosten.

Kolesterol er livsviktig for oss. Ca 15% av hjernen er kolesterol. Det er ikke uten grunn at mange rapporterer om hukommelsestap og slikt når de går på kolesterolsenkende midler. Jeg skal gi dem det at noen kolesterolsenkende midler(statin f.eks.) hjelper mot hjertesykdom for noen menn. Merk at jeg bare skrev menn. Kvinner skal aldri, aldri gå på kolesterolsenkende midler. Det gjør mer skade enn godt. Men de kolesterolsenkende midlene gjør mer enn bare å senke kolesterolet. Det at de senker kolesterolet er en uting, men de gjør annet bra i kroppen som hjelper. Men så har det blitt tolket slik at lavt kolesterol er bra og høyt er dårlig. De har fortsatt ikke klart å bevise kolesterolmyten. De så for eksempel at kvinner har generelt høyere kolesterol enn menn, men har mindre hjertesykdom enn men. Burde vel slå hull på myten? Nei, da var det plutselig forskjellige typer kolesterol og noe var bra og noe var dårlig.

Så har vi paradokser som at engelskmenn og franskmenn burde ha like mye hjertesykdom i følge de vanlige risikoberegnignene. Engelskmenn har fire ganger så mye hjertesykdom som franskmenn... Da fikk vi plutselig høre at ett glass rødvin om dagen er godt for hjertet.

Så har vi det paradokset med at de rundt Middelhavet har mye mindre hjertesykdom enn de vanlige risikoberegningene tilsier. Da var plutselig olivenolje så bra for hjertet.

Så har vi paradokset med at inuittene ikke hadde hjertesykdom til tross for at de spiste nesten utelukket hvalspekk, sel og fisk. Plutselig var omega-3 så bra for hjertet.

Det finnes en folkegruppe i Kina med det legestanden kaller ypperlig lavt kolesterol. Type 2 eller 3 komma noe. De dør nesten som fluer av hjertesykdom. Men da bortforklares det med at det er noe annet som gjør det.

Personer med familiær hyperkolesterolemi har en høy kolesterolproduksjon. Og de dør som regel i ung alder av hjerteproblemer. Det tolker forskerne (eller rettere sagt legemiddelselskapene som selger kolesterolsenkende midler ) som at høyt kolesterol er grunnen.

Hvorfor la den ene bekrefte og koste den andre under teppet? Gjennomsnittlig kolesterol for de som dør av hjertesykdom er 4,4. Det sier legestanden at er et ypperlig lavt kolesterol. Hm, var det ikke høyt kolesterol som var den største årsaken til hjertesykdom da?

Snart må de vel ha funnet nok svarte svaner til at de ikke kan tviholde på kolesterolmyten lengre. Det er på tide å kaste den bort og se på andre alternativer.

Stress er en stor faktor. Franskmenn er bedagelige, folk rundt Middelhavet likeså.

Høyt blodsukker er det som gjør at årene forkalkes, ikke fett.

Jeg anbefaler deg å lese Malcolm Kendrick sin bok "Det Store Kolesterolbedraget". Den er fantastisk og viser til de forskjellige studiene slik at man kan lese i dem selv.

Naturlig transfett er OK og finnes i små mengder i fete meieriprodukter og kjøtt.

Kilde: Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B. Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1532–6.

"Mindre røyking, spesielt hos menn, en liten nedgang i blodtrykket, økt forbruk av frukt, grønnsaker, tran og fiskeolje og bedre behandlingsmåter kan også ha bidratt."

Når det gjelder hvor mye fett kostholdet skal bestå av, så er det en annen debatt, men det skal ikke være noe problem å ha et relativt høyt fettinntak så lenge det er primært umettet fett som inntaes. Kosthold som er rikt på MUFAs (monounsaturated fatty acids) er sunt, og da er det heller snakk om riktig balanse ift energiinntak og fibermengde (komplekse karbohydrater).

Hva med denne fra forskning.no?

"Ifølge rapporten som nå er offentliggjort for innspill, er det usannsynlig at totalt inntak fett øker risikoen for hjerte og karsykdommer. Likevel anbefaler de foreløpige rådene å begrense mettet fett, og det totale inntaket av fett i kosten."

"Det er fremdeles grunn til å begrense mettet fett selv om forskningen tyder på at det i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdommer, mener Blomhoff."

Rune Blomhoff er leder av arbeidsgruppen som utarbeidet de norske kostholdsrådene.

Og fra Kostråd for å fremme folkehelsen

og forebygge kroniske sykdommer 2011

"Selv om næringsstoffbaserte kostråd i stor grad har bidratt til å bedre folkehelsen, har nyere matvarebasert ernæringsforskning ikke bestandig støttet de næringsstoffbaserte kostrådene. Dette gjelder for eksempel meieriprodukter og egg (se kapittel 19). Disse produktene innholder henholdsvis mye mettet fett og kolesterol og ville forventes å bidra til økt plasmalipider og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nyere matvarebasert ernæringsforskning stiller imidlertid spørsmål ved om inntak av fete meieriprodukter og egg fører til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer (se kapittel 19)."

Lever du derimot på fløte og bacon så vil du få problemer, med mindre du jobber fysisk knallhardt ti timer om dagen. Som alle vet så negerer hard trening mye av effektene dårlig mat ellers vil ha på en sedat person.

Det er så flott at folk ignorerer metthetsgraden av en kalori i stedet for kun å telle en kalori. Bacon metter kjempegodt! Mange på lavkarbo som rapporterer om at de er mette på lavere kalorier på enn de før følte seg mette på på høykarbo. Folk som har vært på Grete Roede-kurs og slikt og sultet seg.

Og denne artikkelen her på forskning.no sier mye fornuftig om trening og lavkalori:Tynnere av å trene?

"Vitenskapen er full av årsaksforklaringer som ved første øyekast virker selvfølgelige, men som med nærmere undersøkelser ikke nødvendigvis er det. Trening gjør oss ikke nødvendigvis tynnere og vi blir ikke nødvendigvis tynnere av å spise mindre."

"Om du legger på deg eller ikke, blir ikke styrt av hvor mye du spiser, men hva du spiser. Om trening gjør oss tynnere, så er det ikke fordi vi forbrenner mer energi når vi trener.

Så til alle dere som står krokbøyd over stepmaskiner rundt i det ganske land og teller kalorier; dere har blitt lurt. Det har ingenting å si hvor mye du forbrenner. Det er ganske enkelt ikke sånn kroppen virker. "

RESULTS: Compared to butter, administration of CPTRO (cold-pressed turnip oil) was followed by a reduction of total cholesterol by 8% (p < 0.001) and LDL cholesterol by 11% (p < 0.001). The level of oxidized LDL was 16% lower after oil period (p = 0.024).

Kilde: Effects of dietary cold-pressed turnip rapeseed oil and butter on serum lipids, oxidized LDL and arterial elasticity in men with metabolic syndrome. Palomäki A et al Lipids Health Dis. 2010 Dec 1;9:137.

Vel og bra så lenge man antar at lavt kolesterol er bra. Men er det nå det?

Nå har det seg også slik at FFAs (free fatty acids) har vist seg å spille en stor rolle innen utvikling av insulinresistens, så hvor folk har oppfattet at fett gir null sykdom og eple gir deg alt er for meg uforståelig.

SUMMARY: Increased plasma FFA levels are an important cause of obesity-associated insulin resistance and cardiovascular disease. Therapeutic application of this knowledge is hampered by the lack of readily accessible methods to measure FFA and by the lack of medications to lower plasma FFA levels.

Kilde:Curr Opin Endocrinol Diabetes Obes. 2011 Feb 3. [Epub ahead of print] Obesity, insulin resistance and free fatty acids. Boden et al

Hm, dette er første gang jeg har hørt om FFA. Fett med oddetallskarboner altså? Fett har ikke mye innvirkning på insulinet, ei heller har protein. Karbohydrater derimot... Det er ikke umulig at FFA kan bidra til økt insulinresistens fordi det vet jeg ingeting om, men spiser man nesten ikke karbohydrater så blir det i alle fall ingen insulinresistens.

[bergans]

Supera: Multisitat er en av funksjonene som ikke fungerer (sammn med et par andre småting), så mitt svar får blir litt mer sammenfattet.

Det første jeg anbefaler, er å se en sak fra alle mulige sider. Har du bestemt deg for å ta i forsvar en kostholdsretning,, så ender du opp med å kun se det som støtter ditt syn. Nyansene forsvinner som olje på gåsa. Å lese bøker skrevet av mennesker osm skal selge en kostholdsfilosofi, og stole blindt på disse (samt deres referanser som kun støtter deres syn), er som å gå til Opel-forhandleren og spørre hvilken bil man bør kjøpe.

Det andre er å lese ernæring, noe en aldri blir utlært eller ferdig med. Den bastante uttalelsen om FFAs, uten at du vet hva det eller hvilke pathways disse er en del av, gir ikke det beste inntrykket. Men, godt å se at noen bruker faktiske referanser i argumentene sine, og ikke subjektive blogger eller bøker som forfatterne vil tjene penger på.

Selvsagt så skal man være obs på kausalitet vs korrelasjon, men de studiene jeg har presentert hentyder ikke kun korrelasjon, men en årsakssammenheng. Jeg mener så absolutt ikke at Statens Ernæringråd (SE) gjør alt riktig, ei heller at de har formulert seg på beste måte. Men, de har en omtrent umulig oppgave. Selv etter å ha gått gjennom nærmere to millioner vitenskapelige artikler, som skal danne grunnlaget for rådene, så vil det alltid være noe de må utelate, ny forskning som må etterprøves, og skeptikere som aldri har lest ernæringsfysiologi på universitetsnivå, men som slakter dem uansett. På en god dag en utakknemlig jobb vil jeg si at de har.

Ang rødt kjøtt så ser jeg ikke helt poenget ditt. Rødt er rødt, uansett om det i hamburgerformat eller som en blodig biff servert på El Bulli. Det som er poenget er utviklingen av heterosykliske aminer, som er svært potente frie radikaler. Jo høyere temperatur maten utsettes for (derfor trykk på grillmat og frityrstekt), jo høyere konsentrasjon av aminer forekommer. Heterocykliske aminer er svært karcinogene (induserer mutagenese), som sammen med polyaromatiske karboner gjør at nettopp kjøtt som bacon gir deg godt av begge når det skal stekes til det gyldent og sprøtt. Som allerede nevnt, dette er ikke spesielt ny kunnskap,, men det har tatt tid før man har våget å gå offentlig ut med anbefalingen, fordi man vil være sikker på at det er en direkte årsakssammenheng

There was an increased risk of colorectal adenomas associated with higher intake of red meat, most of which was due to the subgroup of red meat that was cooked until well done/very well done and/or by high-temperature cooking techniques, such as grilling. These results are consistent with the hypothesis that carcinogenic compounds formed by high-temperature cooking techniques, such as heterocyclic amines and polycyclic aromatic hydrocarbons, may contribute to the risk of developing colorectal tumors.

Kilde: http://cancerres.aacrjournals.org/content/59/17/4320.full

The multivariate rate ratio for women who consumed 94 or more g/day of red meat compared to those who consumed less than 50 g/day was 2.22 (95% confidence interval [CI] 1.34–3.68) for distal colon, 1.03 (95% CI 0.67–1.60) for proximal colon and 1.28 (95% CI 0.83–1.98) for rectum. Although there was no association between consumption of fish and risk of cancer at any subsite, poultry consumption was weakly inversely related to risk of total colorectal cancer (p for trend = 0.04). These findings suggest that high consumption of red meat may substantially increase the risk of distal colon cancer. Future investigations on red meat and colorectal cancer risk should consider cancer subsites separately.

Kilde: International Journal of Cancer

Volume 113, Issue 5, pages 829–834, 20 February 2005

[bergans]

Nå håper jeg også du er klar over at total kolesterol ikke sier noe om det er sunne lipidprofiler eller ei. Det vi må vite er konsentrasjonene av de spesifikke subenhetene (VLDL, LDL2, LDL3, HDL 2 og HDL3 for å nevne de viktigste). En person som har et høyt nivå av HDL kan faktisk lett bli klassifisert som å ha høyt total kolesterol, og bli satt på statiner. Det sier litt om kunnskapsnivået til endel fastleger når dette skjer.

Og bevis for at C12, C14 og C16 gjør mer skade enn andre? Da har du ikke klikket på lenken som jeg oppga, og lest det som stpr der, samt undersøkt de referansene som blir brukt der. Og hvis du tror at Keys` sin lipidteori er grunnlaget for læring i dag, så tar du grundig feil. Gjerne understrek hvilke universiteter som har dette som pillar i ernærngsstudiene sine. Den tankegangen blir nevnt som et ledd i hva som var bakgrunnen for kostholdsskiftet i på 70-tallet, da man erstattet mettet fett med karbohydrater av dårlig kvalitet. Lite lurt viste det deg, og ikke korrekt taktikk på lang sikt.

Recent compositional analyses have shown remarkable specificities for particular saturated fatty acids in cellular compartments (1). Because the biosynthetic pathways for each lipid differ and because the specificity of the enzymes that metabolize fatty acids varies significantly, it has been difficult to assign specific functions to particular fatty acids by examining the phenotypes of animals or humans when they are deficient in even the essential polyunsaturated fatty acids, eg, linoleic acid. Most of what is known about the functions of fatty acids is fragmented and biased by the assumptions made within the experimental investigations in which the fatty acids were studied. This bias is particularly true for studies of the saturated fatty acids, most of which have been examined solely for their tendency to alter lipoprotein metabolism and to influence the concentrations of lipoproteins that carry cholesterol in blood.

Kilde: American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 80, No. 3, 550-559, September 2004

This finding was specific for palmitic acid, as the monounsaturated fatty acid, oleic acid, neither increased membrane localization of PKC-theta nor induced insulin resistance. Finally, arcuate-specific knockdown of PKC-theta attenuated diet-induced obesity and improved insulin signaling. These results suggest that many of the deleterious effects of high-fat diets, specifically those enriched with palmitic acid, are CNS mediated via PKC-theta activation, resulting in reduced insulin activity.

Kilde: Palmitic acid mediates hypothalamic insulin resistance by altering PKC-theta subcellular localization in rodents.

Benoit SC et al, J Clin Invest. 2009 Sep;119(9):2577-89. Epub 2009 Aug 10.

[bergans]

Og tilslutt (pust, pes), så kan jeg ikke fatte at inuittkortet blir dratt fram som et argument, ei heller refraktær epilepsi hos barn for den saks skyld.

Vi lever i et ultramoderne samfunn, med beskyttet, sedat livvsstil, mangfold av mat, solide hus og elektronikk som tyter ut av navlen vår når vinterværet stormer ute. Inuitter og eskimoer (sett bort i fra de siste tiårene) har bruket hundretalls av generasjoner på å spesialtilpasse seg noen av verdens hardeste klimaer med minimalt av ressurser. Alt fra bakterieflora ved fødsel til kroppsbygning til ensymatiske reaksjoner er tilpasset en svært spesifikk livsstil som ikke ligner vår i det hele tatt. De har ikke hatt noe valg. Vi har for mye valg. Så her er det virkelig snakk om feilslått korrelasjon.

Hjelper det om jeg sier at noen av de samfunn som har den laveste forekomst av hjertekarsykdommer er fattige stammer i varme strøk hvor 70 % av energien kommer fra karbohydrater? Hvorfor blir ikke dette brukt som argument for å knaske mer på quinoa og hele byggryn?

[AnonymBruker]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

Ikke frukt. Mye brokkoli og blomkål. Salater.

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

Oksekjøtt

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

Kylling

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

2-3 egg hver dag

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

Ja, det kan man og ja, det er det.

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

Som oftest, men det kommer an på retten.

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

Spiser ikke bær ofte. Blir på sommeren og da friske.

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

Mine indre organer har det topp! Var nettopp gjennom en grundig helsesjekk og jeg er frisk som en fisk. På tross av fetere mat og mye egg, er kolesterolet perfekt. Jeg har aldri vært så våken og sprek som jeg er nå. Legen min var imponert!

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

Frokost: Knekkebrød med ost/skinke. Egg. Vann

Lunsj: Knekkebrød med pålegg eller salat.

Middag: Fisk eller kjøtt med salat eller grønnsaker

Kveld: Salat eller knekkebrød.

[AnonymBruker]

Ok lager et skjema så bli lettere å svare på:

1. Hva av grønnsaker og frukt spiser dere?

jeg spiser alt mulig av grønnsaker. Men ikke så mye gulrot som før. Frukt spiser jeg ikke så mye av. Et eple eller en appelsin i ny og ne.

2. Hva av rødt kjøtt spiser dere?

Jeg spiser en del kjøttdeig. Det er billig, og passer bra for en studentlommebok. Om skinke og salami går innunder her, så spiser jeg det også

3. Hva av hvitt kjøtt spiser dere?

Jeg spiser mye kyllingfilet. I tillegg blir det en del fisk i løpet av uken.

4. Hvor mye egg spiser du i uken når du er på lavkarbo?

Jeg spiser ca 2 egg hver dag.

5. Man kan spise masse fløte og bacon? Virkelig?? Og dette skal liksom være sunt?

Jeg liker ikke bacon, så det spiser jeg veldig sjelden. Fløte bruker jeg en del, blant annet i omeletter, sauser, og gjerne pisket krem med bær og nøtter som helgekos.

6. Hvordan tilbereder dere baconet? Steker dere det i panna?

De få gangene jeg spiser bacon, så blir det stekt i panna ja.

7. Hvor mye friske (fryste) bær spiser du i uken?

Jeg er veldig veldig glad i bær. Spesielt jordbær, bringebær og blåbær. Spiser fryste bær nå på vinteren. Blir vel kanskje 60 gram om dagen. Enten med tyrkisk yoghurt, eller med pisket krem.

8. Hvordan tror du hjertet og andre organer har det på et kosthold full av bacon, fløte og slikt? Hvordan tror du blodårene dine har det?

Jeg spiser ikke så mye bacon, fløte osv, at jeg tror det har noen innvirking på blodårene. Holder meg mest til nøtter, egg og ost. Men jeg tror at så lenge man holder seg normalvektig og trener mye, så takler kroppen dette helt fint. For meg er karbohydrater verstingen, pga diabetes.

9. Kan du beskrive en typisk frokost, lunsj, middag og kveldsmat på lavkarbo?

Frokost: omelett av 2 egg og litt fløte, med skinke og et par skiver ost. Vitaminer og gjerne en spiseskje tran.

Lunsj: Tyrkisk yoghurt med bær, nøtter og sukrin

Middag:

-Kylling med masse grønnsaker og en dæsj fløte.

-Kjøttdeig med blomkålstappe og soppstuing

-Grønnsaksgrateng med fisk

Kvelds/kos:

-Atkinsbar

-Skyr med litt fløte og nøtter

-Et egg og nøtter