Å leke barnslig overfor barn

[AnonymBruker]

Jeg var for en stund siden på en barneteaterforestilling. Skuespillerne prøvde å dra med barna ved å få dem til å rope ut forskjellige ting osv, sikkert greit nok. Men en ting fikk meg til å krympe meg litt, nemlig at de var så ekstremt barnslige i måten de snakket til barna på. Liker barn egentlig å bli snakket til på den måten? Jeg kan huske selv fra veldig ung alder, at noe av det verste vi barna visste var når voksne snakket til oss som om vi ikke eide vett i skallen. Hvis jeg snakker med et barn, så prøver jeg å snakke til dem med normal stemme, uten å bruke babyspråk. Jeg snakker vel mer eller mindre som jeg ville til en voksen. Det virker som veldig mange voksne bevisst eller ubevisst senker seg ned på et veeeldig lavt nivå for at barna skal forstå. Stort sett med det resultat at barna synes de er helt håpløse

Hvordan snakker du med et barn, "normalt", eller med barnestemme/overforenkling av det du sier?

[Gjest Fikira]

Jeg snakker normalt.

Barn som alltid blir snakka til med babysnakk er som regel de som sliter med språket når de blir litt eldre også.

[Redbull]

Jobber på skole, å der er det noen lærere som snakker til barna sånn, som om de er dumme!! Merker at barna respekterer meg mye mer fordi eg snakker med de med vanlig stemme, ikke som om de skulle vært to år. Spesielt en lærer som snakker sånn til barna, og hun har den verste klassen på hele skolen...

[AnonymBruker]

Snakker normalt til alle.

Har også lurt en del på dette, det samme gjelder til dyra der man gjør om stemmen noe helt vanvittig, til det flaue nesten.

[AnonymBruker]

Jobber på skole, å der er det noen lærere som snakker til barna sånn, som om de er dumme!! Merker at barna respekterer meg mye mer fordi eg snakker med de med vanlig stemme, ikke som om de skulle vært to år. Spesielt en lærer som snakker sånn til barna, og hun har den verste klassen på hele skolen...

Enig i at man skal snakke til barna med normal stemme. Som kollega og lærer synes jeg du bør ta dette opp med læreren det gjelder, så kanskje hun slipper å ha den verste klassen på hele skolen....

Slikt er ikke alltid lett å ta opp med enkelt personer, men du kan jo ta det opp på et personalmøte. Er jo flott om alle lærere på en skole kan møte barna på noenlunde lik måte...

Jobber selv i barnehage, og dette er noe jeg stadig må ta opp når vi får inn nye assistenter inn i barnehagen. Her snakker vi med barna og ikke til.. Og la barna prøve selv først, før man hjelper til...

[Persille]

Jeg snakker normalt til barn...

Husker hvor VANVITTIG irriterende det var når de voksne snakket til oss som vi ikke skjønte noenting... Eller når de snakket engelsk med hverandre så vi "barna" ikke skulle forstå hva de sa, og dette til vi var langt opp i tenårene?!

[Gjest gjest]

Mest sannsynlig måtte de jobbe med å få med seg barna nettopp fordi de snakket barnslig til dem. Barn gjennomskuer sånt med en gang...

[Gjest pysepusen]

Jeg snakker normalt til barn! Hvordan skal de ellers lære seg å snakke skikkelig?

[Cata]

Snakker normalt, men hender jeg forenkler ordvalget litt hvis det er noe jeg skal forklare.

[Gjest SVK]

De får spørre hvis de lurer på noe, spør de for mye og det blir teit så forteller man en vannvittig røverhistorie eller bare lager en snorkelyd. Kommer an på dagsformen...

[AnonymBruker]

Jeg snakker normalt til barn...

Husker hvor VANVITTIG irriterende det var når de voksne snakket til oss som vi ikke skjønte noenting... Eller når de snakket engelsk med hverandre så vi "barna" ikke skulle forstå hva de sa, og dette til vi var langt opp i tenårene?!

Det husker jeg mine foreldre gjorde også. Det mine foreldre ikke hadde fått med seg var at iløpet av min skolegang hadde jeg lært meg å prate flytende engelsk uten norsk akksent.. Så en dag de diskuterte fremtidig ferie sa jeg til slutt etter mye om og men fra de "You know, guys, lets just stay home this year if you're having THAT big of a struggle chosing between Greece and Italy. And maybe you should try german the next time" og gikk..... Da ble det stilt

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg var for en stund siden på en barneteaterforestilling. Skuespillerne prøvde å dra med barna ved å få dem til å rope ut forskjellige ting osv, sikkert greit nok. Men en ting fikk meg til å krympe meg litt, nemlig at de var så ekstremt barnslige i måten de snakket til barna på. Liker barn egentlig å bli snakket til på den måten? Jeg kan huske selv fra veldig ung alder, at noe av det verste vi barna visste var når voksne snakket til oss som om vi ikke eide vett i skallen. Hvis jeg snakker med et barn, så prøver jeg å snakke til dem med normal stemme, uten å bruke babyspråk. Jeg snakker vel mer eller mindre som jeg ville til en voksen. Det virker som veldig mange voksne bevisst eller ubevisst senker seg ned på et veeeldig lavt nivå for at barna skal forstå. Stort sett med det resultat at barna synes de er helt håpløse

Hvordan snakker du med et barn, "normalt", eller med barnestemme/overforenkling av det du sier?

Både og. Kanskje mest normalt. Jeg mener det er veldig viktig slik at ungen kan lære seg språket.