Får angst av å tenke på bryllup

[Riskrem]

Jeg håper at kjæresten frir i løpet av 2011 og at vi får et bryllup i 2012. Jeg/vi har alltid drømt om et tradisjonelt, romantisk bryllup med kirkelig vielse. Men når jeg bare begynner å tenke på det, eller se bilder fra andres bryllup osv får jeg helt angst!

Jeg blir veldig usikker i settinger der mange folk ser på meg. Tanken på å gå ned kirkegulvet får meg nesten til å svime av. Og så middagen etterpå med taler og sånt. Herregud! Og så blir man sett på hele dagen. Man er jo liksom del av et show Tror ikke vi ender opp med flere enn 40 gjester kanskje. Det er jo ikke så mange, og bryllupet kommer ikke til å bli ekstravagant, fordi det er ikke slik vi er. Kunne aldri tenke meg et bryllup uten venner og familie tilstede.

Hvordan kan man komme over slik bryllupsangst da? Kanskje man ikke får så angst når dagen kommer og man er klar?

[Barcelone]

Kutte med gjestelisten, droppe brudevalsen og alle taler og bare lage et lite og intmt bryllup. Det gjorde vi. =o)

[Gjest Ms. Raggsokk]

Dere MÅÅ jo ikke ha taler. Eller brudevals. Eller gå opp kirkegulvet... Det er DERES bryllup, og dere som bestemmer. Likevel kan det hende du kommer til å glemme at ale glor på deg den dagen du står midt oppi det

[Monkii]

Det samme tenker jeg! Jeg har lyst til å gifte meg, men jeg hater å være midtpunkt. Så det er vel bare å gjøre som de andre her sier; kutt ut det høytidelige og ubehagelige, og lag bryllupet slik dere vil ha det! Det er DERES dag:D

[AnonymBruker]

Det samme tenker jeg! Jeg har lyst til å gifte meg, men jeg hater å være midtpunkt. Så det er vel bare å gjøre som de andre her sier; kutt ut det høytidelige og ubehagelige, og lag bryllupet slik dere vil ha det! Det er DERES dag:D

Er såå enig!!

Takler ikke tanken på stor fest, tale og å være midtpunktet.

Bare det at min kjære ikke er enig

Han mener at da er det ikke noe vits å gifte seg. Føler meg hjelpesløs for jeg har så lyst at vi skal gifte oss engang.

[Tullepia]

Men du er ikke alene om å være midtpunktet. Du har en brudgom der med deg.

Du går ikke alene ned kirkegulvet - du kan bli fulgt av brudgommen eller faren din.

Du slipper å holde en eneste tale selv, det forventes ikke fra bruden.

Om du ikke liker oppmerksomheten selv, så er det mange som er stolte av deg den dagen, og du deler oppmerksomheten med din kjære. Dere kan gjøre mye for å dempe all oppmerksomheten (færre gjester osv), men til syvende og sist er det en festens dag der KJÆRLIGHETEN er i fokus og der venner og familie ønsker dere alt godt. Det handler også om å gi sin kjære den dagen han ønsker seg også. Prøv å finne en mellomløsning som begge kan akseptere hvis dere er uenige.