Gjest gjest Skrevet 6. februar 2011 #1 Skrevet 6. februar 2011 Kjæresten min har to barn med en annen kvinne og i det siste har han både direkte og indirekte demonstrert hvor uendelig mye mer barna hans betyr for han enn det jeg gjør. Jeg har aldri bedt han velge, eller prøvd å "konkurere om kjærligheten" likevel kan han helt uprovosert komme utsang og handlinger for å vise at de er de han vikelig elsker. Syns det er sårende, trodde når vi ble sammen at man elsket barn og kjæreste på ulike måter, og at sammenligning av kjærlihet ikke var mulig.. noen som har lignene erfaringer , burde jeg bare bakke ut og finne ny mann eller tror dere at det vil endre seg ?
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2011 #2 Skrevet 6. februar 2011 Og nå innser du hvorfor menn skyr alenemødre med barn som pesten. Barna kommer alltid først. Kjæreste kommer i annen rekke. 1
Zuma Skrevet 6. februar 2011 #3 Skrevet 6. februar 2011 Det beste er å fortelle hvordan du oppfatter ting han sier. Snakke om det. Kan være han bare er redd for at du skal være en av de som nekter han å være med barna sine, og føler han må tydeliggjøre hvor mye de betyr. Og kanskje du bare misforstår. Men det er du som vet best hva som foregår og hvilke følelser det gir deg, så du må bare lytte til deg selv, hva som er riktig for deg.
lille katt Skrevet 7. februar 2011 #4 Skrevet 7. februar 2011 Det virker som om du er sjalu på barna til kjæresten din? At han kanskje elsker dem høyere enn deg? For det er det godt mulig at han gjør. Det betyr ikke at han ikke elsker deg, forøvrig. Jeg har alltid elsket mannen min utrolig høyt, men han kommer likevel "bak" barna når det gjelder kjærlighet. Jeg elsker barna høyere enn himmelen og hadde gått til grunne om jeg mistet dem. Jeg antar at mannen min har det på samme måte - slik er det å ha barn, tenker jeg. Hvis det er vanskelig for deg å akseptere at en forelder elsker barna sine høyere enn kjæresten sin, så kan det nok være vanskelig å leve sammen med en forelder . Men det går an å jobbe med den følelsen. Kanskje du tenker annerledes hvis dere en gang får et barn sammen. 2
Gjest pysepusen Skrevet 7. februar 2011 #5 Skrevet 7. februar 2011 lille katt skrev alt det jeg tenkte på!
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2011 #6 Skrevet 7. februar 2011 De fleste menneskene elsker barna sine mer enn sin partner. Ens barn er sine avkom, av ditt kjøtt og blod og har mye av din arv i seg. En partner jo "bare" et annet menneske, fra en annen familie og annet liv, men som har personlighet og et liv med deg. Dere er likevel 2 ulike mennesker.
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2011 #7 Skrevet 7. februar 2011 Det virker som om du er sjalu på barna til kjæresten din? At han kanskje elsker dem høyere enn deg? For det er det godt mulig at han gjør. Det betyr ikke at han ikke elsker deg, forøvrig. Jeg har alltid elsket mannen min utrolig høyt, men han kommer likevel "bak" barna når det gjelder kjærlighet. Jeg elsker barna høyere enn himmelen og hadde gått til grunne om jeg mistet dem. Jeg antar at mannen min har det på samme måte - slik er det å ha barn, tenker jeg. Hvis det er vanskelig for deg å akseptere at en forelder elsker barna sine høyere enn kjæresten sin, så kan det nok være vanskelig å leve sammen med en forelder . Men det går an å jobbe med den følelsen. Kanskje du tenker annerledes hvis dere en gang får et barn sammen. Jeg ser helt klart poenget ditt, men er det likevel normalt at man regelrett forteller kjæresten sin gjentatte ganger at man stiller som annenrangs? Hadde jeg funnet meg en mann med barn fra tidligere forhold så hadde jeg naturlig nok skjønt at barna hans kommer i første rekke, men jeg hadde seriøst begynt å stusse om dette var noe han til stadighet så seg nødt til å la meg vite på den ene eller den andre måten. Hva skjer da den dagen TS og han får egne barn? Er han i stand til å rangere barna opp mot hverandre også? 1
Gjest imli Skrevet 7. februar 2011 #8 Skrevet 7. februar 2011 Jeg ser helt klart poenget ditt, men er det likevel normalt at man regelrett forteller kjæresten sin gjentatte ganger at man stiller som annenrangs? Hadde jeg funnet meg en mann med barn fra tidligere forhold så hadde jeg naturlig nok skjønt at barna hans kommer i første rekke, men jeg hadde seriøst begynt å stusse om dette var noe han til stadighet så seg nødt til å la meg vite på den ene eller den andre måten. Hva skjer da den dagen TS og han får egne barn? Er han i stand til å rangere barna opp mot hverandre også? Einig i dette. Klart han er glad i ungane sine, men stadig å minne TS på at han elskar ungane sine mykje meir enn TS? Trur eg hadde bakka ut då, ja... Denne karen høyrest ikkje ut som ein særleg god kjæreste. Sjølv om mange elskar ungane sine høgare enn kjæresten, er ikkje det noko ein stadig seier på ein slik måte at kjæresten føler seg annenrangs. Sjølv meiner eg at kjærleik verken kan eller skal rangerast. For kva i all verda er eigentleg poenget med det? Kjærleiken ein føler for livspartner er jo fullstendig annerleis enn kjærleiken ein føler for sine barn? Og igjen annerleis enn kjærleiken ein føler for foreldre, sysken, vener og andre ein er glad i. 2
lille katt Skrevet 8. februar 2011 #9 Skrevet 8. februar 2011 Det er jo vanskelig å si da, all den tid TS ikke skriver noe konkret om hva denne kjæresten sier eller gjør: ...og i det siste har han både direkte og indirekte demonstrert hvor uendelig mye mer barna hans betyr for han enn det jeg gjør. ...likevel kan han helt uprovosert komme utsang og handlinger for å vise at de er de han vikelig elsker. Jeg ser ikke helt dramatikken i dette, men som sagt er det veldig lite konkret. Kanskje TS kan gi noen eksempler på hva han sier og gjør, så blir det lettere å forstå situasjonen? 1
runekki Skrevet 8. februar 2011 #10 Skrevet 8. februar 2011 (endret) . Endret 17. februar 2011 av runekki
Jade Skrevet 8. februar 2011 #11 Skrevet 8. februar 2011 Kjærester bytter man gjerne ut, men barna bytter man aldri ut!! Men TS; kan du komme med noen konkrete eksempler på hva han har sagt og gjort?
Suzy Skrevet 8. februar 2011 #12 Skrevet 8. februar 2011 Kjærligheten til en partner er da helt forskjellig fra den man føler overfor barna sine (og at unger kommer først er en selvfølge) og det skulle det da slett ikke være nødvendig å understreke i tide og utide. Så lenge TS ikke har sagt eller gjort noe som antyder at han må velge, så skjønner jeg ikke hvorfor han oppfører seg sånn - jeg hadde tatt en prat med ham, TS, og spurt hvorfor han mener det er nødvendig å presisere dette overfor deg støtt og stadig. Hadde sagt at det føles litt som om han forsøker å gjøre en konkurranse av det og at du ikek er interessert i å være med på det, men at du ønsker å bli sett som kjæreste og ikke noen som skal måles opp mot noe annet.
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2011 #13 Skrevet 8. februar 2011 Denne fyren høres både umoden, uromantisk, umandig og udannet ut. Finn deg en tryggere, mer selvsikker og selvstendig fyr som bygger opp positive relasjoner i stedet for å bryte ned!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå