Kvinner som prøver ut mannens grenser

[Gjest David]

Både gjennom kvinner jeg har truffet og diverse innlegg i ulike diskusjonsfora har jeg fått inntrykk av at det er nærmest uunngåelig at kvinner tester ut mannens grenser i et forhold. Da mener jeg hans grenser for om han kan ta til motmæle og stå for sine meninger osv.

Jeg hadde i en tidligere jobb flere kvinnelige kolleger som jeg en gang overhørte snakke om forhold og partnere. Ei sa at hvis hun var sammen med en snill mann så ble hun selv så slem i forholdet. Sa fæle ting bare for å se om han ville reagere, men på jobben syntes jeg hun var en snill og hyggelig person som jeg ikke ville tiltrodd slik oppførsel.

Som sagt så har jeg også sett utallige innlegg om dette i forskjellige fora. Jeg har derfor begynt å lure på om dette er en naturlov som er kodet inn i X-kromosomet og som gjør seg gjeldende hvis man har to av dem, dvs. er kvinne.

Selv er jeg en mann som har meninger om mangt, men jeg søker aldri konflikt med noen bare for å se hvor deres tålegrense går. I tillegg er jeg veldig sjenert i forhold til kvinner når det kommer til sjekking. Ettersom jeg har fått inntrykk av at ovennevnte atferd er veldig utbredt blant kvinner har jeg fått inntrykk av at jeg ikke går glipp av noe. Jeg tror at hvis jeg skulle ha så utrolig flaks å ende opp i et forhold så ville hun før eller senere bli slik, siden jeg ikke søker konflikter.

Ettersom jeg har blitt voksen ser jeg også tendenser til dette fra min mor mot min stefar, selv om de virker stort sett veldig lykkelige sammen.

Er det noen kvinner som ikke er slik?

[Gjest Tsunade]

Ja.

[AnonymBruker]

jeg føler i hvert fall at jeg ikke er slik.

jeg er i et fint og sunt forhold, og vi har det veldig bra sammen. jeg kan ikke skjønne hva jeg skulle tjene på å søke etter konflikter for å teste ham, det ville jo bare ødelegge det fine? jeg ser i hvert fall ikke logikken i å teste noen når man har det bra. hvis man vil ødelegge forholdet, så er det kanskje veien å gå, men så selvdestruktiv er jeg heldigvis ikke.

[Gjest Instamatic]

jeg er slik

[Gjest Airi]

Jeg har aldri gjort dette, så vidt meg bekjent. Det vil si: jeg har ikke gjort det bevisst, men underbevisstheten er et rart dyr.

[Gjest Anjelika]

Du har overhørt noe snikksnakk i lunsjen og lest innlegg på internett og konkluderer med at dette er noe som sitter i x-kromosomene til alle kvinner?

Jeg tror heller du bør fokusere på å lære å bruke sosiale antenner i forhold til kvinner enn å konstruere naturlover om dem som vil bestemme hvordan det forholdet du ikke har enda vil ende opp med å bli.

For å svare på spørsmålet så er ikke jeg sånn. Jeg er helt omvendt, er han veldig snill så jekker jeg meg litt ned og blir snillere selv, for jeg vil ikke overkjøre folk. Men jeg trives ikke med å liste meg på tå rundt folk og pakke alt inn i sukker, trenger en som kan takle det/gi motstand, så sånn sett burde jeg vel teste folk! Og kanskje det er derfor noen gjør det? I min erfaring medfører en konfliktsky mann en hel drøss med problemer, så selv om jeg ikke vil skape konflikter så vil jeg jo ha en fyr som er villig til å konfrontere og løse en eventuell konflikt.

[Gjest caramiacaramella]

Nja, jeg vil ikke si at jeg tester grensene til kjæresten når jeg er i et forhold. Det er ikke slik at jeg sier noe stygt for å få ham til å reagere eller noe, eller prøver å komme i konflikt, heller det motsatte. Men jeg merker at jeg "tester" hvor glad han er i meg ved å spørre ham om å gjøre ting for meg iblant. Feks kan jeg spørre ham om han kan fikse noe i huset, hente ting til meg eller kjøre meg noe sted. Hvis han sier "ja, selvfølgelig skal jeg det" så føler jeg at han er glad i meg og vil gjøre ting for meg, men hvis han nøler eller sier nei, tolker jeg det som om han ikke bryr seg så mye om meg. Jeg kan også en veldig sjelden gang spørre ham om å gjøre ting som er litt urimelige, rett og slett fordi jeg vil se hvor langt jeg kan få ham til å gå. Jeg tror mange damer gjør slikt, selv om kanskje ikke så mange vil innrømme det.

[Havbris]

Jeg har ikke noe behov for å teste grenser eller se hvor langt jeg kan få ham til å strekke seg - for meg. Det hadde isåfall blitt planlagt spill - på linje med å "trekke seg litt vekk",bli taus, lage kunstig avstand etc. Men nå har vi kjent hverandre i 20 år så vi er kanskje forbi de verste barnesykdommene i et forhold.

[Gjest norah]

Jeg har sett andre gjøre det, og er veldig bevisst på å ikke gjøre det selv.

Jeg synes det er trist og destruktivt. Vitner om manglende selvinnsikt, intern balanse og respekt for andre mennesker.

Ønsker alltid det aller beste for mine partnere, også etter følelser er forsvunnet.

Kunne ikke falle meg inn å pushe på grenser og risikere at de går ut av en relasjon med meg hvor jeg er en årsak til at de føler seg dårlige som mennesker.

Jeg ønsker å være en person som får andre til å føle seg bra - og forsøker å handle deretter med kjærlighet, eventuelt ærlighet om følelsene ikke er der lengre.

Er fullstendig allergisk mot spill i enhver relasjon.

Endret 6. februar 2011 av norah

[Gjest Gjest]

Ut fra PUA teori så gjør alle kvinner det før eller siden. I en innledende sjekkefase gjør de det altid og før eller senere vil de gjøre det i et forhold selv om det kan gå et år eller to før det skjer for første gang. Men, PUAer vil også hevde at dette for det meste er ubevist. Det betyr at en kvinne helt ærlig kan mene at hun ikke gjør dette, men alikevel gjør det iblant. Fra egen observasjon vil jeg si at det er ekstremt få kvinner som ikke tester. De fleste tester ganske hyppig. Men, jeg mener bestemt etter å ha tenkt tilbake på det og å ha snakket med mine foreldre om det at min mor aldri testet min far på en slik måte. Jeg tror forklaringen ligger i at hun på en rekke, dog ikke alle, felter har en svært maskulin hjerne. Testing er en utrpeget indirekte og feminin strategi. Feminine kvinner tester mye mere enn maskuline kvinner. Men,m hvis kvinnen er maskulin i betydningen dominant har du nærmest tapt allerede og de derfor mye siden de føler at de allerede har overtaket på deg. Den typen kvinne jeg mener tester lite er de som har en mere mannlig rasjonell hjerne i måten de forholder seg til følelser på. Ikke det at de er følelseskalde, men at de ikke lar følelsene styre seg så mye som kvinner flest gjør. For eksempel ved at de hvis de lover noe holder det uansett selv om det etter vært føles feil ikke bare sier ja men det føltes ikke riktig lenger slik som de fleste kvinner vil si.

Det er også en variasjon i at jo mere følelsesmessig skadet en kvinne er jo hardere og oftere tester hun. Det mest ekstreme eksempelet er en stripper som er sammen med en kriminell badboy. Slike damer tester i følge PUAer ofte og ondsinnet. (PUAer er ofte gald i å date strippere så de burde jo vite det).

Men, jeg ser det ikke slik at følelsesmessig sunne kvinner ikke tester. Jeg ser på testing som en naturlig del av spillet mellom mann og kvinne, Yang og Yin. Yin er reaktivt og yang er aktivt. Yin lar seg bevege mens yang står støtt eller er selv elementet som skaper bevegelse. OFor en kvinne som søker maskulinitet så er det naturlig å teste om mannen står støtt fordi hun nettopp er ute etter den stødige maskuline styrken, etter noe som står mere fast enn henne selv og har mere aktivt initiativ enn hun har selv slik at hun kan være responsiv i forhold til ham og derigjennom føle seg og bli mere feminin. Den eneste måten å finne ut om han faktisk er maskulin og stødig nok er ved å dulte litt borti ham for å se om den tilsynelatende stødigheten er ekte eller om han lar seg vipe av pinnen. Det er derfor kvinner tester mest når hans styrke virker spesietl sterk på et område elelr spesielt svak. Om han fremstår spesielt sterk må hun sjekke om det faktisk er tilfelle. Fremstår han spesielt svak må hun teste om han faktisk er det fordi hvis det stemmer så må hun ta over mere av den maskuline rollen av trygghetsgrunner. Vær gang hun tester og han passerer testen så blir hun også midlertidig mere tiltrukket fordi hun merker hans maskulinitet. Kanskje ikke der og da fordi ofte blir hun nettopp sur når han står fast, men i løpet av noen dager eller uker så øker tiltrekningen. Dette har jeg eksplisitt fått forklart av flere kvinner. For eksempel da en sa at hun likte at han satte grenser for henne og jeg spurte henne men blir du ikke sur når det skjer og da sa hun jo, men litt etterpå så ser jeg at det var riktig og da blir jeg fornøyd.

Testing har en tendens til å komme når kvinner føler seg utrygge. For en stund siden så så jeg en en oppramsing av konsekvensene av lavt nivå av dopamin. En av konsekvensene hos kvinenr spesielt var fryktsomhet og fiendtlighet. Det passer perfekt med når tester oppstår fordi de gjerne kommer nettopp når hun føler seg utrygg og fordi hun ofte kan være fiendtlig og negativ når hun tester (dog kan hun også være tilsynelatende sukkersøt når hun ber deg gjøre urimelig ting for å se om du er en pushover). Ved å merke mannens trygghet og stryke får hun en boost av dopamin som får henne til å føle seg trygg igjen.

Da jeg så det gikk det et lyst opp for meg fordi par som har tantra/karezza sex anntageligvis opplever svært stabile og høye dopmainnivåer og rapporterer at adferd slik som testing reduseres til et absolutt minimum. Ved en konvensjonell orgasme så går dopaminnivået dittt i taket for en kort stund og se stuper det og vil deretter hoppe opp og ned på et for lavt nivå i ca. to uker før det stabiliseres. I tantra har man en annen type orgasme som kalles valley orgasme. Dene er ikke eksplosiv men fredfylt, mere som en foss enn som enn eksplosjon. Utveksling av erfaringer blant par som driver med tantra tyder på at valey orgasmer ikke leder til en eksplosjon av dopamin og den ustabiliteten i dopaminnivå som etterfølger en vanlig orgasme. Par som skifter til tantra opplever at de etter noen uker går igjennom en stor endring hvor de mister all tegn på lavt eller for hpyt dopaminnivå. At testing blir så sterkt redusert av tantra og lavt dopaminnivå er koblet til frykt og fiendtlighet som gjerne er følelsene kvinner har forut for at de tester får meg derfor til å tro at grad og karakter av testing henger sammen med lavt dopaminnivå. Tantra eliminerer ikke stesting, men det fører til at det blir mye mindre av det, at testene blir mildere og at konsekvensene av å ikke passere testene er langt mindre.

Når testing reduseres slik det gjør gjennom tantra blir det slik jeg ser det mere som enn form for flørt/kurtisespill enn en egentlig plagsom ting.

Et annet aspekt av testing er at man kan se det i sine mildere former som positivt for mannen. Kvinner ser nemlig spesielt etter de områdene der mannen virker som han ikke står støtt og tester der. OM mannen er bevisst mekanismen med testing og merker at han blir testet på et felt kan han ta det som en annledning til å stramme seg opp litt på det området. Han kan gå i seg selv og se om han ikke kanskje er litt vel uklar og diffus og vaklete på det området. Slik vil et psotivt syn på testing i et forhold hvor kvinnens tester ikke er destruktivt harde og ondskapsfulle være enn måte for mannen å bli mere maskulin og bedre til å leve livet på. Hele greia kan innenfor visse grenser tolkes som en positiv yin yang dynamikk. David Deida har skrvet veldig klokt om dette og om hvordan håndtere tester. JEg annbefaller deg å lese boken hans the Way of the Superior Man.

Så om du synes utviktene til et samliv med kvinner virker lite oppløftende ville jeg lest Deida og prøvd å vinkle hele greia annerledes og jeg ville planlagt å praktisere tantra eller karezza sammen med dama. Da vil du oppleve svært lite negativitet i forhold til dette. Men, du må må også jobbe med din egen evne til å stå opp for deg selv og være klar og stødig i et forhold.

Vær også klar over at testing etter maskulin styrke kan være noe annet enn det dere tror. For eksempel så vil en kvinne som merker at mannen er usikker og svak på visse områder mislike sterkt hvis han prøver å skjule det. Men, hvis han derimot ikke har noe problem med å innrømme at det er han og på et vis "bærer" sin usikkerhet på en god måte så er det, i hvert fall hos sunne kvinner og innenfor visse grenser, ikke et problem. Evnen til å se problemet og ikke løpe fra det er mere sentralt som maskulin egenskap enn styrken i seg selv. Slik blir hele greia mere human enn de fleste menn tror. Maskulinitet trenger ikke være helt hva de fleste tenker på med en gang heller. For eksempel vil svært mange kvinenr oppleve det at mannen klarer å holde hodet litt mere kaldt enn henne og ikke være like mye jojo i følelseslivet som henne selv som en avgjørende form for maskulin styrke som gir henne trygghet. Jeg tror de fleste kvinner intuitivt vet at de har et svært svingende føelsesliv og at hvis de kan lene seg på en mann som er gjevnere i så måte så kan hun dermed slappe av og ikke måtte samle seg så mye for holde hodet kaldt men kan ha tillitt til at han spiller den rollen. Det er en utrpeget yin yang dynamikk jeg ser går igjenn melom kvinner helde tiden og jeg tror man kan bruke den til felles fordell heller enn å prøve ¨å komme seg bort fra den.

[AnonymBruker]

Tester og tester, vel jeg kan ikke ha en type som er en "ja kjære" type. Slike push-overe vil jeg kjøre over rimelig kjapt og er dermed ikke mannen for meg.

Dette har derimot ingenting med snillhet å gjøre. Jeg vil gjerne ha en snill mann, men det må være motstand og kunne stå for egne meninger.

[Nuith]

Jeg er kvinne og har aldri engang forstått poenget med denne testinga. om jeg finner en mann jeg vil ha, så informerer jeg ham om det, gjør alt jeg kan for å imponere ham, ser ikke engang på andre menn, starter aldri krangler og dersom en diskusjon begynner å føles litt for hissig trekker jeg meg unna og avslutter diskusjonen. Å be ham om å gjøre ting for meg bare for å "bevise" at han er glad i meg blir også for dumt.

Det betyr forøvrig ikke at jeg ikke har egne meninger.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne og har aldri engang forstått poenget med denne testinga. om jeg finner en mann jeg vil ha, så informerer jeg ham om det, gjør alt jeg kan for å imponere ham, ser ikke engang på andre menn, starter aldri krangler og dersom en diskusjon begynner å føles litt for hissig trekker jeg meg unna og avslutter diskusjonen. Å be ham om å gjøre ting for meg bare for å "bevise" at han er glad i meg blir også for dumt.

Det betyr forøvrig ikke at jeg ikke har egne meninger.

Skal vi gifte oss?

[pøbelsara]

Ja. Alle kvinner er på nivå med trassige smårollinger, så det er helt naturlig for oss å teste ut mannen.

[QueenPenelope]

Er det noen kvinner som ikke er slik?

jeg visste ikke at det fantes kvinner som ER slik! Jaja, man lærer noe nytt hver dag

Jeg er kvinne og har aldri engang forstått poenget med denne testinga. om jeg finner en mann jeg vil ha, så informerer jeg ham om det, gjør alt jeg kan for å imponere ham, ser ikke engang på andre menn, starter aldri krangler og dersom en diskusjon begynner å føles litt for hissig trekker jeg meg unna og avslutter diskusjonen. Å be ham om å gjøre ting for meg bare for å "bevise" at han er glad i meg blir også for dumt.

Det betyr forøvrig ikke at jeg ikke har egne meninger.

Det der hørtes mer ut som meg, ja

[Gjest H. Erkeengelen]

For eksempel så vil en kvinne som merker at mannen er usikker og svak på visse områder mislike sterkt hvis han prøver å skjule det. Men, hvis han derimot ikke har noe problem med å innrømme at det er han og på et vis "bærer" sin usikkerhet på en god måte så er det, i hvert fall hos sunne kvinner og innenfor visse grenser, ikke et problem.

Dæven :gjeiper:

Så det vat det som skjedde når jeg så igjenom ei ved sikkerhetskontrollen på flyplassen i Paris, rart at kvinner har et slikt nettverk SS kaller PUA det og jeg tenker selvsagt mitt og humrer, hun andre spørte gjentatte ganger om jeg hadde noe stort i kofferten, selv om hun faen meg satt å så på røntgenskjermen, flere ganger, samma jævla spørsmålet, før hun hadde vett til å kjøre ut den forpulte kofferten og jeg da at hun andre hadde lagt kofferter oppå hverandre fordi hun sto i andre tanker som det skulle vise seg, jeg sa dette er mitt pass og pekte på den jævla røde pamfletten. En bevæpnet vakt gikk forbi og himla med øynene.

Ja.. disse jævla kjerringene

Bra innlegg gjest, O' den store skammen.. å skrelle poteter for evig tiiiiiiiiid.

[Lissi]

Både gjennom kvinner jeg har truffet og diverse innlegg i ulike diskusjonsfora har jeg fått inntrykk av at det er nærmest uunngåelig at kvinner tester ut mannens grenser i et forhold. Da mener jeg hans grenser for om han kan ta til motmæle og stå for sine meninger osv.

Jeg hadde i en tidligere jobb flere kvinnelige kolleger som jeg en gang overhørte snakke om forhold og partnere. Ei sa at hvis hun var sammen med en snill mann så ble hun selv så slem i forholdet. Sa fæle ting bare for å se om han ville reagere, men på jobben syntes jeg hun var en snill og hyggelig person som jeg ikke ville tiltrodd slik oppførsel.

Som sagt så har jeg også sett utallige innlegg om dette i forskjellige fora. Jeg har derfor begynt å lure på om dette er en naturlov som er kodet inn i X-kromosomet og som gjør seg gjeldende hvis man har to av dem, dvs. er kvinne.

Selv er jeg en mann som har meninger om mangt, men jeg søker aldri konflikt med noen bare for å se hvor deres tålegrense går. I tillegg er jeg veldig sjenert i forhold til kvinner når det kommer til sjekking. Ettersom jeg har fått inntrykk av at ovennevnte atferd er veldig utbredt blant kvinner har jeg fått inntrykk av at jeg ikke går glipp av noe. Jeg tror at hvis jeg skulle ha så utrolig flaks å ende opp i et forhold så ville hun før eller senere bli slik, siden jeg ikke søker konflikter.

Ettersom jeg har blitt voksen ser jeg også tendenser til dette fra min mor mot min stefar, selv om de virker stort sett veldig lykkelige sammen.

Er det noen kvinner som ikke er slik?

Ja

[Gjest Gjest]

Og i forhold til månens innvirkning på skjeggveksten i Kina, så er PUA terorier omtrent like virksomme.

[Gjest navnelapp]

Dette pua-pratet er i beste fall noko godt tøv. Etter å ha levd eit relativt langt liv kan eg konstatere at menn er forskjellige, og damer er forskjellige. Å generalisere på denne måten er utruleg lite fruktbart.

Kva er feil med å snakke saman? Føler du at du blir testa, så sei ifrå. Å snakke saman ope og fritt og å vere ærlege mot kvarandre førebyggjer at slike dumme og kompliserande spel får lov til å utvikle seg mellom to menneske.

[Piggsvin]

Jeg gjorde det nok litt da jeg var yngre, altså ungdomsskolen/tidlig videregående. Men har vokst fra meg det for lenge sida nå gitt.