Er det en selvfølge at ungene kan gå fra skole og hjem til meg

[Gjest TS]

Jeg lurer på om det er jeg som er vanskelig eller om det er min x som er det.

Jeg er skilt, har to barn. Den ene går i barnehage, den andre på barneskolen. Barna er hos sin far annenhver langhelg fra onsdag til mandag. Da vi ikke akkurat er gode venner foregår all henting og levering i barnehage og på skole/SFO. Det fungerer helt greit.

Jeg betaler for SFO og nå er situasjonen slik at jeg ikke ser behovet for det neste skoleår. H*n har allerede begynt å gå hjem tidligere og er selv veldig oppsatt på å slutte. Jeg holder igjen fordi det er greit å ha tilbudet på dager hvor skolen er stengt og jeg ikke har fri fra jobb.

Så er det slik at barnefar har valgt å flytte et godt stykke fra byen vi bor i, men han jobber her. Slik at nå går det greit både med å få ungene avgårde på morgenen samt hente de på ettermiddagen. Men hvis den eldste ikke skal gå på SFO lenger får far et problem de 3 dagene annenhver uke hvor han har dem. Jeg sier at det blir hans problem, enten får han betale SFO for å ha et tilbud disse dagene, eller så får han gå tidlig fra jobb for å hente eldste på skola når den er ferdig.... Hans problem.

Han mener jeg er vanskelig og mener at eldste kan gå hjem til meg disse dagene. Jeg sier det er uaktuelt, han har ansvaret for barna disse dagene og da er det hans ansvar å finne på noe. Det skulle han tenkt på før han flyttet, men det var vel ikke det øverste hodet han tenkte med da.... Hvis den eldste (og etterhvert begge barna) skal gå hjem til meg alle skoledager så har jo jeg aldri helt "fri". Og hva med hvis jeg er bortreist, skal ungene være hos meg og begge foreldrene er langt unna? Hvis jeg er på jobb tar det meg 5 min å dra hjem om noe skjer.

Hva sier dere? Er jeg vanskelig og urimelig eller er det han som er kravstor?

[Gjest Annaires]

Jeg syns det virker som om du vil være vanskelig jeg. Hvorfor kan ikke barna gå hjem til deg etter skolen og være der til far henter?

[Gjest Augusta]

Jeg syns ikke TS er urimelig.

Hun har rett i at når far har barna, har han ansvar for dem og evt. barnepass sånn som SFO.

Håper dere kan komme til en enighet, som gagner barna.

[Gjest TS]

Jeg syns det virker som om du vil være vanskelig jeg. Hvorfor kan ikke barna gå hjem til deg etter skolen og være der til far henter?

Fordi jeg er lei av å hele tiden innordne meg han og legge forholdene til rette for han. Da han flyttet fra meg var en av argumentene (i tillegg til at elskerinne sto og ventet) at han ville være en mer tilstedeværende far, ta mer ansvar, få mer hverdager...

Ja, nu får han det og så blir dte mitt problem når han ikke får ting til å gå ihop. Jeg er veldig fleksibel ellers, hvis det er helger han etter planen skulle hatt ungene og han ikke kan, så spør han meg ikke om det er greit eller om det passer for meg å ha dem. Han bare informerer meg om at han ikke kan ha dem.

Bruddet er ganske ferskt og jeg jobber seriøst med å klare meg gjennom hverdagen. Helgene ungen er hos faren bruker jeg til å slappe av, bygge opp meg selv osv. Ser bare for meg at hvis barna skal være hos meg alle hverdager hvor de skulle vært hos faren så er det jeg som får telefonene når det krangler, når de vil ha unger inne hos seg, når de vil gåt ut osv. Så kommer jeg hjem til et rotete hus når jeg ennå mentalt strever med dette å være alene annenhver helg.

Derfor synes jeg at ungen ikke skal gå hjem til meg. Er lei av å sy puter under armene på en voksen mann, gjorde det under hele ekteskapet som varte nesten 10 år og nå forventer han at jeg skal fortsette med det etter at vi er skilt.

[Gjest Karina]

Jeg kan til en viss grad skjønne deg, men likevel synes jeg du er unødvendig vanskelig. Argumentene dine holder ikke helt mål.

Du argumenterer blant annet med at "hva hvis jeg reiser bort". Men du sier jo at far jobber i samme by, så det er vel naturlig at selv om den eldste tilbringer noen timer hos deg på dagen (mens du er på jobb) så er det far barnet skal ringe til om det skjer noe?

På meg virker det litt tøvete å skulle ha en SFO-plass stående dersom barnet er modent nok til å la være å gå dit, og at plassen kun skal bli brukt noen få dager i måneden. Har du tenkt på hvordan barnet vil føle det i forhold til å tvinges til å gå på SFO de dagene h*n er hos pappa neste skoleår? Kan det tenkes at det vil ødelegge noe av gleden ved å være sammen med pappa? Jeg har selv jobbet i SFO, og etter hvert som barna modnes og ikke lenger føler behov for plassen slutter de. Og så stolte de er når de er "for gamle" for SFO! Jeg tror at barn som selv føler seg ferdig med SFO og får lov til å slutte mesteparten av tida vil føle det som stigmatiserende å tvinges dit noen dager i måneden. Da vil de ikke lenger føle noen tilhørighet til SFO heller, fordi de er der så sjelden.

Når det gjelder å komme hjem til et rotete hus: Om barnet er gammelt nok til å være hjemme alene er det også gammelt nok til å lære å holde orden rundt seg.

Jeg skjønner at du føler at du syr puter under armene til far. Men prøv å snu litt på det: Du gjør det som er best for ditt barn. Om det i samme slengen tilfeldigvis gjør livet enklere for far så er vel det en kamel du kan klare å svelge?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er ungen?

Kan ikke barnet gå hjem til faren og være alene til han kommer hjem?

[litle_my]

Jeg betaler for SFO og nå er situasjonen slik at jeg ikke ser behovet for det neste skoleår.

Dersom dere har fått bidraget regnet ut gjennom nav, er far med og betaler for sfo. Dersom han skal betale sfo, må dette trekkes fra i bidraget, etter min mening.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg skjønner godt at du er sint og bitter etter bruddet, og at du ikke har lyst til å gjøre ting enklere for ham, men det er da ingen vits i å skape problemer. Det vil da ikke være noe problem hvis et av barna kommer hjem til deg etter skolen og blir der et par timer? Er ikke det bare flott at du får tilbringe litt ekstra tid med barnet?

[Jannike]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg har ikke behov for SFO, mens barnefar trenger det.

Nå er det slik at barnefar betaler jo barnebidrag, og da skal jeg som er bidragsmottager betale for barnepass, slik som b.hage eller sfo.

I vårt tilfelle løser det seg med at jeg betaler for halv sfo-plass. Det holder til å dekke fars behov for pass til han er ferdig på jobb.

Hadde jeg betalt for full plass så måtte han ha betalt mer i bidrag. Med å velge halv sfo-plass sparer vi begge litt penger.

Jeg kunne selvfølgelig bare sagt at jeg trenger ikke sfo, og vil dermed ikke betale for det.

Men da skulle jeg heller ikke ha mottatt barnebidrag.

Så jeg syns du er litt vanskelig ja. Du mottar vel barnebidrag? Barnebidraget justeres etter hvor mye du betaler for barnepass. På det viset betaler jo far for sin del av barnepass. Oppretthold halv sfo-plass og problemet er løst!!

Hvorfor gjøre det vanskelig når det kan gjøres enkelt

[AnonymBruker]

Hmm....her har jeg litt blanda følelser....jeg syns barnefaren er en tullebukk som ikke kan ordne dette selv, bo litt nærmere for barna sin skyld eller ordne tidligere fri fra jobben disse få dagene for å hente barna sine-ingen arbeidsgivere med vettet i behold hadde sagt nei til det. Har man barn har man barn. Og når barnet ikke vil være i SFO så er det bare slik det er.

Men samtidig så lenge han er slik da, så ville jeg gjort det beste for barnet, som er at det kan gå hjem til moren. Alt for barnet, mener jeg da. Og når den ene ikke bryr seg om det, så må den andre....

[litle_my]

Hmm....her har jeg litt blanda følelser....jeg syns barnefaren er en tullebukk som ikke kan ordne dette selv, bo litt nærmere for barna sin skyld eller ordne tidligere fri fra jobben disse få dagene for å hente barna sine-ingen arbeidsgivere med vettet i behold hadde sagt nei til det. Har man barn har man barn. Og når barnet ikke vil være i SFO så er det bare slik det er.

Jeg tror ikke far en gang har krav på permisjon, i og med at han ikke har daglig omsorg. Men dersom han tar permisjon, vil dette i sin tur påvirke bidraget pga mindre inntekt. Dessuten er jeg så "slem" at jeg mener at ungene ikke alltid kan bestemme hva de skal gjøre ...

Jeg synes TS er unødvendig firkanta, jeg.

[Gjest En mann]

Jeg lurer på om det er jeg som er vanskelig eller om det er min x som er det.

Jeg er skilt, har to barn. Den ene går i barnehage, den andre på barneskolen. Barna er hos sin far annenhver langhelg fra onsdag til mandag. Da vi ikke akkurat er gode venner foregår all henting og levering i barnehage og på skole/SFO. Det fungerer helt greit.

Jeg betaler for SFO og nå er situasjonen slik at jeg ikke ser behovet for det neste skoleår. H*n har allerede begynt å gå hjem tidligere og er selv veldig oppsatt på å slutte. Jeg holder igjen fordi det er greit å ha tilbudet på dager hvor skolen er stengt og jeg ikke har fri fra jobb.

Så er det slik at barnefar har valgt å flytte et godt stykke fra byen vi bor i, men han jobber her. Slik at nå går det greit både med å få ungene avgårde på morgenen samt hente de på ettermiddagen. Men hvis den eldste ikke skal gå på SFO lenger får far et problem de 3 dagene annenhver uke hvor han har dem. Jeg sier at det blir hans problem, enten får han betale SFO for å ha et tilbud disse dagene, eller så får han gå tidlig fra jobb for å hente eldste på skola når den er ferdig.... Hans problem.

Han mener jeg er vanskelig og mener at eldste kan gå hjem til meg disse dagene. Jeg sier det er uaktuelt, han har ansvaret for barna disse dagene og da er det hans ansvar å finne på noe. Det skulle han tenkt på før han flyttet, men det var vel ikke det øverste hodet han tenkte med da.... Hvis den eldste (og etterhvert begge barna) skal gå hjem til meg alle skoledager så har jo jeg aldri helt "fri". Og hva med hvis jeg er bortreist, skal ungene være hos meg og begge foreldrene er langt unna? Hvis jeg er på jobb tar det meg 5 min å dra hjem om noe skjer.

Hva sier dere? Er jeg vanskelig og urimelig eller er det han som er kravstor?

Jeg syns det virker som om du vil være vanskelig jeg. Hvorfor kan ikke barna gå hjem til deg etter skolen og være der til far henter?

Tok dette fra det første innlegget, synes det beskiver noe. Dere foreldre er ikke særlig venner,er det dette som ligger bak sammarbeidsproblemer?

Var det du som hadde hadde flyttet,var det også fars problem,ang avstand fra sfo skole da du har bosted, og kan flytte med barna (dette i hovedsak).

Så det betyr ikke noe om BF flyttet lovmessig i grove trekk.

Når far har samvær har han ansvar. Hadde han sett for seg det ble sfo lenger, helt til og med 4 klasse da barnet ville klare seg mer selv?

Nå vil hverken barn eller du dette?

Når det gjelder betalingen sfo er det du som har bosted på barnet som skal betale, og kan avgjøre om barnet skal gå på sfo.

Er det lurt å slutte sfo før barnet må når samvær fungerer bra slik jeg forstår?

Det vil nok gjøre sammarbeidet vanskligere,om du ikke vil barna kan være hos deg til han henter. Vil han da stikke kjepper i hjulene for deg, når du gjør for han? Det handler å gi og ta i dette sammarbeidsforholdet om barn.

Når det det videre gjelder betalinge av sfo er det du som har bosted som skal betale som skrevt over. At barnet går på sfo virker også inn på barnebidragets størrelse.

At du evt, ikke får dekkket nok sfo gjennom bidraget er en annen sak. Det er ikke relevant, da du kan få dekket etter de satser som gjelder.

Mulig du synes dette er urettferdig, men BF har sikkert mye han synes er urettderdig, så dere begge bør nok svelge noen kameler som en sier.

[Gjest TS]

Hvor gammel er ungen?

Kan ikke barnet gå hjem til faren og være alene til han kommer hjem?

Skal barnet gå 6 mil?

[Gjest TS]

Dersom dere har fått bidraget regnet ut gjennom nav, er far med og betaler for sfo. Dersom han skal betale sfo, må dette trekkes fra i bidraget, etter min mening.

Han betaler ikke bidrag. Ikke spør hvorfor, det har ingenting med spørsmålet mitt

[Gjest TS]

Jeg skjønner godt at du er sint og bitter etter bruddet, og at du ikke har lyst til å gjøre ting enklere for ham, men det er da ingen vits i å skape problemer. Det vil da ikke være noe problem hvis et av barna kommer hjem til deg etter skolen og blir der et par timer? Er ikke det bare flott at du får tilbringe litt ekstra tid med barnet?

Jeg er jo på jobb da. Fint at folk gidder å svare meg, men da er det jo greit at de leser spørsmålet først.... Ungen kan ikke gå hjem til far fordi det er for langt (hvis ungen kunne det hadde det jo ikke vært noe problem). Jeg får ikke se barnet noe mer enn vanlig, jeg er jo på jobb (barnet vil da evt bli hentet ca 1/2 time før jeg kommer hjem).

[AnonymBruker]

Skal barnet gå 6 mil?

Sorry, fikk ikke med meg det.

[AnonymBruker]

Jeg er jo på jobb da. Fint at folk gidder å svare meg, men da er det jo greit at de leser spørsmålet først.... Ungen kan ikke gå hjem til far fordi det er for langt (hvis ungen kunne det hadde det jo ikke vært noe problem). Jeg får ikke se barnet noe mer enn vanlig, jeg er jo på jobb (barnet vil da evt bli hentet ca 1/2 time før jeg kommer hjem).

Problemet er da at ungene ikke greier å rydde etter seg? Eller hva er problemet?

[Gjest mamma_til_2]

Til ts: jeg synes ikke du er urimelig. Hadde bruddet vært gammelt og uten vonde følelser rundt, hadde jeg nok syntes at du var litt firkantet,men du trenger tiden du er tildelt alenetid til å komme deg igjennom det som du sliter med. Det er svært undervurdert hvor godt det er å rydde/vaske før man legger seg/drar på jobb, for så å komme hjem til rent og ryddig ( og ikke minst tomt)hus når man er ferdig etter en slitsom dag på jobb. I tilegg til dette sier du at du enda holder på å venne deg til daglige rutiner rundt livet som singel (og alenemor), og da synes jeg du er flink som også tenker på deg selv.

Her får far ta ansvar og ordne med sfo,barnepass eller annen ordning- spesielt synes jeg dette fordi du er fleksibel på andre ting (hn bytter ikke helger,bare forventer at du skal droppe alle dine planer fordi det ikke "passer" for han å ha dem akkurat hans helg)

Etter min mening så får man holde barnefri-perioden så hellig som man kan og når man har barna, ikke "bytte" dem bort med mindre det er noe spesielt. Alt kan tilrettelegges.

Hilsen alenemor som har et godt samarbeid med pappaen til barna.

[Gjest TS]

Føler for å oppklare litt. Jeg er ikke ute etter å verken stikke kjepper i hjulene for barnefar eller hevne meg. Jeg er bare drittlei av at det tas som en selvfølge at jeg ordner alt. Det har han gjort i over 10 år, og en av argumentene for å flytte var at han ville ha mer ansvar.

Han betaler ikke bidrag og jeg betaler SFO. Både barnet og jeg er enige om at det snart er på tide å slutte på SFO (h*n er blandt de siste i sin klasse som fremdeles går der). Derfor har jeg sagt om barnefar har behov for SFO til neste år så får han betale det selv.

Jeg får ikke mer tid med barnet, jeg er som sagt på jobb den tiden h*n ville være i huset mitt. Av erfaring VET jeg at alle telefoner vil komme til meg: kan vi ta saft, kan han/hun være inne hos meg, kan vi leke med ditt eller datt... Og jeg vet at det vil være rot når jeg kommer hjem. Så jeg vil ikke føle at jeg bar barnefri disse dagene.

Jeg mener at far har fått det som han ville. Han ville erstatte meg med en annen. Ok det har han gjort. Han ville ha mer ansvar for barna sine. Versågod ta ansvar. Han har en jobb hvor han kan hente barnet slik at h*n kan vøre der i noen timer.

Jeg er ikke konfortabel med at han hat tilgang til huset mitt mens jeg ikke er hjemme. Han har gått videre i liver sitt, men er ikke like interessert i at jeg går videre. Er sjalu og kontrollerende og jeg utelukker ikke at han kan komme til å gå inn i huset mitt. Kan ikke tro at han kommer til å snoke, men jeg vet sannelig ikke.

Jeg ser at de aller fleste mener at jeg bør føye meg for barnets skyld. Det blir vel kanskje slik. Og dermed en barnefar som nok en gang får meg til å bære børen sin for seg.... Og som ovenfor familie og venner ikke skjønner at de er noe problem med å være far, ha hverdager og ha ansvar. Svelge kameler? Svelger faen meg elefanter!

[Gjest Blondie65]

Han betaler ikke bidrag. Ikke spør hvorfor, det har ingenting med spørsmålet mitt

DET må han begynne med. Det har ALT med spørsmålet ditt å gjøre all den tid du betaler for en SFO han også har glede av. Slutt å brodere puter til å ha under armene til mannen. Send bidragskrav gjennom NAV, gå ned til halv SFO og problem løst.