Forventninger til partnerens kropp

[Gjest Gjest]

Ser det er mange diskusjoner som handler om hva som er en bra kropp hos menn og kvinner, hva man ønsker av en partner osv.

Men er dette noe som er tabu i parforhold i frykt for å såre? Kan man ikke ta opp at man ønsker at partneren f. eks skal holde seg trent så lenge man diskuterer det på en god måte?

Har du noen gang ytret at du ønsker noe av partneren dins utseende, og hvordan ble det tatt imot?

[Baby <3]

Hvis ikke min partner hadde hatt den kroppen han har, så hadde det ikke vært han, hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg elsker min partner akkurat som han er

I et forhold er det heller ikke riktig at noen skal forandre seg fordi parteneren ønsker det... Hvis det er noe partneren ser/ønsker selv, så er det ikke noe problem

For meg er ikke dette et tabu, fordi jeg er så fornøyd at det blir ingenting flaut å snakke om... Hva man ønsker av en partner når det gjelder fysikk og personlighet, er to forskjellige ting... Hvis man tenker at partneren har en kropp som ikke er "bra", så er det nok et tegn på at du ikke elsker vedkommende akkurat som han/hun er..

Hvis du selv mener at din partner burde trene og holde et bedre kosthold, så syns jeg du skal fokusere på at det er helsemessig forebyggende og ikke fordi du syns at partneren din er feit/ikke har en "bra" kropp?

Hvem er det som definerer hva en "bra" kropp hos menn og kvinner er anyway?

Jeg forteller min partner hver dag hvilken flott, kjekk og manndig mann jeg har (og jeg mener det like inderlig hver dag), og DET er noe alle menn liker å høre + at det kan få dem til å tenke mer på hvordan de tar vare på seg selv og tar seg ut for deg

Endret 6. februar 2011 av Baby <3

[Gjest Gjest]

Hvis ikke min partner hadde hatt den kroppen han har, så hadde det ikke vært han, hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg elsker min partner akkurat som han er

I et forhold er det heller ikke riktig at noen skal forandre seg fordi parteneren ønsker det... Hvis det er noe partneren ser/ønsker selv, så er det ikke noe problem

For meg er ikke dette et tabu, fordi jeg er så fornøyd at det blir ingenting flaut å snakke om... Hva man ønsker av en partner når det gjelder fysikk og personlighet, er to forskjellige ting... Hvis man tenker at partneren har en kropp som ikke er "bra", så er det nok et tegn på at du ikke elsker vedkommende akkurat som han/hun er..

Hvis du selv mener at din partner burde trene og holde et bedre kosthold, så syns jeg du skal fokusere på at det er helsemessig forebyggende og ikke fordi du syns at partneren din er feit/ikke har en "bra" kropp?

Hvem er det som definerer hva en "bra" kropp hos menn og kvinner er anyway?

Jeg forteller min partner hver dag hvilken flott, kjekk og manndig mann jeg har (og jeg mener det like inderlig hver dag), og DET er noe alle menn liker å høre + at det kan få dem til å tenke mer på hvordan de tar vare på seg selv og tar seg ut for deg

Joda jeg ser den med at når man allerede har funnet en partner man liker utseendet på, så er det jo ingen problemstilling.

Men hva med de parene der enten mannen eller kvinnen, evt. begge slutter å "bry" seg om utseendet? Om f. eks mannen er veldig veltrent når de blir sammen, men at han slutter etterhvert.

[AnonymBruker]

Min samboer har sluttet å bry seg. Jeg har prøvd å ta det opp med han, men han bare feier det bort og sier jeg vet. 3 år senere ser han akkurat likedann ut, så fint plassert i sofahjørnet..

[Gjest Gjest]

Min samboer har sluttet å bry seg. Jeg har prøvd å ta det opp med han, men han bare feier det bort og sier jeg vet. 3 år senere ser han akkurat likedann ut, så fint plassert i sofahjørnet..

Kanskje han tok det som sårende kommentarer? På hvilken måte la du ønsket ditt frem for han?

[Gjest Katten.]

I et forhold har man et ansvar å holde seg attraktiv for partneren.

Endrer man seg, psykisk eller fysisk, så er man ikke den samme som motparten ble forelsket i i utgangspunktet - på godt eller vondt. Det kan være en naturlig utvikling som gjør deg til et bedre menneske - for motparten - og dermed mer attraktiv. Det kan også være at du blir mindre attraktiv (mer enn kun fysikk), og da må man ta konsekvensene av det.

[Gjest haien]

I et forhold har man et ansvar å holde seg attraktiv for partneren.

Endrer man seg, psykisk eller fysisk, så er man ikke den samme som motparten ble forelsket i i utgangspunktet - på godt eller vondt. Det kan være en naturlig utvikling som gjør deg til et bedre menneske - for motparten - og dermed mer attraktiv. Det kan også være at du blir mindre attraktiv (mer enn kun fysikk), og da må man ta konsekvensene av det.

først og fremst mener jeg at man bør kunne ta opp helsemessige perspektiver med kraftig vektøkning/tap.

Men: jeg er veldig glad for at ikke min samboer gjennom 10 år lot dette bestemme over hans følelser for meg.

jeg var veldig slank når vi traff hverandre, og hadde da - uten å vite det - en svulst som gjorde bl. a at jeg hadde svært høy forbrenning(i tillegg til mange andre helsefarer den naturlig nok gav)...

etter et par år sammen begynte jeg å legge veldig fort på meg, tross sunn mat og trening. dette var grunnet en kronisk sykdom jeg fikk i etterkant av fjerning av denne svulsten - som igjen blant mye annet gav svært lav forbrenning.

jeg var svært ukomfortabel med kroppsendringen, og merket tydelig hvordan man ble satt i bås som "lubben" - "slike som ikke trener nok eller siser sunt nok". det fikk meg til å få en følelse av jeg var verdiløs som "kvinne", og uattraktiv.

nå har jeg gått tilbake til min startvekt - og er igjen slank og mye friskere ellers.

mange har ment mye om mine ulike vektklasser - enten at jeg er "litt for rund" eller at jeg er "for tynn".

men aldri min samboer.

han, som er en usedvanlig kjekk mann - og blir fortalt det av mange andre kvinner - har uansett vekt fortalt meg hver eneste dag at jeg er vakker og fantastisk.

han har aldri endret sin måte å gi meg komplimenter på, selv om jeg idag har mer veltrent og frisk kropp enn noensinne.

det er jeg veldig glad for, og det er nettopp egenskaper som dette som gjør at jeg ønsker å dele livet med ham fremfor å forlate ham, noe jeg definitivt ville gjort om han hadde uttrykt misnøye over min ufrivillige kroppslige endring - eller vært tydelig fornøyd med at jeg nå passer inn i et "perfekt" ideal.

[Gjest Katten.]

Ansvaret er jo da på hva du selv kan gjøre - ikke diagnoser man ikke kan gjøre noe med.

[Gjest HunterLady]

Min partner er perfekt, vil ikke endre noe ved han. Men om han plutselig skulle bli dvaskefeit eller drite i utseendet sitt totalt, så kommer jeg nok til å si ifra. Det er ikke akseptabelt å drite i utseendet sitt når man har en partner. Det er iallefall slik jeg tenker, og jeg har alltid undres hva som får enkelte til å forfalle etter de havner i et forhold, og spesielt etter at de er gift.

Jeg forståt utmerket stresset i hverdagen, at man har små barn og mye husarbeid og andre plikter, men det går an å spise sunt, sminke seg litt, kle seg pent, være litt sexy i den grå hverdagen, rett og slett. Jeg er ennå mer opptatt av mitt eget utseendet når jeg er i forhold, enn når jeg er singel.

For å svare på spørsmålet ditt, så er det nok ikke alle som tør å ta opp disse temaer med partner. Spesielt fra mann til kvinne, der kvinnen kanskje har født barn og slikt, da han automatisk blir oppfattet som et mannesvin av dimensjoner om han hinter litt om vekta.

[AnonymBruker]

Ansvaret er jo da på hva du selv kan gjøre - ikke diagnoser man ikke kan gjøre noe med.

jeg hører du sier det - likevel skal jeg love deg det var mange som hadde meninger om min vektoppgang, og vekttap.

jeg fikk stadig kommentarer - og ble(og blir) satt i bås - "slik er du fordi du er en slik vekt"

noen ble "glade"(de følte seg bedre enn meg utseendeessig) og andre tenkte jeg var lat.

jeg ble også ofte ikke trodd på forklaringen - selv når jeg fortalte årsaken. da kom gjerne ting som "javel....men hva spiser du? trener du nok? sånn blir det for meg også når jeg spiser masse søtsaker....".....

var liksom ingen som lurte på om jeg hadde det bra, fokuset var veldig utsenderettet, selv om jeg alltid holdt meg innenfor normal BMI.

[Gjest Katten.]

Jeg tenker som partneren din. Hadde ei venninne jeg sjeldent ser blitt smellfeit siden sist, ville jeg nok ikke sagt noe i det hele tatt - men som partneren din, vil jeg nå tro at du hadde forklart medisinske årsaker

[Wildy]

Om utseende forandrer seg tror jeg ikke gjør så mye for min del. Men om intressen for å være fysisk aktiv dabbet veldig av, vil det også si at han ikke blir med meg på ting jeg setter umåte stor pris på. Og ærlige talt så vet jeg ikke helt om jeg hadde klart å leve med en partner som var helt "ute" eller ikke-eksisterende i en stor del av livet mitt. Jeg flyr mye i skog og mark, henger i bergsider og plasker rundt i vann. Jeg forventer ikke at min samboer skal være med på alt ( og pga ryggproblemer er det ikek alt han kan være med på heller, prolas og fjellklatring går dårlig overens. Men han følger da med på hva jeg driver med, og deltar på det han kan. På samme måte som jeg forsøker å bli med på hans aktiviteter, selv om det ikke alltid er ting som intereserer meg vilt og inderlig.

Jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å fortsette forholdet om han forandret seg til en sofagris, uavhengig av vekt eller utseende. For meg er fysisk aktivitet veldig viktig, det er en stor del av livet mitt.Og det vil jeg gjerne dele med min partner.

Min eks var litt sånn sofagris, som trivdes utmerket med å dumpe ned i sofaen etter middag og bli der resten av kvelden mens jeg var ute å jogget ol. Og etterhvert fant jeg jo ut at vi hadde jo null og niks felles. Han ante ikke( og brydde seg ikke) om hva jeg egentlig gjorde, så lenge han fikk ha fjernkontrollen i fred.Funka dårlig i lengden...