Fra litteratur til rettsvitenskap

[AnonymBruker]

Hei

Jeg begynte på en grad i litteratur i England i høst. Ting fungerte ikke, verken faglig eller sosialt, så i midten av januar sluttet jeg etter å ha oppnådd 40 av 120 credits (regner med det tilsvarer 20 stp)

I en lang periode var det advokat jeg ville bli og jeg har nå gått litt tilbake til tanken om master i rettsvitenskap (ikke nødvendigvis for å bli advokat nå riktignok)

Jeg er ikke veldig utadvent (men heller ikke ekstremt innadvent) og er dårlig i diskusjoner hvis jeg ikke kan så mye om emnet. Derimot liker jeg å løse problemer og er veldig detaljorientert.

Hvordan vil disse egenskapene telle for meg i den utdannelsen? Siden mitt første valg ikke lyktes er jeg nå redd for å velge feil igjen. Jeg er interessert i lovene og liker å vite hvordan ting fungerer sånn sett, men vet likevel ikke om interessen når langt nok, selv om nytteverdien i seg selv vil motivere meg mer enn på det forrige studiet.

Med tanke på hva slags studie jeg avsluttet, virker jus som et dårlig valg?

[Tullepia]

Hei

Jeg begynte på en grad i litteratur i England i høst. Ting fungerte ikke, verken faglig eller sosialt, så i midten av januar sluttet jeg etter å ha oppnådd 40 av 120 credits (regner med det tilsvarer 20 stp)

I en lang periode var det advokat jeg ville bli og jeg har nå gått litt tilbake til tanken om master i rettsvitenskap (ikke nødvendigvis for å bli advokat nå riktignok)

Jeg er ikke veldig utadvent (men heller ikke ekstremt innadvent) og er dårlig i diskusjoner hvis jeg ikke kan så mye om emnet. Derimot liker jeg å løse problemer og er veldig detaljorientert.

Hvordan vil disse egenskapene telle for meg i den utdannelsen? Siden mitt første valg ikke lyktes er jeg nå redd for å velge feil igjen. Jeg er interessert i lovene og liker å vite hvordan ting fungerer sånn sett, men vet likevel ikke om interessen når langt nok, selv om nytteverdien i seg selv vil motivere meg mer enn på det forrige studiet.

Med tanke på hva slags studie jeg avsluttet, virker jus som et dårlig valg?

Du kan jo få veldig ulike typer arbeid med en slik mastergrad. Du kan for eksempel få arbeid hos skattefuten eller trygdekontoret, hvor du for det meste driver med kontorarbeid. Når du er blitt jurist kan du vurdere om å søke advokatbevilling. Da må du arbeide med rettsaker og til en viss grad trives med å snakke for forsamlinger og argumentere for og mot en sak.

Mulighetene er mange. Tenk først på om faget er noe som interesserer deg. Er det det, så kjør på!

[TheaH]

Du kan jo få veldig ulike typer arbeid med en slik mastergrad. Du kan for eksempel få arbeid hos skattefuten eller trygdekontoret, hvor du for det meste driver med kontorarbeid. Når du er blitt jurist kan du vurdere om å søke advokatbevilling. Da må du arbeide med rettsaker og til en viss grad trives med å snakke for forsamlinger og argumentere for og mot en sak.

Mulighetene er mange. Tenk først på om faget er noe som interesserer deg. Er det det, så kjør på!

Det er ikke så enkelt å få advokatbevilling som det du skriver. Vilkår for å få advokatbevilling er følgende (se domstollovens § 220 og advokatforskriften kap. 8):

1. Bestått juridisk embetseksamen i Norge.

2. Hederlig vandel

3. Toårig arbeidspraksis

- Som autorisert advokatfullmektig

- Som dommer, dommerfullmektig, fra stillinger ved påtalemyndigheten eller som universitetslærer i rettsvitenskap

- Erfaring fra annen juridisk virksomhet kan i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjennes som oppfyllelse av praksiskravet.

4. Bestått advokatkurs

5. Oppfylt prosedyrekrav

6. Det må ikke foreligge forhold som faller inn under dl. § 230 om tilbakekall av advokatbevilling.

En jurist kan ikke derfor bare søke om å få advokatbevilling uten å ha vært autorisert advokatfullmektig, bestått advokatkurs samt oppfylt prosedyrekrav (finnes andre veier til å få advokatbevilling feks gjennom dommerfullmektig eller utreder i Høyesterett, men "advokatfullmektig-veien" er helt klart den enkleste og mest vanlige veien å gå).

Som advokat står man ikke foran en forsamling og argumenterer mot sin sak; du argumenterer for din sak, men har naturligvis tenkt igjennom argumenter som motstandsadvokaten kan komme med.

Men det er riktig at det er et rikt utvalg av jobber man kan få som jurist, noen helt klart mer spennende enn andre. Men her kommer det velkjente karakterpresset inn; noen jobber må man ha svært gode karakterer for å få (type forretningsadvokat, utreder i Høyesterett, jurist i justisdepartementets lovdavdeling, dommerfullmektig), andre jobber (type skattejurist, jurist i NAV) kan man nøye seg med noe lavere karaktersnitt.

Til TS: vanskelig å si om jusstudiet er det riktige for deg å velge. Men det er iallefall et utrolig spennende studie. Du bør imidlertid ta i betraktning at studiet er tøft og krever en god dose selvdisiplin. Svært mange av studenter er opptatt av å få gode karakterer noe som igjen skaper et høyt karakterpress. Du bør også ta i betraktning at dersom du ønsker å bo på et mindre sted kan det være vanskelig å få drømmejobben og at du kanskje må ta til takke med en "middelmådig" jobb. Jeg hadde et sterkt ønske om å flytte hjem etter endt studie, og siden jeg bor utenfor en mellomstor by, var det langt mellom utlysning av juriststillinger, og de få som ble utlyst ønsket kandidater med arbeidserfaring. Jeg var imidlertid så heldig å få jobb som skattejurist mens jeg skrev masteroppgaven. Jeg mistrivdes veldig i den jobben, følte at jeg ikke fikk brukt utdanningen min og at alle årene på universitetet var forgjeves. Vurderte flere ganger å begynne å studere noe annet da jeg ikke så sannsynligheten for å få en interessant juriststilling som særlig stor dersom jeg ble boende her jeg bor. I jobben som skattejurist var jeg i ca 1 år før jeg likevel fikk drømmejobben, det ene og alene takket være gode karakterer og diverse relevant arbeidserfaring under jusstudiet. Men dersom du kommer til å bli boende i en større by, feks Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, er det mye enklere å få en relevant og interessant jobb.