Barnas mormor er sjalu på farmor og farfar

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 4 og 2 år, vi bor på min og min manns hjemsted, her har vi alle barnas besteforeldre. Min mor er enke, pensjonist og snart 70 år, hun bor i en fin leilighet i sentrum, jeg har en bror med familie, men de bor i en by ca 50 mil herfar. Mine svigerforeldre er ca 60, i jobb og bor i enebolig litt utenfor sentrum, de har hytte på fjellet ikke så langt herfra. Mine svigerforeldre har en sønn til med familie som bor ca 80 mil herfra. Våre barn er de eneste barnebarna i hverdagen til besteforeldrene.

Min mor er sjalu på farmor og farfar for barna trives mye bedre i deres selskap. Jeg ser at både farmor og farfar er flinkere til å leke og finne på ting med barna og barna ligger av og til over der (kanskje to ganger i mnd). Min mor ønsker ikke å ha barna på ovenatting fordi hun sier at det er best for barna å sove hjemme, hun er av og til barnevakt hvis mannen min og jeg er borte en kveld. Barna kan overnatte hos farmor og farfar uten at vi har behov for barnevakt, men fordi barna eller farmor og farfar spør, noen ganger drar den ene og andre ganger begge to. De kan godt sove over fra en tirsdag til onsdag og så leverer farmor i bhg onsdag morgen. Dette mener min mor er feil, jeg sier at jeg er uenig med henne og barna er fornøyde. Jeg mener at barna må få overnatte hos farmor og farfar selv om hun ikke vil ha overnatting hjemme hos seg selv, men hun mener at vi forskjellsbehandler besteforeldrene. Hun vil ikke leke med barna for det synes hun de skal gjøre ute, farfar leker hest med barna, men det synes hun er noe tull.

Nå er det vinter og vi har vært en helg på fjellet sammen med farmor og farfar på hytta, da ble mormor også sur. "Dere vil ikke være sammen med meg for jeg har ikke hytte på fjellet". Nå er småtrollene hos farfar og snekrer fuglekasser, det har de planlagt siden jul, min mor ringte akkurat for å spørre hvordan det var med barna, jeg sa at de har det bra og at de nå var å snekret fuglekasser hos farfar, da bare sukket hun og la på.

Jeg blir så utrolig lei av dette, jeg har sagt til henne at hun gjerne må foreslå ting å gjøre med barna, invitere dem (og oss hjem), men nei, det ser ut som om hun mener at alt er mitt ansvar. Hun blir invitert hjem til oss på middag og andre ting, men hun vil ikke være med i akebakken eller på skitur og som sagt jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg visste ikke at hun var så tafatt og sur.

Noen tips? Kommentarer?

[KatteLatte]

Stakkars deg. Dette kan ikke være lett. Hadde min mor lagt på telefonen på den måten tror jeg at jeg hadde satt meg i bilen og reist hjem til henne og tatt en skikkelig alvorsprat. Jeg ville sagt i klartekst hva jeg mente og nevnt de tingene som du sier her; hun inviterer dere ikke hjem til seg, hun vil ikke ha overnatting, hun vil ikke leke, hun vil ikke delta på aktiviteter. Det er henne selv som gjør det vanskelig, ikke dere.

Mulig hun blir sur, men det går vel over? Hun trenger i hvert fall en liten oppvekker.

[Gjest mille]

For en egoistisk dame. At hun ikke kan glede seg over gleden barna har ved å ha så mange gode mennesker i livet sitt.

Jeg synes du bør snakke ut med henne for å få henne til å se helheten, ikke bare gjennom sine egne trangsynte øyne.

Jeg tror greia her er at hun er så gammel, og barna så unge. De liker fart og lek, hun liker å sitte stille å snakke. (?)

Kansje hun kan ha en spesiell rolle da, som eventyrleser eller noe..

[Gjest imli]

Eg tykkjer det høyrest ut som om mora di er deperimert/lite fornøgd med seg sjølv, eg...

[barnehagetanten]

Antagelig sliter din mor med noe du ikke vet om enda. Hva med å snakke med henne: kanskje det er en liten vekker?

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Kanskje det er noe annet som egentlig er problemet, jeg må ta en skikkelig prat med henne, men dette er ikke noe jeg gleder meg til. Moren min er en sosial dame og hun er i god form (trener tre ganger i uken). Jeg har ikke sett henne så stakkarslig tidligere, hun har vært alene lenge så det er ikke noen ny situasjon for henne.

Vi har snakket om dette tidligere og jeg har spurt henne hvilken rolle hun ønsker i barnas liv, men det kan hun ikke svare på. Hun er flink til å bake og lage mat og det liker jo barna, men hun gjør det aldri på eget initsiativ. Det er nok tid for en større prat...

[Gjest ko]

Tror kanskje moren din føler seg litt mindreverdig i forhold til dine svigerforeldre. Hun har som du sier kun en leilighet, i tillegg så er hun alene. Hun har ingen å dele ansvaret med når barna er på besøk, og føler nok ikke at hun strekker til. Så ser hun hva dine svigerforeldre har å tilby barnebarna, og ser nok at barna foretrekker dem.

Jeg tror det må være trist for en gammel dame som ønsker å være sammen med sine barnebarn, men kanskje ikke tør fortelle deg at hun ikke takler barna alene?

Hva med å be henne med dere på tur til dine svigerforeldre? Evt at hun kan få en oppgave som hun faktisk kan glede barna med, som feks eventyr forteller(som noen over her nevnte)?

Vil tro at hun føler misunnelse, og det er nok vanskelig for en gammel dame å innrømme.

[AnonymBruker]

Ville trodd de fleste på mormors alder var ferdig med å leke i sandkassa, men I guess not.

[Brukernavn]

Man høster som man sår..

Hos oss er det også sånn at barnet helt klart og tydelig foretrekker det ene settet med besteforeldre, men det bunner naturligvis i tid besteforeldrene har investert i barnet.

[ViljaH]

Mormoren vil jo ikke at hun skal få bedre/nærmere forhold til barnebarna, hun vil at farmor og farfar skal få dårligere! Slik at det blir likt på den måten. Og der synes jeg absolutt ikke du skal gi deg. At barnebarna har et nært forhold til sine besteforeldre er kun et gode. Det må dog være på besteforeldrenes premisser og intitiativ også, og det synes jeg du får til.

Det som gjenstår er at mormor er muggen fordi andre har det hyggeligere med hennes barnebarn enn hun, at hun ikke er mest populær. Det er hun som vil ha det sånn, så da kan du argumentere med at alle besteforeldrene får selv lage rammen for hvilket forhold de har til sine barnebarn, i forhold til hva de orker og har interesse av. Du og din mann gir alle besteforeldrene tid og rom og mulighet. Og DET er likebehandling!