Gjest lmari Skrevet 24. oktober 2003 #2 Skrevet 24. oktober 2003 Jeg har vært sammen med samboeren min i seks år, har bodd sammen i 4,5 av dem. Og er fremdeles forelsket. Selvfølgelig ikke på samme måte som i starten - ikke sånn at jeg blir helt skjelven når han ringer meg, eller kan lure i timesvis på hva han egentlig mente med ditt eller datt. Men fremdeles sånn at jeg ringer bare for å høre stemmen hans. At jeg gleder meg til å komme hjem fra jobb sånn at jeg kan fortelle han om alt det spennende som har skjedd. Og fremdeles sånn at han kan gi meg skjelvinger bare av å røre meg forsiktig med fingerspissene... Vi er bestevenner, og det er den viktigste grunnen til at vi har det så bra sammen. Vi snakker sammen om alt, og finner på en del ting sammen. Samtidig er begge flinke til å være sammen med andre folk, både felles venner og venner som den andre bare såvidt kjenner. Vil ha det sånn. Sier ikke at han ikke irriterer meg grønn noen ganger. Og at noen ganger er det spennende å flørte med andre. Men aldri mer enn totalt uskyldig flørting, og det er alltid han jeg vil hjem til når dagen er slutt. Spenning? Tja, vanskelig å si. Vi kjenner hverandre veldig godt, men det er bare en god følelse. Føler likevel fremdeles at han byr på nye sider ved seg selv, også i senga. Sex. Kanskje fire-fem ganger i uke. Noen ganger mer, noen ganger mindre. Passer oss begge veldig bra. Et forhold er for det meste hardt arbeid. Og det er viktig både å prate sammen og å finne på ting sammen - det har i hvert fall vi erfart. Lykke til!!
Gjest Lea Skrevet 24. oktober 2003 #3 Skrevet 24. oktober 2003 Vi har vært sammen i 6 1/2 år nå og jeg synes at det er spennede ennå. Men ikke på samme måte som det første halve året vi var sammen. Vi er ikke nyforelska lenger akkurat.. Men vi har vårt eget hjem, der ting er slik VI vil at det skal være. Mange ganger har vi hatt forskjellige meninger om ting og hver eneste gang har vi funnet en løsning som fungerer for oss begge. Vi snakker sammen om dagligdagse ting og om andre ting som opptar oss. Kanskje ikke så spennende, men det spiller ingen rolle egentlig. Det som er spennende er å se hvordan vi klarer å få ting til å fungere. Alt fra små ting som oppvask til store ting som økonomi, boligkjøp og jobb. Sexlivet mitt legger jeg av prinsipp ikke ut om på nett. Jeg tror at du bør ta deg tid til å tenke deg godt om. Ser du for deg en fremtid sammen med denne gutten? Har du flere positive enn negative ting å si om ham? Har DU det godt i forholdet? Tror du at han har det godt? Er det noe dere kunne tenke dere å jobbe med for å få det bedre? Et samliv er ingen dans på roser. Store deler av tiden skjer det kjedelige ting og vanskelige ting. Man blir preget av både jobb/skole, økonomi, familie og andre ting. Et forhold skal ikke være BARE kjedelig, men mye av tiden er det hverdag. Og det er også DITT ansvar å gjøre samlivet/forholdet spennende. Om du synes at han snakker om kjedelige ting, så kan du jo prøve å snakke om ting som du synes er spennende eller få ham med deg til å gjøre spennende ting.
Gjest Poirot Skrevet 24. oktober 2003 #4 Skrevet 24. oktober 2003 Vært sammen i ca 6 år. Tuller mye og er bestevenner. Noen vaner tror jeg det er helt normalt å opparbeide seg etterhvert. Vi gir hverandre mye fritid, drar på litt ferie hver for oss i ny og ne. Det er flott å kjenne at ma savner hverandre.
Quinden Skrevet 24. oktober 2003 #5 Skrevet 24. oktober 2003 Har vært gift i gift i 17 år og sammen 20. Jeg gleder meg like mye til hver gang han kommer fra jobb, jeg kunne ikke tenke meg noen andre. I begynnelsen hadde jeg ham bare for å glemme en annen :oops: men litt etter litt ble jeg veldig glad i ham. Han overrasker meg med småting og omvendt. Det handler om å gi og ta i et forhold. En trenger ikke på død og liv gjøre alt i fellesskap, tror det er sunt å gjøre ting for oss selv av og til. Vi sender små meldinger til hverandre på mobilen og det er ingenting som er så koselig som på en mandag å få "Jeg er så glad i deg" på SMS. Problemer løser vi i fellesskap og begge lever etter at bagateller er bagateller og vi gidder ikke å hefte oss med det. Vi ler mye, han har en utrolig humor som jeg setter veldig høyt og han "erter" meg godmodig på ting med meg selv jeg ikke er så fornøyd med. Det hender vi stikker ut en tur og elsker i naturen, har to ganske store unger og huset er alltid fullt av ungdommer, så det er godt å komme seg vekk litt, føler liksom en gjør noe ulovlig også. Var ikke så heldig da jeg kom hjem med ryggen full av maur :D Så jeg har vært heldig, men jeg er OBS på at det krever endel og det er jeg villig til å gi og også omvendt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå