Når far ikke kan ha barna den avtale tid

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt for 1 år siden, to barn og dårlig kommunikasjon med barnefaren. Av ulike årsaker vil jeg ha minst mulig med han og gjøre og forholder meg til han kun når jeg må - dvs ifm ungene.

Jeg har omsorgen for barna og han har samvær etter avtale, ca 35 %. Han har dem så mye at han betaler ikke noe bidrag (jeg tjener såpass mer enn han og beløpet ville vært så lite at jeg rett og slett ikke gidder å styre med det).

Samværet fungerer for det meste bra, men det er en ting som irriterer meg. Dersom jeg av en eller annen grunn ikke kan ha ungene (forretningsreise eller liknende) så har han sagt at han ønsker å ha dem. Da spør jeg i god tid i forveien om det passer. Det har hendt han ikke har svart meg og i etterkant har han blitt sint når jeg har ordnet meg på annen måte. Det har også hendt at han har sagt ja og deretter glemt det. Slik at når jeg dagen før har sendt melding om "du henter ungene i morgen?" så får jeg "HVA!!" tilbake. Det har ødelagt flere av mine planer.

Men hvis planlagt samvær ikke passer for han f.eks på grunn av reise så bare gir han meg beskjed om at det ikke passer. Han spør ikke om det er greit for meg, han kommer ikke med forslag til når han skal ta "igjen" dagene. Senest forrige helg, han skulle ha ungene til mandag og så får jeg en sms lørdag kveld om at han skulle ut å reise tidlig mandag morgen og at ungene kom hjem til meg søndag. Ikke noe spørsmål om det passer, ikke noe beklagelse. Jeg sier alltid ja (av grunner jeg ikke ønsker å komme inn på her), men jeg kjenner det irriterer meg mer og mer. Tror jeg kommer til å ta det opp med han på en helt saklig måte.

Men er det vanlig? Andre her som har en uforutsigbar x å forholde seg til?

[AnonymBruker]

Faren til barnet mitt var på samme måten. Jeg prøvdeå ta ting opp saklig med han flere ganger uten at han forsto problemet noe som ble mere og mere frustrerende for meg.

Jeg tok det opp med barnevernet,som vi hadde med å gjøre på den tiden. De kallte inn til en sammtale med meg, han og vår saksbehanlder. Etter dette har ting blitt utrolig mye bedre. Nå holder han avtaler og har barnet når han skal.

Kanskje det kan være en ide å blande inn en tredjepart hvis det er slik at det er vanskelig å snakke med han?

Det beste vill jo selvfølgelig være å ta det opp kun dere to og prøve å få ordnet ting på den måten så klart, men om det ikke funker, så kan det jo være en ide.

[AnonymBruker]

Tror dessverre at det å dra inn en tredjepart vil gjøre det vondt verre. Han vil nok ta det som personlig kritikk og som et "angrep" på han. Han har tidligere "truet" med å kontakte familievernkontoret for å endre på samværet i de tilfeller hvor vi har vært uenige om andre ting (f.eks økonomi etc), men det sluttet han med etter at jeg sa at det var helt greit for meg (var i utgangspunktet kjemperedd for å miste mer tid med ungene, men etter å ha snakket med familievernkontoret og fått avklart at å true med dem for å oppnå andre ting ville tale i hans disfavør + at en del andre ting også ikke var til hans fordel. Var også glad for at jeg hadde alle disse "truslene" hans skriftlig på mail....).

Så om jeg trekker inn en tredjepart så vil nok han oppfatte det som "takk for sist". Nei, jeg må nok ta en prat med han, mulig han rett og slett er ubetenksom. Eller at han vet at jeg sier ja uansett fordi jeg ikke vil la hun han bor sammen med ha ansvaret for ungene hvis han er bortreist. Lurte bare på om det er vanlig.

TS

[Gjest Ruccola]

Er jo rett og slett mulig at han ikke tenker på at du kanskje har planer. Barna bor jo hos deg, så kanskje han bare er tankeløs og tror du er hjemme hele tiden eller noe.

Men tenker jo ike alltid så langt..

Kanskje du bare må si det til ham, at du syns det er urimelig å få beskjed så kort tid i forveien når det blir forandringer.

Du gir ham tross alt god tid å svare på når du gjør det samme.

Hans tid er hans tid - såsant man ikke har gjort avtaler om noe annet.

Forandrer han planene sine og du skal reise bort i helgen eller noe, så er det jo hans ansvar å enten måtte droppe sine planer, eller organisere familiemedlemmer som kan passe barna.

Jeg vil tippe han rett og slett er tankeløs på dette emnet, og tror det vil hjelpe og bare si pent ifra

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig mange flinke og ansvarsbevisste pappaer der ute, men jeg tror det er mange som ikke er det også. Det er det samme her hos oss. Vi har vært skilt i snart 5 år, og jeg har rett og slett lært meg å leve med det. Jeg har alltid en backup bak i tilfelle det skjærer seg med far. Jeg har omsorgen, de er der annenhver helg. Jeg ser det slik at jeg har barn 100% av tiden og følgelig er det en del avtaler som går i vasken og det lever jeg med. Jeg er ikke en gang sint lenger, jeg har gitt det opp og legger minst mulig energi i det. Når det gjelder viktige avtaler, som feks jobb, så legger jeg inn en backup så jeg sikrer at jeg kan gjennomføre dette.

Ikke enkelt, ikke rett ferdig og veldig, veldig vondt for ungene som da tror de skal til pappa og havner et annet sted.

Allikevel. Det plager meg nesten ikke lenger...

[AnonymBruker]

Da er det mange tankeløse menn der ute.

Jeg og faren spør hverandre om å bytte helg. Jeg sier alltid ja dersom det ikke er noe helt spesielt. Disse byttene blir sjeldent tatt igjen. Allikevel opplever jeg stadig at jeg rett før mine helger at jeg får beskjed om at han ikke kan ha ungene allikevel. Han endrer på avtalene etter som det passer ham. Har vel knapt hatt de en uke eller to på sommeren heller og da blir det på kort varsel.

Jeg ber alltid andre om å være barnevakt dersom jeg skal noe viktig. Jeg stoler overholde ikke på ham. Gidder heller ikke å bruke mer energi på å ergre meg. Jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

[AnonymBruker]

Det er akkurat likedan her og...

Faren til jenta mi tar ikke hensyn til samvær, han har annenhver langhelg, onsdag-mandags morgen. 2 uker sommerferie, og annenhver jul og nyttår. Høstferier, vinterferier og påskeferier er mine, for han har ikke mulighet til å ta fri, ei heller vil han kjøpe ekstra SFO. Påskeferien er fast festopplegg med kompiser, så da kan han heller ikke ha jenta (dette er en mann på nærmere 40, så han er ikke tenåring lengre..)

Ble slutt mellom oss da jenta var 1 år, og det har vært krøll med samvær fra dag 1. På det lengste gikk det 2mnd uten noe som helst samvær. Han kan stikke på kompistur, kjærestetur osv på han sine helger. Jeg har forståelse for at i jobbsammenheng kan det klaffe slik at enkelte turer han må ta faller på samværshelg, men ikke festing og moroturer, de mener jeg han burde ha lagt til barnefrie perioder.

Uansett; jeg har gitt opp. Samboeren min og meg fant ut for noen år siden av vi ser på jenta som vår, og at vi planlegger livet som at hun alltid er med. Vi har ikke felles barn forresten, og han har ingen fra før. Tar alltid høyde for at jenta mi blir med. Hun går på småskoletrinnet enda, og læreren er veldig fleksibel med å gi fri sånn at vi får tatt henne med. Så får det heller komme som en bonus hvis faren virkelig stiller opp og har henne som han skal!

Faren og meg har vært flerfoldige runder på familievernkontoret, der han lover bot og bedring, men det blir aldri bedre. Det som er trist er jo at jenta er så gammel nå at vet når hun skal til far, og hun gleder seg, for så å bli skuffet...gang på gang.

[Gjest Gjest]

sorry det er slik på vere mamma! får mine heim ein dag før denne helga og skulle selfølgelig ønske å kunne hatt ei heil helg fri ++ men neida fedre viser ansvarsfratredelse og det var vel ein gunn til at vi ikkje bor med desse mennene!!får slappe av når vi blir gammel