Hyper kristen far

[Gjest HjelpmegTS]

Hei. Min far er hyper kristen. Og jeg her store problemer med å forholde meg til han på noen måte når han mener at ALT kan løses med tro på Gud og tro på Jesus..

Jeg er i et forhold med ei fantastisk dame, men merker at jeg gruer meg til å treffe faren min sammen med henne. Hun har møtt han et par ganger før, men vi er like sjokkert over hvordan han prøver å snike inn kristne gloser og bønner når han treffer oss.

Føler meg dårlig, når jeg ikke klarer å se for meg faren min som et godt forbilde. Det sliter veldig på meg. Grusomt nok, så hadde det vært enklere om han ikke eksisterte, for han eksisterer egentlig ikke slik som han er nå, men jeg må i tillegg forholde meg til han.

Klarer ikke mennesker som går rundt å kaster sin inngrodde livsfilosofi på andre. Og ja, jeg har sagt flere ganger at han kan holde troen sin for seg selv. Men dette forstår han ikke, selv om han er enig der og da.

Noen som har opplevd lignende eller har noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Hei. Min far er hyper kristen. Og jeg her store problemer med å forholde meg til han på noen måte når han mener at ALT kan løses med tro på Gud og tro på Jesus..

Jeg er i et forhold med ei fantastisk dame, men merker at jeg gruer meg til å treffe faren min sammen med henne. Hun har møtt han et par ganger før, men vi er like sjokkert over hvordan han prøver å snike inn kristne gloser og bønner når han treffer oss.

Føler meg dårlig, når jeg ikke klarer å se for meg faren min som et godt forbilde. Det sliter veldig på meg. Grusomt nok, så hadde det vært enklere om han ikke eksisterte, for han eksisterer egentlig ikke slik som han er nå, men jeg må i tillegg forholde meg til han.

Klarer ikke mennesker som går rundt å kaster sin inngrodde livsfilosofi på andre. Og ja, jeg har sagt flere ganger at han kan holde troen sin for seg selv. Men dette forstår han ikke, selv om han er enig der og da.

Noen som har opplevd lignende eller har noen gode råd?

Han må vel få lov til å være kristen dersom han ønsker det?

[AnonymBruker]

TS ønsker jo at faren skal holde troen for seg selv, så det er jo ikke troen i seg selv som er problemet, men at han hele tiden skal prakke den på andre...

[Elensire]

Han må vel få lov til å være kristen dersom han ønsker det?

Er vel strengt tatt ikke snakk om at Ts vil nekte sin far å være kristen. Slik jeg forstår det så er TS frustrert over at faren alltid må snike religionen inn i alle samtaler, og så til de grader skyve den over på alle andre rundt seg.

Jeg er helt enig med deg TS. Sånne folk klarer jeg rett og slett ikke å takle. Folk må få tro på akkurat hva de vil for min del, men de må kunne respektere at andre ikke nødvendigvis deler den samme troen. At han må skyve religionen over på deg i så stor grad at du ikke føler deg komfortabel med å la han treffe damen din, er ikke riktig. Kan du kanskje be din mor om å snakke med han om dette, eller er hun like ille?

Noen må ha ting inn med teskje...så kanskje du rett og slett må sette deg ned med han og snakke ut skikkelig om det. Slik at det ikke er tvil om at du syns han går for langt. Det er bra at han har sagt seg enig i dempe troen rundt deg, men det kan hende han rett og slett ikke klarer å se at han ikke har klart å faktisk gjøre det. Derfor er det viktig at du sier i fra. Kan du ikke få en avtale med han om at du kan få si ifra der og da, gjerne ved å trekke han til siden, hvis han går for langt. Han er tross alt faren din, så han vil nok strekke seg langt for å kunne ha et godt forhold med både deg og damen din

[AnonymBruker]

det som måtte til med min familie var at hver gang det blei jesus-snakking, tok jeg sakene mine å gikk. sa fra første gang hvorfor. etter 3-4 ganger tok de hintet.

[Gjest Gjest]

Dette er selvfølgelig ikke bare et problem med enkelte religiøse. Den verste fanatikeren jeg har møtt var ei som hele tiden måtte snakke om likestilling. Også er det de som må snakke om dyrevern ved enhver anledning. Jeg har også ei tante som det er umulig å besøke utenom at hun må si noe om den ene naboen. Og så er det generelt alt for mange som vil snakke om seg selv, sine ferie o.s.v.

Hvis de ikke forstår det når man sier det så er nok løsningen å bare gå sin vei. Etter hvert forstår de det nok.

[Gjest BettyBoop28]

Hei. Min far er hyper kristen. Og jeg her store problemer med å forholde meg til han på noen måte når han mener at ALT kan løses med tro på Gud og tro på Jesus..

Jeg er i et forhold med ei fantastisk dame, men merker at jeg gruer meg til å treffe faren min sammen med henne. Hun har møtt han et par ganger før, men vi er like sjokkert over hvordan han prøver å snike inn kristne gloser og bønner når han treffer oss.

Føler meg dårlig, når jeg ikke klarer å se for meg faren min som et godt forbilde. Det sliter veldig på meg. Grusomt nok, så hadde det vært enklere om han ikke eksisterte, for han eksisterer egentlig ikke slik som han er nå, men jeg må i tillegg forholde meg til han.

Klarer ikke mennesker som går rundt å kaster sin inngrodde livsfilosofi på andre. Og ja, jeg har sagt flere ganger at han kan holde troen sin for seg selv. Men dette forstår han ikke, selv om han er enig der og da.

Noen som har opplevd lignende eller har noen gode råd?

Ignorer han bare. Min type har og en hyperreligiøs far men ungene hans avskriver han litt som en tulling og sier ja og ha nar han snakker og jatter med. Du besøker han vel bare sånn av og til. Du tåler vel å jatte med en kort stund.

[Gjest Gjest]

Takk folkens for respons.

Føler at jeg har et ansvar til å si ifra om hva som er rett for meg. For meg kjennes det ikke godt ut å bli forsøkt systematisk hjernevasket. Ikke at det vil skje, men det er ikke noe bra at faren min tror at alt kan ordnes med tro på Jesus og at alle må skjønne det samme som han har sett.

Har ingenting i mote troen hans. Kjempefint for han, om han bare hadde vært mer det han snakket om, uten den identitetsforvirrede egotrippen det er å prakke på andre sitt idol.

[AnonymBruker]

Min far var også slik. Og da han absolutt ikke klarte å la vær å frelse alle rundt seg og presse meg til det samme, så holdt jeg meg vekke, og da ble det forandringer.Så bare sett foten ned.

[AnonymBruker]

Ignorer han bare. Min type har og en hyperreligiøs far men ungene hans avskriver han litt som en tulling og sier ja og ha nar han snakker og jatter med. Du besøker han vel bare sånn av og til. Du tåler vel å jatte med en kort stund.

et slikt ``jatte med-forhold`` er ikke kjekt å ha med dine egne foreldre. Også er det ikke kjekt å besøke dem så sjeldent at det på en måte blir for skam skyld. Personlig så syns ikke jeg det ihvertfall. Så da er det bedre å si fra at de kan holde troen for seg selv, og heller snakke om det av og til bare, og ikke i den mening å prakke på de andre noen, men lytte til andres meninger og akseptere dem.

[AnonymBruker]

Problemet er deg, trådstarter. Du er en jævla vaskeklut som ikke stiller opp for deg selv. Det er et under at du har dame. Du er enten svært kjekk eller rik. Er du redd for at faren din skal slå deg? Tren vekter og mma.

Her er oppskriften for å løse dette problemet:

1) Hver gang han hinter om at du burde gjøre sånn og sånn, eller kjæresten din bør gjøre sånn og sånn, så tar du henne raskt i forsvar og blankt avfeier alle krav. Du sier at hun skal få gjøre som hun vil.

2) Hvis han kommer med insinuerende fornærmelser, så sier du at du ikke tar med deg dama di for at hun skal sitte å høre på fornærmelser.. Eller du svarer direkte, f.eks "det er viktig å gifte seg så man ikke er en billig hore som synder mot Guds vilje." --- Dama og jeg har et fint forhold, og hun er på ingen måter billig.

3) Les en bedre bok om hvordan du skal få grodd litt ryggrad. Det går an å få ryggrad, uten at du må skrike, hyle, krangle og sloss. Hvorfor skal du finne deg i å bli behandlet som dritt? Jeg finner meg ikke i dritt fra faren min jeg heller, vi krangler da titt og stadig, men vi har da fortsatt kontakt med hverandre. Og vi deler heller ikke livssyn.

[AnonymBruker]

Problemet er deg, trådstarter. Du er en jævla vaskeklut som ikke stiller opp for deg selv. Det er et under at du har dame. Du er enten svært kjekk eller rik. Er du redd for at faren din skal slå deg? Tren vekter og mma.

Her er oppskriften for å løse dette problemet:

1) Hver gang han hinter om at du burde gjøre sånn og sånn, eller kjæresten din bør gjøre sånn og sånn, så tar du henne raskt i forsvar og blankt avfeier alle krav. Du sier at hun skal få gjøre som hun vil.

2) Hvis han kommer med insinuerende fornærmelser, så sier du at du ikke tar med deg dama di for at hun skal sitte å høre på fornærmelser.. Eller du svarer direkte, f.eks "det er viktig å gifte seg så man ikke er en billig hore som synder mot Guds vilje." --- Dama og jeg har et fint forhold, og hun er på ingen måter billig.

3) Les en bedre bok om hvordan du skal få grodd litt ryggrad. Det går an å få ryggrad, uten at du må skrike, hyle, krangle og sloss. Hvorfor skal du finne deg i å bli behandlet som dritt? Jeg finner meg ikke i dritt fra faren min jeg heller, vi krangler da titt og stadig, men vi har da fortsatt kontakt med hverandre. Og vi deler heller ikke livssyn.

Det var rette ræva som feis - ANONYMBRUKER

[AnonymBruker]

Det var rette ræva som feis - ANONYMBRUKER

Men herregud, han blir da ikke noe mindre vaskeklut, selv om jeg også er en feig jævel? WTF er argumentet, lissom?

[AnonymBruker]

Dette er selvfølgelig ikke bare et problem med enkelte religiøse. Den verste fanatikeren jeg har møtt var ei som hele tiden måtte snakke om likestilling. Også er det de som må snakke om dyrevern ved enhver anledning. Jeg har også ei tante som det er umulig å besøke utenom at hun må si noe om den ene naboen. Og så er det generelt alt for mange som vil snakke om seg selv, sine ferie o.s.v.

Hvis de ikke forstår det når man sier det så er nok løsningen å bare gå sin vei. Etter hvert forstår de det nok.

Problemet er at det er "inn" å rakke ned på kristne. Der nest muslimer.

Det er helt ok å prakke på folk sine meninger hvis de er politiske. Som feks dyrevern og likestilling. Det er helt ok å legge seg i hvordan andre gjør ting hjemme, i likestillingens navn. Det er helt ok å se ned på kvinner som ikke er likestilte nok.

Det er altså ok å legge seg i folks privatliv, bare man gjør det i politikkens navn.

[Harlekin]

Jeg synes du skal ha respekt for troen til din far, TS (og det virker det ikke som du har), men jeg er helt enig i at du bør få slippe å alltid måtte prate kristendom når dere er sammen. Fortell din far at du respekterer at han har sin tro, men at du ikke er kristen og ikke vil snakke om det. Det bør han forstå, hvis ikke er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å holde seg unna ham. Kanskje han forstår da.

[AnonymBruker]

Jeg syns du er sykt vittig og burde skape din egen blogg hvor du understreker dine tanker rundt familiekonflikten din daglig, på den måten kan du eskalere dette for å få flere lesere og samtidig get back at your dad ved å utlevere han til dine fans. når det gjelder IRL syns jeg du skal fronte faren din hyppig