Selvmord

[Gjest Anonymous]

Hei

Noen som har gjort seg noen tanker om selvmordet på Bygdøy sist uke?

For en forferdelig måte å dø på.....tenne på seg selv. Tenkte kanskje det var en veldig ensom person, men leste at politiet hadde vært og orientert mannen hennes senere på dagen.

Man kan jo også spørre seg hva slags situasjon han er i? Hva gjør egentlig at en person er villig til å sitt eget liv på den måten?

[manji]

At det helt klart ikke skal gå ubemerket.

Forstår personen godt jeg.

Hva er vitsen hvis ingen 'merker' det, liksom.

Men, det er sikker folk som vil gjør det så diskret som mulig og.

[ehu]

Umulig å si når man ikke kjenner omstendighetene. Har selv opplevd selvmord blant folk nær meg to ganger. Grusomt, men de var begge kommet i et mørke hvor de ikke så noen bedring/utveg/fremtid så de ga trolig opp.

[Iselilja]

Jeg leste en gang en psykolog som sa at når en person tar selvmord er det akkurat som noe skjer i med de. At de tror alle vil få det bedre hvis de forsvinner og at denne tanken blokkerer alle andre tanker.. Jeg vet jo ikke om det er sånn men.

[manji]

Det er vel hvis 'skyldfølese' står sterkt i bilde.

Mange deprimerte som får deprisjonen sin i form av 'skyldfølese'.

[Såpebobla]

Forstår veldig godt folk som velger å ta selvmord. Er det mørkt og man ikke ser noe lys i tunnelen kan jeg godt forstå at noen syns det er eneste utvei.....

Kanskje samfunnet (vi) må bli flinkere til å ta vare på våre medmennesker?

[Gjest Embla s]

Jeg tror at noen og enhver kan ha "lyst til å dø" en eller annen gang i livet, men de fleste gjør det jo ikke, blandt annet pga de som blir igjen. Jeg tror at de som kommer så langt at de virkelig gjennomfører et selvmord, er "hjenevasket" av egne negative, destruktive tanker.

[Gjest Hege]

Jeg tror at de som kommer så langt at de virkelig gjennomfører et selvmord, er "hjenevasket" av egne negative, destruktive tanker.

Jeg pleier som dere vet ikke delta som bruker i forumet, men jeg måtte bare kommentere dette.

Jeg har nesten vært der selv, for noen år siden. Det var nære på at det ble fullført.

Det Embla skriver her er nøyatig slik som jeg opplevde det. Kunne ikke beskrives bedre.

Det finnes mange grunner til at tankene går inn på slike farlige spor, så jeg kommer aldri til å dømme de som gjennomfører. Selv om sårene for de etterlatte er store. Det er uendelig tragisk for alle parter.

De som begår selvmord har for lengst kommet så langt inn i disse tankene at alt annet er borte.

[Gjest Anonymous]

Ja jeg har selv vert langt nede en gang.Når man er så langt nede så kan di negative tankene ta overhånd ja,det er helt klart.Men det er ikke bestandig de kjære kan gjøre noe desverre.Det er mange som klarer å skjule at de er depprimerte.Å da kommer et selvmord ganske sjokkerende på.Men jeg tror dem som fullfører et selvmord er så langt nede så de ikke hvet hvor mye de betyr for de personene de har nærme.Man skal vere veldig bestemt å sterk for å fullføre et selvmord,det er det jeg følte den gangen i hvertfall.