Har mobiltelefonen gjort hverdagen vår lettere?

[Gjest Anonymous]

Sitter å reflekterer litt over hvordan mobiltelefonen har endret livene våre, er jo ikke mange årene siden kun et fåtall brukte denne og da kanskje mest i jobbsammenheng.

Nå er derimot mobiltelefonen noe "alle" har, vi tar den for gitt og er kanskje avhengige av den eller ihvertfall føler at vi er det..

Bruker selv mobiltelefonen mye i hverdagen, til å planlegge og eventuelt endre avtaler og koordinere ulike gjøremål eller ting jeg skal. Er også glad jeg har den til å holde kontakten med venner og bekjente, og for at sønnen min på tolv år kan kontakte meg og at jeg som oftest får fatt i han hvis det skulle være noe og han ikke er hjemme.

Så livet har ihvertfall for min del endret seg en del etter at jeg fikk mobil, og nå kan det føles som om jeg ikke hadde klart meg uten...Noen andre som har noen tanker rundt dette?

Klem Hanne

[~sikka~]

Jeg er ihvertfall definitivt avhengig :-? Men det er greit :D

[Gjest sunshine-t]

jeg tenkte på det for ike så lenge siden. og kom frem til at det var jo klare fordeler med mobilen og klare ulemper. den største fordelen er at man er tilgjengelig. og den største ulempen er at jeg har blitt avhengi av den. jeg må ha den med overalt og viss jeg ikke har den med, glemmer den hjemme eller noe, så føler jeg meg asså så naken.. jeg vet det høres teit ut, men jeg har blirr så vant til den. hatt mobil i så mangen år at det er en vane sak.

men det er veldig greit at man kan få tak i folk uansett hvor de er, nesten da.. og så lenge man har skrudd den på.. men så er det de som ikke har den på da.. som feks min bror.. hele familien lurer fælt på hva han skal med mobil siden han aldri har den på eller har strøm på den..... :klø:

[Dødspingvinen]

Jeg er ikke avhengig av mobilen min i det hele tatt. Bruker den ganske så sjelden, men syns det er kjekt å ha den. Er alltid ålreit å kunne komme i kontakt dersom noe skjer.

Sånn som på onsdagen, når jeg sovner syk på bussen, og havner i huttaheiti. Da var det veldig kjekt å kunne ringe til svogeren min etter "redning".

[Gjest Anonymous]

Må nok også si meg avhengig ja, vet ikke helt hvordan livet mitt hadde vært uten

Bruker mobilen mye til å holde kontakten med barna mine, og syns det er godt å vite at jeg alltid kan nå dem. Det er en god ting med mobiltelefonen syns jeg!

[Gjest Poirot]

Bra ved ulykker osv.

Leste en forsker som sa at pga mobilen endrer folk mer avtaler enn før og er mindre opptatt av å komme presis pga er så lett å si ifra. Så sånn sett er kanskej ikke mobilen så kjekk? Man er også mindre opptatt av å planlegge hvor man skal hvis man skal ut, pga gjøres underveis på byen.

[Ursula]

Jeg er nok rimelig avhengig av mobilen min ja.

den er min faste følgesvenn wherever I go.

[Gjest gjest1]

Tja... Mobilen har gjort enkelte ting lettere og andre ting verre.

Går jo ikke an å avtale lenger frem enn tre minutter jo :evil: , blir litt provosert av det.

[Edie]

lettere? Vet ikke jeg.

Avhengig er jeg i alle fall. Alltid med meg. Tenk om noen ringte eller sendte mld...

Man er tilgjengelig, hvis man vil! Er det krise, er det lett å få tak i noen.

Lettere å bryte avtaler, kanskje, men lettere å lage avtaler også! Eller?

[Kaktus]

Verre:

- Vi forventer at alle skal være tilgjengelige til enhver tid

- Folk har privatsamtaler overalt, til enhver tid

- Folk er mer asosiale - noen snakker i mobilen selv om de f.eks sitter ved et kafebord med andre mennesker.

- Jobbtelefoner har en tendens til å ramle inn på mobilen

- Irriterende med mobiler på offentlige steder som kino, konserter osv.

Bedre:

- Mer fleksibelt

- Lettere å holde kontakt, også ved å sende små koselige meldinger

- Lettere å melde fra når ting ikke går som planlagt

- Nyttig ved ulykker

[Gjest Kira]

Tja, både og, egentlig. Veier litt frem og tilbake.

Den kan være ok å ha i enkelte tilfeller, som f. eks en ulykke i skogen (hvis man har en telefon med ok dekning dog), å holde kontakt. Sånne ting.

Men som kaktusen sa også - det er mange som bretter ut om privatlivet sitt gjennom mobilen, om alt fra de har til middag til dødsfall.

Jeg for min del - liker ikke de nye trådløse handsfree-sakene. Det ser jo helt dust ut. Her er det en dame med ganske stort hår, så jeg ser jo ikke handsfree-tingen. Så begynner hun å spørre personen i andre enden om hva de har til middag, når de kommer hjem, hva de skal, og slike ting. Joda, jeg sitter og svarer jeg, helt til personen ber meg holde kjeft.

[Barbie]

Den har kanskje gjort hverdagen noe lettere, men også mye dyrere!

[Gjest gloria]

Mobilen har vel til dels gjort hverdagen vår lettere. Vi trenger ikke løpe halve jordkloden rundt for å avverge en situasjon. Andre mennesker har lettere for å kontakte oss og omvendt.

Likevel, er det dager jeg skulle ønske mobilen aldri var oppfunnet. Det skulle søren meg vært steder som var "mobilfri sone". Jeg tror neppe jeg har vært et sted hvor jeg ikke har sett en mobil i den ene hånden. Jeg er selv "mobil- avhengig". Jeg kan våkne midt på natten bare for å sjekke om noen har ringt eller sendt melding. Glemmer jeg mobilen hjemme dersom jeg er ute, for jeg en slags trang etter å finne ut om noen har prøvd å kontakte meg. Jeg tror nok det er mange som har det slik... håper jeg ikke har en slags unormal psykisk lidelse her :o

Uansett, mobilen har kommet for å bli. Det er mulig den i fremtiden blir erstattet med noen annet og sikkert 10 ganger bedre. Om mobilen plutselig forsvant en dag, tror jeg det ville tatt oss lang tid å tilpasse oss denne endringen. Det hadde vært litt artig å teste forresten... et liv uten mobil, det virker nokså utenkelig spør du meg...

[Gjest Zalomine]

MEGET praktisk når man prøver å finne igjen en (litt større enn flesteparten av de tilstedeværende da) person (min samboer) på et område hvor det spilles 14 fotballkamper samtidig, og det finnes selvsagt like mang lag til som varemr opp, samt foreldre til alle disse små håpefulle...

Ja, det er irriterende med folk som bretter ut privatlivet på bussen. Men det er greit å kunne gi beskjed da "bussen er sen, jeg er på vei, kommer snart" så folk slipper å vente på meg og lure på hvor jeg er.

Kjekt å ha. Selv min mor har innsett nå at hun skal ha en telefon. Sin egen altså. Hun og pappa har "hatt en sammen" de. Helt til han sitter på møte, mobieln ringer, og det er til mamma... De opplever at hun er en plass og skal ringe ham og be ham hente henne... men bare en av dem har telefonen (det er selvsagt snakk om at ingen av dem oppholder seg innendørs eller i nærheten av en telefonkiosk...) etc.

Mobil er kjekt å ha, bare man vet å benytte den fornuftig (altså, hint, skal du slå opp med typen, så gjør du det ikke over mobilen på en full buss )

[Gjest Poirot]

MEGET praktisk når man prøver å finne igjen en (litt større enn flesteparten av de tilstedeværende da) person (min samboer) på et område hvor det spilles 14 fotballkamper samtidig, og det finnes selvsagt like mang lag til som varemr opp, samt foreldre til alle disse små håpefulle...  

I "gamle dager" avtalte man da sted og tid på forhånd.

Men det er greit å kunne gi beskjed da "bussen er sen, jeg er på vei, kommer snart" så folk slipper å vente på meg og lure på hvor jeg er.  

Hvis man vet at noen satt på bussen i "gamle dager" klarte de fleste å dedisere seg frem til at den var sen, og at ikke en ulykke antakelig var skjedd.

Helt til han sitter på møte, mobieln ringer, og det er til mamma..

Apropos å skru av...

De opplever at hun er en plass og skal ringe ham og be ham hente henne... men bare en av dem har telefonen

Avtaler er kjekt.

Man klarte da livet tidligere før også, man lager nye former for samvær man ikke hadde før, ergo synes det så vanskelig å leve uten.

[Gjest Carmelita]

Ja, jeg kan vel si at jeg er avhengig av mobilen, men så har jeg ikke hustelefon heller! Er ikke den som sender meldinger og ringer hele tiden, men det er veldig greit å ha muligheten. Sender meldinger med venner jeg sjelden ser, ok måte å ha litt kontakt på.

[Pip]

Hei!

Her trur eg kanskje eg har noko å bidra med - har nemleg ikkje mobil! :o

Aldri hatt, aldri hatt lyst på (æresord). Synst faktisk det er ein uting å vere så sabla tilgjengeleg til eikvar tid, eg. Og synst det er plagsomt å ha folk på koseleg besøk ein kveld - og det første dei gjer når dei kjem, er å legge mobilen framfore seg på bordet. Og svare på evt. meldingar... Det er faktisk direkte asosialt! :-?

Kjenner faktisk folk som brukar mobilen 'fornuftig' òg altså - og ser absolutt at han kan vere kjekk å ha, til dømes er me alle glade for at bestefar på 76 tek med seg sin når han skal på lang fisketur åleine i snekka si...

Det er berre det at det virkar som det er umogeleg å begrense seg for enkelte...

Har faktisk opplevd mobilringing i gravferd!

Og - då eg var på framføringa av Kenneth Sivertsen sitt 'Requiem' i Grieghallen i fjor - trur de ikkje dei rignde ein mobil på andre rad? :-? Høyrde seinare at NRK hadde fått så gode opptak at det kanskje skulle lagast plate av det - men då måtte dei først prøve å redigere vekk den mobilen... :evil:

Bodskap: Fritt fram til å ha mobil, men bruk litt vett!

(Og eg opplever absolutt ikkje livet mitt som fattigare enn andre sitt! )

[Gjest Poirot]

Har selv kun mobil, men klarer fint å gå på cafe uten å ha den med, eller jeg skrur av lyden i veska. SÅ viktig er jeg ikke at jeg forventer superimportant telefon hver sekund som helst til enhver tid!

[Gjest Zalomine]

I "gamle dager" avtalte man da sted og tid på forhånd.

Javisst, men når man altså skal finne igjen den som er ansvarlig for dette, må være på 5 ulike steder til enhver tid, og trengs FORT, fordi det er KRISER overalt (selvsagt ikke kriser, men det omtales slik av utolmodige forelder som krever ordninger, eller frivillig hjelp som ikke aner hva de skal gjøre) da er det litt praktisk likevel....

[Gjest Poirot]

Er det nødvendigvis slik at ALT var bedre før? Er det ikke greit at man av og til KAN få tak i folk som ikke sitter ved en telefon fast i en vegg?Det synes nå i alle fall jeg...

Alt var ikke bedre før, og som sagt har jeg selv kun mobil. Men mange lager seg behov og ser ikke hvordan det er mulig å leve uten, når det faktisk går.

Sitat:

Sitat:

Helt til han sitter på møte, mobieln ringer, og det er til mamma..

Apropos å skru av...

Problemet var vel ikke at den RINGTE (han kan da å slå av) men at de ikke fikk tak i HENNE, see??

Dette skjønte jeg ikke helt. Har selv flere venner uten mobil, eller mobil e låner i ny og ne, og jeg forventer heller ikke å få tak i de på stående fot, nettopp av den grunn.