Når "barn" får barn -

[Carrot]

Når man får barn ung er det både positivt og negativt, men når umodne unge uten utdanning eller jobb får barn reagerer oftest de rundt dem variert, og tildels negativt - i allefall i starten. Har de unge selv hatt problemer i oppveksten er det ennå større risiko for at de stigmatiseres og man tror de ikke klarer dette ansvaret, tildels oppleves det fra deres side som at de ikke en gang får lov å vise at de kan, man venter ikke på at de skal feile og griper inn med en gang..

Og da kan man lese slike hjerteskjærende artikler i landets aviser;

Et ungt par på 23 og 24 år har inga forhistorie med psykatri eller rus. Men familien har fått forståing av at barnevernet meiner mor er spesielt ueigna til å behalde barnet.

Den no 23 år gamle kvinna var i barnevernssystemet sidan tidleg barndom. Ho vaks opp med ein utagerande stefar, og der verbal og fysisk utagering sette sitt preg.

Paret møtte kvarandre på arbeidstrening i Furene i Volda, og kontakta sjølve barnevernet for å få hjelp i kommunen der dei budde fram til jul. 8. desember kom beskjeden frå barnevernet om at dei ikkje kunne behalde barnet.

http://www.smp.no/nyheter/article303989.ece

Er det riktig at de ikke en gang får lov å prøve seg som foreldre?

Bør vi vurdere "foreldrelappen" og "fagbrev" på foreldrerollen - eller er det greit med "man lærer som man går" som de fleste andre foreldre har gjort? Ingen kan vel blandt de her som er foreldre si med hånden på hjertet at foreldrerollen ble som de forventet, at de mestret / mestrer alt som foreldreansvaret byr på i alle situasjoner og at de aldri noen gang har tenkt tanken på at de kunne gjort ting bedre, annerledes og at de tidvis kunne trengt veiledning (og sansynligvis har fått det, via familie eller bekjente)

Hvorfor er det da greit at noe får lov mens andre ikke får lov å prøve seg som foreldre?

Hver av oss har sikkert hørt om, sett, kjenner noen eller kjenner noen som kjenner noen som ikke burde vært foreldre - men hva vet vi egentlig om det som skjer bak lukkede dører? Alle har plikt til å melde fra heter det - men gjør vi det?

Tilbake til de unge som blir gravide, burde det være en aldersgrense eller "modenhetsgrense" på foreldrerollen slik at BV og andre kunne "garantere" at alle var egnet?

[Gjest Gjest]

Denne groteske saken er ikke unik.

Manglende utdanning, dårlig økonomi og foreldre som har hatt en vanskelig barndom er omsorgsovertakelsesgrunn hos barnevernet.

[Gjest Gjest]

Moralen er; Kontakt ALDRI barnevernet for hjelp eller støtte..!!

[Carrot]

Nå handler dette like mye om evnen de unge (og andre) har til faktisk å sørge for seg selv og sin fremtid på linje med evner til å sørge for evt barn, har egentlig unge uten jobb, skole, bolig etc evner til å oppdra barn? Er det bare slike ting som teller eller teller også evnen til å vise omsorg for barnet fra et ikkeøkonomisk ståsted?

[Stinkerbell]

Her må det ligge mye bak. Det vi leser her sier lite om disse unge menneskenes bakgrunn og ingen verdens ting om deres omsorgsevne. De aller fleste får prøve seg, noen er det såpass dårlig stelt med at det ikke er forsvarlig med tanke på barnets ve og vel. Jeg synes det er ok å diskutere sånt på generelt grunnlag, men å bruke denne saken som eksempel blir litt for dumt.

Det blir en ganske vanskelig diskudjon, dette her, i og med at alle mennesker er forskjellige og takler ulikt i forholdt il alder. Jeg vet f.eks om mødre med bakgrunn og utdanning i orden som har fått barn først når de har vært over 30, som har vært relativt håpløse som omsorgspersoner, mens andre, som knapt har vært tørre bak ørene før de ble foreldre selv , har taklet det meste med glans.

[AnonymBruker]

Overskriften din er "Når barn får barn" også viser eksemplet et par på 23 og 24 år?

Enig med deg i at det er stor forskjell på modenhet osv, er også frustrert over at unge jenter og gutter uten utdanning, jobb eller noen form for sikkerhet o.l. planlegger barn sammen.

Men jeg blir også frustrert over hvor mange som mener at det er uhørt, tidlig og uansvarlig å få barn før man er 25-30. Det er ikke så fryktelig lenge siden det var helt vanlig å få barn tidlig i 20-årene.

Ser at dette er litt utenfor temaet her, men jeg skjønner bare ikke hvordan overskriften "Når barn får barn" kan henge sammen med et par på 23 og 24....?

[Gjest navnelapp]

Hadde vi ikkje ein tråd her om dette for eit par dagar sidan? Kor mykje og lenge skal ein diskutere ei sak som vi ikkje veit nok om til å ha ei meining om?

[Carrot]

Er et menneskes utvikling i forhold til omsorgsevne kun knyttet til alder? Er man automatisk voksen når man passerer en hvis alder? Dersom man ikke har a) utdanning eller b) jobb, og i tillegg ikke har sted å bo eller evner forsørge seg selv - er man da voksen??

Nå la jeg med link til akkurat den saken nettopp fordi den har vært i media i det siste OG fordi den viser at et menneskes omsorgsevne IKKE nødvendigvis måles i evner siden de ikke en gang fikk prøve..

Men hva da med de som får barn når de er 16, 18, eller 20 - hvilken omsorgsevner har de egentlig, hvilken forutsetning har de til å forsørge seg selv og barnet?

Dersom det å ha jobb / utdannelse og sted å bo, økonomi til å sørge for alt som trengs og en oppvekst uten problemer er det som skal til er det nok mange som ikke burde få prøve seg..

Når er man et barn og når blir man en voksen - og når er man voksen nok til å få barn dersom det ikke er basert på alder?

[Carrot]

Hadde vi ikkje ein tråd her om dette for eit par dagar sidan? Kor mykje og lenge skal ein diskutere ei sak som vi ikkje veit nok om til å ha ei meining om?

da kan du jo linke til den da

og jeg snakker ikke om selve saken men om prinsippet bak det å ha kvaliteter nok til å falle innunder kategorien "god nok"

[Sulosi]

Nå handler dette like mye om evnen de unge (og andre) har til faktisk å sørge for seg selv og sin fremtid på linje med evner til å sørge for evt barn, har egentlig unge uten jobb, skole, bolig etc evner til å oppdra barn? Er det bare slike ting som teller eller teller også evnen til å vise omsorg for barnet fra et ikkeøkonomisk ståsted?

Evnen til å vise omsorg og til å oppdra barna veier tyngre enn hvilken inntekt, hvor man bor etc. Det ligger mer under teppet som vi ikke får se når bv går inn. Psykiatri og rus relaterte problemer er en gjennomgang i bv saker. Foreldre som sliter med slike ting har ofte dårlig økonomi, lite eller ingen utdanning pga det de strever med. Ofte har foreldrene selv vokst opp i en dysfunksjonell familie og dette videreføres til neste generasjon.

[Carrot]

igjen da - med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige; når er man voksen nok til å være forelder og hva er kriteriene, hvorfor får noen forsøke mens andre ikke får, hvorfor får noen beholde barna i det uendelige (ref Alvdal-saken) og noen får ikke en gang ta de med hjem...?

[Gjest Gjest]

igjen da - med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige; når er man voksen nok til å være forelder og hva er kriteriene, hvorfor får noen forsøke mens andre ikke får, hvorfor får noen beholde barna i det uendelige (ref Alvdal-saken) og noen får ikke en gang ta de med hjem...?

Når man er istand til å sette barnets behov forran sine egne, uansett hva saken gjelder. Vil jeg si.

Forøvrig tror jeg barnevernet er svært lite konsekvent i sine handlinger. Min psykisk utviklingshemmede fetter på omtrentlig en 8-9årings nivå fikk barn med sin kjæreste på 12-13 årings nivå. Og hun fikk beholde barnet. Barnet er også psykisk utviklingshemmet, barnevernet bruker vel en milliard i året på det prosjektet der tenker jeg. Og det er dømt til å mislykkes når den ungen blir i skolealder, ungen har behov mor definitivt ikke er istand til å bemøte.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva alder har med denne saken å gjøre, for paret er ikke spesielt unge. Det har nok mye mer å gjøre med omsorgsevner forøvrig. Kjenner selv flere som har fått barn som 16-17-åringer og har gjort en kjempegod jobb hele veien, og synes ikke nødvendigvis det trenger å være rutine at BV kobles inn for å vurdere alle vordende tenåringsforeldre. Så lenge unge foreldre har et godt voksennettverk rundt seg og ikke har store problemer av type rus, aggresjon eller alvorlig psykisk eller fysisk sykdom, klarer de seg sikkert bra i rollen. Det er vel sånt som blir fulgt opp litt via jordmor, lege og sykehuset, tipper jeg. Vet også at f eks ungdom som er i omfattende behandlings/botilbud via det offentlige, også blir fanget opp dersom de blir gravide, og at BV kobles inn.

Men "normal" ungdom tror jeg som sagt kan takle (og ofte takler) foreldrerollen, selv om jeg ikke er tilhenger av planlagte tenåringsgraviditeter. Er selv over 30 og frivillig barnløs.

[AnonymBruker]

Moralen er; Kontakt ALDRI barnevernet for hjelp eller støtte..!!

Det er helt feil! Barnevernet gjør kjempemye bra. Men dette kommer aldri frem i lyset.

Jeg sier, kontakt barnevernet om man trenger hjelp og støtte! De kan være fantastiske støttespiller.

[Gjest Serena]

Barnevernet har taushetsplikt, det er garanter MYE i den situasjon som foreldrene "glemmer" å nevne.

[Gjesten]

Jeg tror ikke på at barnavernet har tatt disse barna kun fordi foreldrene var for unge. I alle fall ikke når foreldrene var 23 og 24 år. Her er det noe vi ikke får vite, og jeg tror det er de vesentlige delene som er utelatt.

[Sulosi]

Jeg tror ikke på at barnavernet har tatt disse barna kun fordi foreldrene var for unge. I alle fall ikke når foreldrene var 23 og 24 år. Her er det noe vi ikke får vite, og jeg tror det er de vesentlige delene som er utelatt.

Og dessuten er jo ikke 23 og 24 år spesielt ungt heller...

[ViljaH]

Det finnes muligheter. Var det ikke i Magasinet det var en artikkel om et foreldrehjem i Oslo, hvor foreldrene bor med barnet sitt i 2 mnd, mens personalet som er eksperter av forskjellig art kontinuerlig evaluerer? Hvor hele hensikten er å kartlegge om barnet får god nok omsorg? Da har man et ganske langt studie og mye innsikt før man evt. anbefaler at barnet fjernes fra foreldrene.

Jeg syntes den organisasjonen hørtes veldig flott ut. Har glemt navnet dessverre.

[Gjesten]

Det finnes muligheter. Var det ikke i Magasinet det var en artikkel om et foreldrehjem i Oslo, hvor foreldrene bor med barnet sitt i 2 mnd, mens personalet som er eksperter av forskjellig art kontinuerlig evaluerer? Hvor hele hensikten er å kartlegge om barnet får god nok omsorg? Da har man et ganske langt studie og mye innsikt før man evt. anbefaler at barnet fjernes fra foreldrene.

Jeg syntes den organisasjonen hørtes veldig flott ut. Har glemt navnet dessverre.

Jeg tror det er noe sånt noe i Grefsen-området. Jeg hadde i alle fall en venninne som oppholdt seg deromkring en liten stund etter at hun fikk barn i svært ung alder.

[AnonymBruker]

Nå er det nok mye mer i denne saken, enn det vi får vite.

Og er nok ikke sånn att man blir regna som uegna foreldre bare fordi man har en fortid i barnevernet, dårlig økonomi og ingen utdannelse.

Jeg har selv vært barnevernsbarn, hatt en grusom barndom, vært kronisk syk i voksen alder, ikke fullført videregående. Men 28 år gammel søkte jeg og min mann om å få adoptere fra utlandet. Hadde mange møter med barnevernet, jeg var åpen og ærlig om alt. Og vi ble varmt annbefalt for å få adoptere, ble godkjent i bufetat og, men rett etterpå ble jeg gravid mirakuløst. Så vi adopterte ikke. Men det viser jo att barnavernet ikke har de fordommene.