Selvtillit

[Gjest Stjerneskudd]

Har aldri hatt noen fenomenalt bra selvtillit, men i det siste har den sunket til et absolutt nullpunkt... Noen som vet om en måte å få bedre selvtillit på? (og ikke si "gå til psykolog", for det verken har jeg råd til eller tør jeg... )

Har aldri hatt noen venner da jeg var ung, og det berydde meg igrunnen heller lite, hadde ikke noe ønske om å ha noen egentlig... Det siste året har jeg møtt endel mennesker som jeg likte godt og som jeg trodde likte meg også, var sååå glad for å endelig bli kjent med noen... Nå har 3 av disse "vennene" mine kuttet meg helt ut (vil ikke snakke med meg mer) og de andre gidder knapt å hilse, og de inviterer meg aldri med på noe mer (slik de gjorde frem til for et par måneder siden)... Om jeg spør om de vil være med på noe er de alltid opptatt... Dvs for opptatt til å være med meg, men ikke for opptatt til å være med noen andre de kjenner dersom disse spør...

Kjenner absolutt ingen på skolen (går allmennfag, flyttet til et nytt sted i fjor), og når vi stadig vekk skal tvinges til å ha gruppearbeid må jeg alltid få læreren til å plassere meg i en gruppe, siden ingen gir inntrykk av å ville ha meg med og selv de jeg snakker med i timene umiddelbart sier "jeg skal være på gruppe med den-og-den-og-den" uten at noen ser ut til å tenke på at kanskje jeg ville også... Og de skjønner vel at jeg hadde tenkt å spørre, siden de forteller meg hvem de skal være på gruppe med 1 minutt etter at læreren har sagt at vi må ha grupper (og før de har rukket å snakke med hverandre om dette, så det virker som om det er umulig å komme inn i "klikkene").

Flyttet hit for å få bo sammen med kjæresten, hadde jo ingen venner på hjemstedet mitt så det var enkelt å flytte unna... Har alltid oppfattet kjæresten min som perfekt og alle mødres drøm av en svigersønn etc, men begynner nå å lure på om han rett og slett er FOR perfekt. Han får alltid toppkarakterer på skolen (går på universitet). hAN har masse penger, egen bil og leilighet, er pen å se på, har flere jenter som sender meldinger stadig vekk om at de er såå forelsket i ham... Har masse skolevenner, men når han en sjelden gang skal møte dem utenom skolen er det krise om jeg er i nærheten virker det som, jeg har aldri møtt noen av dem... Og har vel nærmest fått forbud mot å gå bort og snakke med ham om han er med noen andre.

Jeg har alltid fått skryt for å være smart, flink til å skrive, flink i de fleste fag etc.. Men jeg er langtfra så smart som HAM! Og jeg var kanskje søt da jeg var yngre (og han var styggere, hadde langt hår og masse kviser, så vi passet vel sammen dengang), men nå er det han som er pen og jeg er bare liten og tjukk og guttete og ikke det minste tiltrekkende...

I tillegg har jeg ganske dårlig råd, så har fått meg jobb ved siden av skolen, i håp om en dag å få råd til førerkort etc... Noe som sikkert kommer til å ta tid, siden jeg ikke kan å kjøre. Så sånn det er nå må jeg be ham om å kjøre meg alltid om jeg skal noe sted, og det er ikke noe moro...

Vi har hatt et meget "åpent og ærlig" forhold, dvs alltid vært greit å ha sex med andre etc så lenge vi har fortalt hverandre om det... Har funket fint lenge, men i sommer forelsket kjæresten min seg i ei på skolen min... Og de drev og rotet i flere uker, som vel var greit ifølge avtalen vår, men i den tiden overså han meg fullstendig... Og behandlet henne som en prinsesse, ga henne alt han aldri hadde ggitt meg av kos og sånt (for han blir sur om jeg prøver å klemme ham eller kysse ham offentlig, mens henne kunne han dra på byen med og sitte og holde rundt i timesvis, presentere for vennene sine som "dama si" etc (det har aldri jeg blitt presentert som). I tillegg kunne de sitte i timesvis i leiligheten hans og kline, de lå og koste i timesvis i senga om kvelden, han slikket henne ALLTID og kom med komplimenter... Når jeg vil ha sex med ham (for jeg har tydeligvis mer sexlyst enn ham, og ender alltid opp med å ta initiativet), så er det IKKE noe klining, å få han til å slikke meg er omtrent umulig, og han blir ikke stiv om vi bare koser, så jeg må alltid suge ham først... og noen ganger gidder han ikke å ha sex selv om jeg har sugd ham, og ligger heller og onanerer enn å ha sex med meg).

Huff, det her ble langt... Måtte bare få noe ut.

[Quinden]

Kan jo forstå at du ikke har den store selvtilliten etter å ha lest dette. Det forholdet til typen din gjør ikke saken bedre, ser ut til at den dårlige selvtilliten din gjør at du har gjort deg til en dørmatte for ham. En sånn behandling, enten dere har avtale på frihet, er det ingen som fortjener. Har du selvrespekt igjen, så kommer du deg vekk, jeg er sikker på at det vil hjelpe deg ut av det uføre du har havnet i. Det blir kanskje tøft, men du vil senere være glad for det.

Du fortjener absolutt bedre enn dette og det er bare DU som kan gjøre noe med det, gjør det før det er for sent.!!!

Det at du alltid sammenligner deg selv med andre, er heller ikke bra. Skriv ned dine positive sider på et ark og fordøy dem skikkelig, alle er unike og du finner dine ting, ved å starte for deg selv. Han er bare manipulerende og du skal ikke finne deg i å bli behandlet sånn... :evil:

[Gjest Anonymous]

huff, fikk helt vondt av å lese dette...!! Spør du meg må du komme deg unna "kjæresten" din.. Sånn skal vel ingen ha det!!?? :o

Værste jeg har hørt, at han t.o.m hadde noe på gang med en på skolen din, du vet alt om dette, og det er greit pga en avtale? IKKE ta til takke med en sånn avtale..

Høres ut som at du blir brukt, og at dine ønsker og behov ikke blir tatt hensyn til whatsoever!

Visst må det være vanskelig.. har ingen gode råd til hvordan, men du bør komme deg vekk fra gutten, og få venner som respekterer deg!

Lykke til videre :blunke:

[Salamandra]

Må si meg enig i det de andre sier her, første skritt må være å kvitte deg med den dusten...

En annen ting jeg tenkte på var om det kanskje fantes noen verv eller grupper du kunne bli med i på skolen, Operasjon Dagsverk, elevråd eller lignende, det er en fin måte å bli litt nærmere kjent med andre på, og kanskje de vel få et annet inntrykk av deg enn det de sitter med nå?

Og kanskje disse tingene ville få deg til å føle deg litt bedre med deg selv; du tar ansvar for ditt eget liv og lykke ved å forandre på de tingene som ikke fungerer for deg..

La deg selv bli 1. prioritet i livet ditt, hvis du får deg en jobb åpner dette også mange dører for deg..

Du kan få selvtillit ved at du er flink til det du jobber med (f.eks. hvis du får en butikkjobb ved at kundene syns du er blid og hyggelig) pluss at du får penger til å ta førerkort (selvsagt klarer du det, har du ikke lagt merke til hvor mange dumminger som har klart det før deg? Sånn tenkte jeg og sa til meg selv at hvis han/hun har klart det så skal da vel jeg også fikse det.. :D ), du kan bruke penger på deg selv (frisør, klær osv.)

Jeg slet også med dårlig selvtillit når jeg var yngre (uten at jeg egentlig hadde noen grunn til det, og det syntes absolutt ikke utenpå) og du må huske på at dette er et problem nesten alle jenter sliter med fra tid til annen, uansett hvor pene, vellykkede og populære de synes utenpå..

Lykke til, dette går fint! :trøste:

[HellyBelly]

Dette er det værste jeg har hørt på lenge. Hvorfor BOR du sammen med denne personen? Dere har jo tydeligvis ingen følelser for hverandre, og han gjør ikke noe annet enn å tråkke på deg. Kom deg vekk!

Hva med å begynne på skole i et annet land som utvekslingsstudent? Da har du plenty med oppfølging og støtteapparat rundt deg. Det vil helt sikkert øke selvtillitten, og få høyere anseelse blant andre jevnaldrene som sitter igjen på den kjedelig grå skolen.

Lykke til iallefall.. Ta et problem av gangen, det er mitt råd

[Gjest Anonymous]

Det er det verste jeg har hørt! Sitter her med gåsehud etter å ha lest dette og lurer veldig på hvordan du kan finne deg i en slik avtale hvis dette er en fyr du virkelig er glad i? Går utifra at det var hans forslag? Vet vennene dine om dette? Kanskje det er derfor de avviser deg?

Jeg er ganske sikker på at kjernen til dette er denne gutten, blir du kvitt han så blir du kvitt mye av det som plager deg og gjør at du har dårlig selvtillit.

Reis hjem igjen til familien din, så har du noen du vet er der for deg om du trenger dem. Begyn på skole der og oppsøk mennesker. Vær åpen, men ikke treng deg på. Meld deg på forskjellige aktiviteter, kurs eller lignende. Og finn deg en jobb hvor du jobber sammen med andre mennesker. Prøv å finn en god tone med disse. Ta godt vare på deg selv, spis sundt, tren, kle deg pent. Er du fornøyd med deg selv vil andre også være det. Du bestemmer selv hva andre skal syntes om deg, til en viss grad.

Ønsker deg masse lykke til og håper alt ordner seg!