Gleden av å vente...

[Gjest Gjest]

Når jeg nå leser ”Facebook-tråden” inne på barn og familie, tenker jeg litt på barna våre, og hvordan mange av dem aldri får oppleve gleden av å endelig få en gode etter å ha ventet…

Da tenker jeg for eksempel på å bli gammel nok til å øvelseskjøre på bil eller moped.

Eller å bli gammel nok til å gå på bygdefest, eller å bli gamle nok til å slippe å lyve for å få seg en facebook-profil.

Ja til og med gamle nok til selv å ta valget om de ønsker å røyke, eller drikke alkohol.

Mange unge opplever ikke i dag denne gleden av å vente, fordi foreldrene mener at aldersgrenser har ingen betydning.

13-14-åringer får øvelseskjøre på moped eller med bil, uten å ha trafikalt grunnkurs først… foreldre kjøper røyk eller alkohol til dem, selv om de ikke er 18 år, og de tillater at barna lyver fordi de ikke er gamle nok til å få sin egen profil på en nettside.

Hva skjer med våre ”søte små” når lærer seg at regler gjelder for alle andre, ikke for dem?

Så kan vi si at de finner en utvei til å få viljen sin uansett, og ja, det gjør de kanskje, men da må de gjøre en ekstra innsats for å få det som de vil.

De må vurdere om belønningen er verd slitet, de må tenke konsekvenser for hva som skjer dersom de blir tatt, de må utfordre seg selv… og dess mer oppmerksomme foreldrene er, dess større er utfordringene for barna.

De får kanskje viljen sin til slutt uansett, men de lærer også mye mer underveis dersom de må komme opp med løsninger selv, i stedet for at foreldrene skal legge til rette for regelbrudd.

[Gjest imli]

Er det verkeleg folk som øvekjøyrer med barna sine frå 13-14 år?

Er sjølvsagt heilt einig i at ein skal følgje aldersgrenser.

[litle_my]

å bli gamle nok til å slippe å lyve for å få seg en facebook-profil

Den ene jentungen vår hadde masa og masa om FB, men vi sa nei. Og noe av det første hun gjorde på 13årsdagen var å opprette en profil, og GJETT OM hun var lykkelig?! Der og da visste jeg at alle gangene jeg sa nei, var verdt det.

[Gjest mum]

Den ene jentungen vår hadde masa og masa om FB, men vi sa nei. Og noe av det første hun gjorde på 13årsdagen var å opprette en profil, og GJETT OM hun var lykkelig?! Der og da visste jeg at alle gangene jeg sa nei, var verdt det.

Samme her.

[FireFairy]

Tror det er veldig vanlig at barn styrer mye selv i dag. De får ting de ønsker seg gjennom hele oppveksten, og det uten å vente og ønske seg det. De bare peker og får med en gang. Det blir en vane, barna skal få alt de vil ha med en gang, og det er vel det som skjer når de blir tenåringer og vil øvelseskjøre etc også. Helt feil synes jeg.

Stedattera mi ble medlem på FB før hun var 13. Jeg og far sa nei hver gang hun spurte, men mor sa ja, og da ble det sånn. "Alle andre får" er en typisk unnskyldning.

Gleden til barna blir mye større om de må vente og ønske seg det ei stund. Da blir det "endelig er jeg stor nok" og jeg mener de bare har godt av å vente og gå å glede seg.

[Gjest Trådstarter]

Det er godt å se at noen skjønner hva jeg snakker om, og er enige med meg.

Den regelen det hyppigst syndes mot etter min erfaring, er aldersgrensene på på kino.

Og hvis noen mener at aldersgrensene kun er anbefalinger, og ikke en regel, så stemmer ikke det! Aldersgrensene er juridisk bindende, og man begår et lovbrudd ved å la barn se en film de ikke er gamle nok til å se.

Jeg har selv vært vitne til at en gruppe foreldre kranglet med vakten da de ikke fikk ta med seg sine 6-7-åringer på "Ringenes Herre", med begrunnelsen "de hadde så lyst til å se filmen, og de er jo så modne for alderen".

Vel, problemet er at de ikke var gamle nok til å se filmen, selv om de var i følge med foreldre.

[Gjest imli]

Det er godt å se at noen skjønner hva jeg snakker om, og er enige med meg.

Den regelen det hyppigst syndes mot etter min erfaring, er aldersgrensene på på kino.

Og hvis noen mener at aldersgrensene kun er anbefalinger, og ikke en regel, så stemmer ikke det! Aldersgrensene er juridisk bindende, og man begår et lovbrudd ved å la barn se en film de ikke er gamle nok til å se.

Jeg har selv vært vitne til at en gruppe foreldre kranglet med vakten da de ikke fikk ta med seg sine 6-7-åringer på "Ringenes Herre", med begrunnelsen "de hadde så lyst til å se filmen, og de er jo så modne for alderen".

Vel, problemet er at de ikke var gamle nok til å se filmen, selv om de var i følge med foreldre.

Alle foreldre kjem med det argumentet

[Gjest mann]

Kjenner meg igjen i dette. I dag skal unger ha alt med en gang, og siden de er blitt vant til det, så er det gjerne heller ikke et snev av takknemlighet ovenfor sine foreldre i sikte. Kjenner meg igjen i beskrivelsen til den som beskrev kinovakten, har selv tidligere jobbet i en stilling der det var begrensninger i forhold til å ta med seg barn. Iblant var det foreldrene som var de verste, og det var ikke måte på hyling, syting og klaging fra _foreldrene_ når de febrilsk prøvde å få med barna på aktivitetene.

Men nei, begrensningene blir ikke opphevet selv om jeg ser drøvelen din idet du kaller meg en drittsekk. At du ikke ser at disse begrensningene er der for en grunn sier mer om deg og din evne til å være forelder enn det gjør om meg, antakeligvis burde du kanskje ikke hatt barn i det hele tatt?