Det er jo bare sånn tenåringer er

[AnonymBruker]

Jeg hører mange si ting som at "det er jo bare sånn tenåringer er" eller at "det går over, la tenåringen rase fra seg" o.l. når tenåringer oppfører seg dårlig (frekk mot andre, kjefter, nekter å ta ansvar, driter i skolen osv). Men gjør vi egentlig tenåringene en bjørnetjeneste ved å forvente så lite av dem?

Jeg husker godt hvordan det var å være opprørsk og sint tenåring. Innimellom hata jeg hele verden og følte at verden hatet meg. Men likevel ble jeg irrettesatt og korrigert når jeg oppførte meg som en dritt, og det funka. Jeg oppførte meg bedre fordi jeg visste det ble trøbbel om jeg oppførte meg dårlig. Og selv om jeg var sint så skjønte jeg godt forskjell på riktig og galt, og med litt innsats så gikk det an å ta seg sammen og oppføre seg "som folk".

Hadde ingen sagt at nok er nok når jeg oppførte meg dårlig hadde jeg nok dratt strikken lenger og lenger. Istedet ble det krevd at jeg skulle vise et minimum av folkeskikk selv om jeg var i puberteten og hormonene raste. Det er jeg glad for i ettertid.

Jeg tror ikke jeg var noen eksepsjonell tenåring i det hele tatt. Jeg var som tenåringer flest og syntes foreldrene mine blandet seg altfor mye opp i hva jeg gjorde, jeg hadde lyst å gjøre det meste annet enn å gjøre skolearbeid og jeg hadde lyst å glefse til de fleste. Men siden foreldrene mine og andre rundt meg (skolen f.eks) stilte krav så klarte jeg å holde meg i skinnet. Det samme kunne jeg se i miljøet rundt meg. Tenåringene som hadde foreldre som tok tak og stilte krav oppførte seg bedre enn de som hadde foreldre som lot ungdommene sine styre mer selv. Og det samme ser jeg med tenåringsbarna til venner og familie i dag.

Jeg skulle ønske flere kunne se at man ikke opphører som menneske med ansvar for egne handlinger selv om man er i puberteten.

[Revery]

Jeg ble aldri irettesatt i ungdosmtiden, og mor hauset meg opp til å oppføre meg som en liten dritt, hun sa liksom "ja du har jo alltid vært en liten engel, det er på tide at du får ut litt aggresjon".

Etterhvert ga det meg "mot" til å kjefte på lærere og faktisk drite i alt... Denne oppførselen slo meg i trynet da jeg ble 18år og skulle klare meg alene på folkehøgskole, der fikk jeg en smell altså!

Jeg er absolutt enig i at flere voksne burde sette ned foten for tenåringen sin, for elelrs kan man ødelegge mye av et menneske...

[AnonymBruker]

Når foreldrene skylder på alder er det fordi de beskytter seg selv. De vil jo helst ikke innrømme at de ikke takler tenåringen sin og bruker alder som en hvilepute.

[Gjesten]

Ungdommer burde absolutt irettesettes. Når man sier at de må få "rase fra seg" glemmer man jo helt å tenke på alle andre dette går utover. Ikke greit.

[Gjest jomfrua]

Jeg synes dere har ett veldig endimensjonalt bilde her.

Jeg er foreldre til to tenåringer.

Det skjer mye med tenåringer i puberteten.

Ikke det at man skal unnskylde dårlig oppførsel og la de få fritt spillerom. Men en må noen ganger velge kamper for å ha en god tone i huset. Det er kanskje ikke alle kamper som er nødvendig. Og en løsning kan ofte være å vente til aggresjonen har lagt seg før en diskuterer problemstillinger og ikke bare går rett i krigsmodus.

Det er mange veier til Rome.

[Sulosi]

Jeg synes dere har ett veldig endimensjonalt bilde her.

Jeg er foreldre til to tenåringer.

Det skjer mye med tenåringer i puberteten.

Ikke det at man skal unnskylde dårlig oppførsel og la de få fritt spillerom. Men en må noen ganger velge kamper for å ha en god tone i huset. Det er kanskje ikke alle kamper som er nødvendig. Og en løsning kan ofte være å vente til aggresjonen har lagt seg før en diskuterer problemstillinger og ikke bare går rett i krigsmodus.

Det er mange veier til Rome.

Det er jeg enig i. For eksempel går jeg ikke inn i diskusjoner om hva som helst når jeg vet mensen til dattera er i anmarsj. Dersom jeg venter et par dager kan vi ha en fin prat om tema som ellers ville blitt krangling som ikke fører til noe godt.

[Sugerøret]

Jeg synes dere har ett veldig endimensjonalt bilde her.

Jeg er foreldre til to tenåringer.

Det skjer mye med tenåringer i puberteten.

Ikke det at man skal unnskylde dårlig oppførsel og la de få fritt spillerom. Men en må noen ganger velge kamper for å ha en god tone i huset. Det er kanskje ikke alle kamper som er nødvendig. Og en løsning kan ofte være å vente til aggresjonen har lagt seg før en diskuterer problemstillinger og ikke bare går rett i krigsmodus.

Det er mange veier til Rome.

Denne er jeg enig i for det meste.Eneste her er at jeg godtar ikke styggprat uansett grunn.

Så langt har tenåringene her i huset hatt fint lite "nykker" og jeg storkoser meg med de nestenvoksne som har sagt utrolig mye fornuftig iblandet alt tullet