Moralens voktere

[Anna Lovinda]

Etter å ha lest innlegg etter innlegg av typen "Jeg vet at du er utro, skal jeg si det til partneren din?", blir jeg bare mer og mer oppgitt. Hvem er det som har utnevnt disse individene til å skulle være moralens voktere? Utroskap er en privatsak. Hadde jeg oppdaget at en av mine venner var utro, ville jeg ha holdt dette for meg selv. Å skulle "si fra" om utroskap blir for meg som å være Usa-ambassadør hos Bin Laden. Nei, la folk få takle parforholdet sitt selv.

[Sina]

Amen!

[Ursula]

Er du like sikker på at du ikke ville visst det om din partner var utro og vennene dine visste det ?

Skulle de da tidd still fordi "folk får takle parforholdet sitt selv?"

[Anna Lovinda]

Er du like sikker på at du ikke ville visst det om din partner var utro og vennene dine visste det ?

Skulle de da tidd still fordi "folk får takle parforholdet sitt selv?"

Ja. Enkelt og greit.

[Ursula]

Hehe...Jaja, det tror jeg hva jeg vil om.

[Agnete]

Jeg ville visst det, så dette gjelder ikke alle.

[Gjest Madam Felle]

Legger meg ikke i hva mine venner gjør og ikke gjør. Men jeg må si at jeg hadde blitt rimelig forbanna om min bestis hadde vist om at min kjære hadde vært utro uten å fortelle det til meg. Men kunne aldri falt meg inn å fortelle kjæresten hennes om hun var utro, men ville fortalt det om han var utro.

[punkyB]

Nå har jeg ikke spesielt sansen for utroskap - så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skulle kunne si det.

Først hadde jeg vel snakket med vedkommende som var utro. Hørt om hvorfor - og evnt. prøvd å få vedkommende til å kutte det ut eller innrømme det. Hvis ikke jeg fikk gode nok grunner for at jeg burde holde kjeft så hadde jeg sagt det hvis ikke det skjedde noe.

Dette hvis utroskapen er noe mer enn en engangs-greie selvfølgelig.

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[Anna Lovinda]

Hehe...Jaja, det tror jeg hva jeg vil om.

Vel, nå har det seg slik at jeg snakker om praksis, ikke teori. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Vel, nå har det seg slik at jeg snakker om praksis, ikke teori. :blunke:

Hva med denne, nettopp opplevd i praksis:

- Fyr bedrar dama

- Venninne sier ikke noe

- Dama får vite det (det har jo en tendens til å skje før eller siden)

- Dama synes venninnen er en drittkjerring som lot henne gå rundt som et uvitende nek mens "alle" andre visste det

Jeg vet hva jeg ville gjort, og vil gjøre, i sånne situasjoner. Jeg gir den utro part beskjed om at h*n nå har 2 dager på seg til å fortelle sannheten til sin bedradde partner, før jeg gjør det.

De som absolutt må være utro og ikke engang klarer å holde sine sidesprang for seg selv, får finne seg i at sannheten blir kjent.

[Anna Lovinda]

Vel, nå har det seg slik at vi alle har forskjellige meninger om det meste - også her.

Om denne dama synes at venninnen er en drittkjerring, well; so be it. Det er da vel verken venninnens skyld eller ansvar at hun skal ha sin ekteskapelige eller samboende lykke intakt? Eller er det jeg som har gått glipp av noe vesentlig? Skal venner være ansvarlige for at man er lykkelig og fullstendig informert i parforholdet?

Jeg synes den 2-dagers policyen din er nokså forkastelig: Det er nemlig ikke du som skal herske over andres lykke eller ulykke. Synes forøvrig at den reglen vi lærte som barn er ganske så anvendelig her: Sladderhank skal selv ha bank.

Det er to ting jeg holder meg laaaaangt unna:

1. Andres parforhold

2. Andre folks barneoppdragelse

Dette skyldes ikke feighet, men respekt for andres liv og levnet. Når man har valgt en partner, har man selv ansvar for løgn og sannhet i forholdet.

De som absolutt må være utro og ikke engang klarer å holde sine sidesprang for seg selv, får finne seg i at sannheten blir kjent.

Jeg går utfra at du med dette utsagnet ikke er kategorisk imot utroskap. Dette er i såfall det eneste punktet vi er enige på: Er du utro, sørg for guds skyld for å gjøre det diskret.

[krissi2]

For meg er det avgjørende om det er gode venner eller bare bekjennte.

Er det gode venner som blir bedratt, er det ingen tvil om at de får beskjed.

Det samme forventer jeg av dem.

Barneoppdragelse holder jeg meg langt unna men dersom jeg visste om mishandling omsorgssvikt, blir det en helt annen sak.

Et vennskap for meg er å bry meg om vedkommende på alle måter.

Støtte vedkommende gjennom alt og være 100% ærlig.

Ser jeg at vedkommende blir bedratt uten å ta affære, er jeg ingen god venn lenger, bare en bekjennt som gir f...

Dette gjelder ikke bare utroskap men alt av større svik bedrag.

[Ursula]

Lady Heather: Så du mener altså at om din beste venninne er fullstendig klar over at din kjære er utro, så er det helt greit for deg at hun vet, men ikke forteller deg det ?

Er hun fortsatt en like god venninne om du oppdager utroskapen på annet vis og finner ut at hun har visst det hele tiden, uten å sagt noe til deg ?

Kaller du virkelig det en venninne ?

Jaja, forstå det den som kan... :o

[punkyB]

Lady Heather: Så du mener altså at om din beste venninne er fullstendig klar over at din kjære er utro, så er det helt greit for deg at hun vet, men ikke forteller deg det ?

Er hun fortsatt en like god venninne om du oppdager utroskapen på annet vis og finner ut at hun har visst det hele tiden, uten å sagt noe til deg ?

Kaller du virkelig det en venninne ?

Jaja, forstå det den som kan...  :o

Jeg tror vel Lady Heather mener at hvis hennes beste venninne er utro så sier hun ikke noe. I ditt tilfelle ville jeg tro hun ønsket at hun sa noe - eller??

Jeg mener det ikke bør være noen forskjell hvor god venn man er med vedkommende - ofte så kjenner man vel begge. Men selvssagt har man jo litt mer lojalitet til en bestevenninne/venn . Men som jeg tidligere har nevnt - man bør ha gode grunner for å tie om utroskap.

[Livets datter]

Hvis jeg, av meg selv, oppdaget at kjæresten min hadde vært systematisk utro gjennom en lang periode, hadde jeg blitt sint.

Hvis jeg i tillegg hadde fått vite at min beste venn hadde visst om dette hele tiden, men ikke sagt noe fordi "det ikke er hennes sak", hadde jeg blitt rasende!

Det ville jeg opplevd som svik fra 2 mennesker samtidig. Bare fordi kjæresten min er en løgner, hvorfor skal min beste venn gjøre seg til en?

[Gjest Ikke innlogget Sissi]

Er helt enig med Lady Heather! Det er en sånn bedrevitersk, sitte på sin høye hest holdning her inne at jeg til tider blir kvalm!

Det er åpenbart at en del (mange....) som skriver her ikke har særlig livserfaring. Det går som kjent ikke på alder.

Min beste veninne var i en periode utro mot sin samboer. Jeg visste det, hun fortalte det til meg. Jeg snakket mye med HENNE om dette, om at det var galt, hva vil du etc. etc. etc. MEN - det ville ikke falle meg inn å fortelle det/true med å fortelle det til samboern hennes. Hvorfor skulle jeg det? Jeg ga henne klar beskjed om hva jeg mente om det hun gjorde, men det gir meg ingen rett til å ødelegge deres forhold.....

Jeg tror også at hvis jeg hadde vist at samboern hennes var utro, så ville jeg hatt store problemer med å fortelle henne det. Grunnen er bl.a. at jeg ikke nødvendigvis tror hun ville tro meg. Hvorfor skulle hun tro på meg, hvis hun opplever at forholdet er bra, han er glad i henne etc. Hadde det vært slik at hun mistenkte det og spurte meg om jeg visste noe/uttrykte usikkerhet ol. ovenfor meg, så ville jeg fortalt det jeg visste.

Man ønsker selvsagt ikke at ens venner skal vite om partners utroskap uten at en selv vet det. Samtidig vet jeg ganske mye om hvor mye man faktisk kan fortrenge av signaler og opplysninger, om hvor mye enklere det er å late som ting er greit. Mulig det betyr at jeg er et dårlig menneske, umoralsk eller whatever, men erfaringsmessig er det ikke bare jeg som tenker sånn.

Jeg håper dere som forteller alt med en gang er villige til å påta dere det ansvare dette innebærer. At dere ikke bare hever nesa i sky og sier "jamen, hun/han fortjener jo å få vite hvordan partneren virkelig er, og ta et valg ut fra det". At dere er der - at dere er villige til å støtte og hjelpe, faktisk BEGGE to. Og at dere i framtiden kan leve med at dere har vært store bidragsytere til å ødelegge et forhold.

[krissi2]

Skjønnte ikke helt den jeg?

Hvis bestevenninnen min var utro mot typen hadde jeg aldri sladret på henne.

Slik jeg har forstått de fleste her, mener de at hvis bestevenninner blir bedratt, får de vite det.

Tror ikke de mener omvendt.

Livserfaring har jeg forresten.

[Quinden]

Jeg ville blitt veldig skuffa om min beste venninne visste at min mann var utro. Skulle jeg gått der som en dott og trodd at alt var i sin skjønneste orden, men han gikk bak ryggen på meg... Nei takk! Så ære være den som har mot til å gi beskjed!

[Gjest Madam Felle]

Min bestis har såpass tillit til meg at hun hadde trodd på det jeg hadde sagt, og omvendt. Om en skal tro at venninnen sitter og lyger om noe slikt, hvilket vennskapsforhold har en da?