Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #1 Skrevet 30. januar 2011 Jeg og eksen min slo opp for under 3 uker siden. Siden bruddet (og før bruddet for den del..) har han vært mye sammen med ei jente. De er ikke sammen enda, men de har kyssa (da vi fortsatt var sammen), så regner med at de kommer til å bli et par ganske snart. Han har hatt eldstejenta vår på 3 år hos seg (dvs hos foreldrene sine der han bor) denne helga. Han fortalte meg at denne dama hans skulle komme en tur på lørdagen, så hun kom til å møte jenta vår. Jeg sa ikke noe imot dette, selv om vi i utgangspunktet hadde en avtale om at jeg skulle få møte henne før hun møtte barna.. Nå har jeg derimot funnet ut at dama hans har overnatta hos dem i natt, og ligget på samme rom som datteren vår og eksen ligger. Jeg kjenner at jeg blir utrolig såra av dette.. Jeg har aldri møtt dama og aner ikke hvem hun er. Og dattera vår trenger mye tid på å bli kjent med nye mennesker så hun slapper ikke av sammen med fremmede. Jeg synes ikke eksen tar noe særlig hensyn til verken meg eller barna. Han spurte ikke om jeg ville møte denne dama som mest sannsynlig skal bli barnas stemor, og da jeg spurte når hun skulle komme så nekta han å si det. Tror heller ikke det er rette måten å introdusere henne for barna på. Ha henne på overnatting første gangen de ser henne liksom.. Burde holdt med at hun fikk hilse på dem og eventuelt tilbragt noen timer sammen med dem. Er det jeg som overreagerer her?? Eller burde jeg si ifra??
Snuppa Skrevet 30. januar 2011 #2 Skrevet 30. januar 2011 (endret) Du overreagerer absolutt ikke!!!!! Iflg forskere bør man vente 1-3 år før man stifter ny familie og da vil jeg tro at man det ikke betyr at man introduserer ny partner for barna etter tre uker........ Barna trenger å bearbeide det faktum at mamma og pappa ikke lengre bor sammen og det må de få tid til. Ta en prat med han og vis han artikkelen din. I en slik situasjon kan ikke bare tenke på seg selv, men først og fremst ta hansyn til barnet sitt. Endret 30. januar 2011 av Snuppa 2
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2011 #3 Skrevet 30. januar 2011 typisk!!! det er selfølgelig forsjellig på hvordan folk ser på dette men eg synest ettårstid er min. og første møte er ok før men da trenger man vel ikke kline foran barna! jevne korte møter i starten og snakke med barnet påforhond om det er greit.
Gjest brutal_mann Skrevet 30. januar 2011 #4 Skrevet 30. januar 2011 Du overreagerer ikke og du skal være glad du er kvitt et slik nek som eksen din. Å sette ny-kjæreste fremfor ungene er en dødssynd av dimensjoner. 3
Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #5 Skrevet 30. januar 2011 Takk for støtten folkens Da forbereder jeg meg på heftig (??) diskusjon når jeg drar for å hente jentene i kveld..
Gjest Dainty Skrevet 30. januar 2011 #6 Skrevet 30. januar 2011 Takk for støtten folkens Da forbereder jeg meg på heftig (??) diskusjon når jeg drar for å hente jentene i kveld.. Prøv unngå at det blir heftig. Nå vet jeg ikke hvordan tonen mellom dere er - men ikke anklag ham eller beskyld ham for å være egoistisk etc. Du kan gjerne tenke det Men det vil automatisk sende ham over i direkte forsvarsposisjon, og det gagner ikke datteren deres overhodet. Spør heller om det er greit at dere prater om noe du har på hjertet - og hold tonen vennlig og åpen. Si at du er bekymret for at det går for fort for datteren deres - og spør om han ikke er enig? Kanskje det hadde vært lurt å ta ting gradvis, for hennes del? Jeg er for øvrig helt enig i at det er vanvittig å komme trekkende med ny kjæreste så fort - enkelte mennesker altså! 1
Gjest brutal_mann Skrevet 30. januar 2011 #7 Skrevet 30. januar 2011 Takk for støtten folkens Da forbereder jeg meg på heftig (??) diskusjon når jeg drar for å hente jentene i kveld.. Nei. Om du tar den med ungene til stede er du minst like idiot som han. Saklighet, utenfor ungenes rekkevidde, er eneste farbare vei. Nå fremstår du som ei som skal hevne seg og bruker ungene i prosessen. 1
Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #8 Skrevet 30. januar 2011 Har ikke tenkt å skjelle ham ut eller noe, selv om han fortjener det. Blir det heftig er det fordi han blir sint pga det jeg sier. Men vi går (utrolig nok) ganske bra overens, og krangler sjelden, så det blir forhåpentligvis ikke en særlig heftig diskusjon..
Djungelvrål Skrevet 30. januar 2011 #9 Skrevet 30. januar 2011 Har hatt 2 forhold siden pappan til sønnen min. Begge gangene ventet jeg 6 mnd før jeg introduserte ny kjærest.
Gjest brutal_mann Skrevet 30. januar 2011 #10 Skrevet 30. januar 2011 Har ikke tenkt å skjelle ham ut eller noe, selv om han fortjener det. Blir det heftig er det fordi han blir sint pga det jeg sier. Men vi går (utrolig nok) ganske bra overens, og krangler sjelden, så det blir forhåpentligvis ikke en særlig heftig diskusjon.. Fremdeles helt feil tidspunkt å diskutere dette på. 1
Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #11 Skrevet 30. januar 2011 Og barna skal selvsagt ikke høre på..
Gjest Sobril Skrevet 30. januar 2011 #12 Skrevet 30. januar 2011 Hm... Jeg har tenkt på dette selv noen ganger. NÅR er det riktig liksom? Det er individuelt hvordan barn tenker og føler, og det er også forskjell på hva slags forhold man har. Eksen introduserte meg tidlig for sønnen (nå kjente jeg ham imidlertid litt fra før). Vi så tidlig at det var seriøst (selv om det gikk til helvete til slutt :gjeiper:). Vi flyttet sammen etter 3 måneder. Hadde det da vært naturlig å utelate guttungen fra vårt samvær? Det var ikke slik at vi dreiv og holdt på foran han heller. Skulle disse "magiske 6 månedene" gjort at eksen skulle hatt guttungen kun hos foreldre frem til det hadde gått nøyaktig et halvt år? Tar det mer skade etter 3 måneder? Eller 2? Jeg vet faktisk ikke. Det spørs hvordan ungene er - og det spørs hvordan forholdet er.
Gjest brutal_mann Skrevet 30. januar 2011 #13 Skrevet 30. januar 2011 Og barna skal selvsagt ikke høre på.. De ER der... DE MERKER forsinkelsen. De MERKER ditt dårlige humør etterpå. De MERKER at NOE foregår. Drit i samtalen i dag og ta den på telefon i morgen når ungene er i bhg eller noe. 1
Gjest Dainty Skrevet 30. januar 2011 #14 Skrevet 30. januar 2011 Hm... Jeg har tenkt på dette selv noen ganger. NÅR er det riktig liksom? Det er individuelt hvordan barn tenker og føler, og det er også forskjell på hva slags forhold man har. Eksen introduserte meg tidlig for sønnen (nå kjente jeg ham imidlertid litt fra før). Vi så tidlig at det var seriøst (selv om det gikk til helvete til slutt :gjeiper:). Vi flyttet sammen etter 3 måneder. Hadde det da vært naturlig å utelate guttungen fra vårt samvær? Det var ikke slik at vi dreiv og holdt på foran han heller. Skulle disse "magiske 6 månedene" gjort at eksen skulle hatt guttungen kun hos foreldre frem til det hadde gått nøyaktig et halvt år? Tar det mer skade etter 3 måneder? Eller 2? Jeg vet faktisk ikke. Det spørs hvordan ungene er - og det spørs hvordan forholdet er. Nei, men det er nok lurt å vente med å i det hele tatt flytte sammen med en ny før det har gått en viss tid og barnet har fått anledning til å områ seg og bli kjent med den nye situasjonen.
Gjest Sobril Skrevet 30. januar 2011 #15 Skrevet 30. januar 2011 Nei, men det er nok lurt å vente med å i det hele tatt flytte sammen med en ny før det har gått en viss tid og barnet har fått anledning til å områ seg og bli kjent med den nye situasjonen. Det er sant. I vårt tilfelle så var det nok uansett til det beste at eksen flyttet sammen med meg (og det pronto). Samværet mellom han og guttungen ble bedre, og han fikk et fast holdepunkt. Han bodde som en jævla lasaron tidligere og var rimelig vrang i forhold til sin eks og samvær (ja, avtennings, jeg vet). Men han skjerpet seg til de grader da vi ble sammen, og guttungen fikk plutselig eget rom og en far som var tilstedeværende.
Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #16 Skrevet 30. januar 2011 Jeg syns det er helt umulig å diskutere sånt over telefon I tillegg har han en jobb der han aldri har tid til å føre en lengre samtale i telefon. Så da får jeg heller ringe i kveld når han er hjemme. Jeg håper i alle fall ikke jeg skal bli i dårlig humør av samtalen. Jeg er mer interessert i å komme frem til en ordning både han og jeg kan akseptere, og som er det beste for barna. Forhåpentligvis blir vi enige, og da blir jeg i bedre humør enn jeg er i nå i alle fall. Det jeg ønsker er å få møte denne dama slik jeg har mer enn et navn å forholde meg til. Og å få han til å ta det litt mer med ro med tanke på å introdusere henne for barna. Altså ingen overnattinger med barna til stede. Men korte møter kan jeg akseptere.
Gjest brutal_mann Skrevet 30. januar 2011 #17 Skrevet 30. januar 2011 Bare legge til her at det eneste fokuset DU skal ha i den samtalen er ungene. Hva han og hun gjør er deg revnende likegyldig, for det er ungene som er poenget. Ikke at han har ei ny han puler på.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2011 #18 Skrevet 30. januar 2011 Tja, jeg skjønner at du er frustrert over situasjonen. Men vet ikke om du egentlig kan sette premissene for hvordan han skal introdusere sin kjæreste for barna. Hvis han mener at dette er en god løsning, så har han full rett til det.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2011 #19 Skrevet 30. januar 2011 Skulle disse "magiske 6 månedene" gjort at eksen skulle hatt guttungen kun hos foreldre frem til det hadde gått nøyaktig et halvt år? Tar det mer skade etter 3 måneder? Eller 2? Er du helt på tryne eller? Selvfølgelig hadde ikke løsningen vært og holde guttungen hos hans foreldre, den hadde vært at dere to tok hensyn til at det tross alt var en liten gutt i bilde som burde fått tid til å omstille seg og ikke flyttet sammen etter tre mnd. Det er jo nettopp holdninger som dine som nå gjør at to unger har opplevd en annen dame i pappas seng ikke mindre enn tre uker etter at mamma lå der. Det er ikke noe som heter magiske 6 mnd. I følge forskere og psykologer bør man vente minimum ett år før man i det hele tatt introduserer barna for en ny partner. Selvfølgelig spiller det en rolle om man venter 2 mnd eller 2 år. Så dum nekter jeg å tro at du er. 1
Gjest white tiger Skrevet 30. januar 2011 #20 Skrevet 30. januar 2011 Jeg må innrømme at jeg ikke har kommet helt over han, og at det sårer meg at han har funnet ei ny ei. Men jeg har ikke tenkt å legge meg borti forholdet deres. Hvor ofte de ser hverandre, overnatter og hva de gjør sammen skal de få bestemme selv. Men akkurat når det kommer til barna så føler jeg at jeg må få ha en finger med i spillet. Hvis det var jeg som hadde funnet meg en ny (tviler på det skjer med det første) så hadde jeg ventet en goood stund før jeg introduserte han for barna. Rett og slett fordi jeg tror de trenger å venne seg til at jeg og faren deres ikke er sammen lenger, at de må bo på to forskjellige steder, osv. Minstejenta på 2 mnd skjønner jo ingenting likevel, men eldstejenta på 3 år har tatt dette veldig tungt, og har grått og trodd at hun aldri skulle få se pappaen sin igjen. Nå går det bedre da, hun begynner å skjønne litt mer, men jeg synes bare at det er altfor tidlig at hun skal forholde seg til en ny "mamma". Eksen sa at han skulle introdusere dama som en venn, men 3-åringen er jo ikke teit heller. Hun skjønner jo at det er noe spesielt når dama overnatter.. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå