18 år - barn eller voksen?

[Gjest Kim]

Jeg har fått inntrykk av at mange 18-åringer gjerne vil ha i både pose og sekk. De er 18 og vil ha alle rettigheter det medfører (kjøpe alkohol, gå på byen, bestemme over eget liv). Samtidig er de ikke voksne nok til å betale egne regninger og ta ansvar i hverdagen, der må foreldrene komme inn og ta ansvar fordi 18-åringen tross alt ikke er "skikkelig" voksen.

Jeg sier ikke at dette gjelder alle 18-åringer, men mange.

Hvorfor er det sånn? Er det ikke mer naturlig at denne "nesten voksen"-fasen begynner rundt 16 år med stadig mer ansvar, og så er man faktisk voksen når man er 18? Jeg synes det blir litt rart at foreldre skal sitte i en skvis der de ikke har rett til å bestemme noe angående deres barns valg, men likevel skal de måtte betale for gildet.

Og at regelverket faktisk støtter denne praksisen synes jeg er mildt sagt underlig. Jeg tenker da på NAV-saken der en 18-åring fikk innvilget flere tusen kroner i måneden for livsopphold til tross for at hun kunne bodd gratis hos foreldrene sine.

Er det ikke noe som er litt galt her?

At foreldre ønsker å støtte barna sine økonomisk etter fylte 18 år er jo selvsagt både hyggelig og helt ok, men at 18-åringer skal kunne forvente og forlange sånt synes jeg er feil.

Enten er man voksen eller så er man ikke voksen. Skal man kreve at mamma og pappa støtter en så får en også forholde seg til mamma og pappa som barn/ungdom og ikke som voksen og selvstendig.

[Cuckold]

Jeg har fått inntrykk av at mange 18-åringer gjerne vil ha i både pose og sekk. De er 18 og vil ha alle rettigheter det medfører (kjøpe alkohol, gå på byen, bestemme over eget liv). Samtidig er de ikke voksne nok til å betale egne regninger og ta ansvar i hverdagen, der må foreldrene komme inn og ta ansvar fordi 18-åringen tross alt ikke er "skikkelig" voksen.

Jeg sier ikke at dette gjelder alle 18-åringer, men mange.

Hvorfor er det sånn? Er det ikke mer naturlig at denne "nesten voksen"-fasen begynner rundt 16 år med stadig mer ansvar, og så er man faktisk voksen når man er 18? Jeg synes det blir litt rart at foreldre skal sitte i en skvis der de ikke har rett til å bestemme noe angående deres barns valg, men likevel skal de måtte betale for gildet.

Og at regelverket faktisk støtter denne praksisen synes jeg er mildt sagt underlig. Jeg tenker da på NAV-saken der en 18-åring fikk innvilget flere tusen kroner i måneden for livsopphold til tross for at hun kunne bodd gratis hos foreldrene sine.

Er det ikke noe som er litt galt her?

At foreldre ønsker å støtte barna sine økonomisk etter fylte 18 år er jo selvsagt både hyggelig og helt ok, men at 18-åringer skal kunne forvente og forlange sånt synes jeg er feil.

Enten er man voksen eller så er man ikke voksen. Skal man kreve at mamma og pappa støtter en så får en også forholde seg til mamma og pappa som barn/ungdom og ikke som voksen og selvstendig.

Helt enig i at man er voksen når man er 18, men det er ikke barna våre som har skapt et samfunn der vi er helt avhengig av at de aller fleste tar utdannelse som varer et godt stykke lenger enn til myndighetsalderen.

Så har våre folkevalgte sørget for at de som tar utdannelse får en del støtte, men nivået på støtten er slik at mange har sett seg nødt til å jobbe på si, og de som har foreldre som kan tre støttende til får en fordel. Slik er kompromisset i den norske velferdsstaten. Man får litt støtte av en offentlig finansiert Statens lånekasse, men ikke mer enn at man har veldig nytte av at foreldre trer støttende til. Så selv om mennesker i utdanningsfasen ikke er like prisgitt foreldrene som i USA, er det likevel en stor fordel å ha foreldre som stiller opp. Dette er et system vi selv har valgt, og da kan vi ikke i neste omgang kritisere våre unge når de forholder seg til denne virkeligheten.

Når det er sagt kunne jeg ønske at vi tok et oppgjør med denne stadige barnliggjøringen av de unge, denne konstante forskyvningen av barndommen lenger og lenger opp i voksen alder. De unge har neppe vondt av litt mer ansvar og frihet. Men da må vi også sørge for at de får det økonomiske fundament til å stå på egne ben ved fylte atten.