Voksne vs barn

[Gjest Anonymous]

Da jeg var liten fikk jeg ofte høre "vent til du blir stor, jenta mi, da skal jeg forklare deg, for da forstår du bedre".

Noe av det jeg ble mest overrasket av da jeg ble stor, var hvor barnslige voksne kan være. Disse trygge, store, sterke menneskene som var så kloke og ansvarlige.

Slik var det faktisk ikke. Voksne kan være enormt trangsynte, fordomsfulle, misunnelige og ikke minst vanskelige. Vi har mye å lære av barna våre, og nummer en er ordet tilgivelse og hva det innebærer.

Nå får jeg lyst å sende i retur "se tilbake på da du var liten, for da forstod du så mye bedre".

[Montezuma]

Dette har jeg også reflektert mye over, og må si meg enig med deg. mange voksne har skuffet meg etter at jeg selv ble voksen. De har vist seg å ikke være "all that"; de er faktisk ganske langt fra det perfekte bilde jeg hadde av voksne da jeg selv var barn.

Du har nok rett ja, at det mye man kan lære av barna.

[Gjest Anonymous]

Synes dette var et interessant tema..... og så endte det opp med at jeg satt og så på den fantastisk skjønne kaninen til tuppelure...den hopper og ser så glad ut at jeg ble bare sittende der og smile.....helt for seg selv

[la Flaca]

Joda, man oppdager selvfølgelig at voksne bare er mennesker, med sine feil og mangler. Da jeg var liten hadde jeg (og sikkert mange med meg) en grunnleggende respekt for alle voksne. Det de sa og gjorde var liksom "fasiten", og jeg stilte ikke spørsmålstegn ved sannheten eller riktigheten i det. Det gjør derimot barna nå om dagen. De "svarer" både foreldre, barnehagetanter og andre autoriteter, og eier ikke like stor grad av ydmykhet overfor voksne. Hva tror dere det kommer av?

[Gjest Anonymous]

Er det ikke foreldrenes måte å skyve ting foran seg da?? De vet ikke hva de skal forklare og velger heller å be barnet vente til det blir stort i håp om at innen den tid har barnet funnet det ut selv eller har glemt det.

[Jen]

Da jeg var liten trodde jeg at voksne visste alt og alltid hadde full kontrol. Rart å bli voksen selv, og se hvordan det egentlig er. Fikk meg til å se på mine foreldre på en helt annen måte.

Noen ting kan kanskje være vanskelig å forklare til barn, og for å "skåne" de gir man standardsvaret "Du vil skjønne det når du blir større." Kanskje det er feil, men det blir nok gjort i beste mening. Nå for tiden føler jeg at barna har mistet en del av den uskylden vi hadde da vi var små. Nå vet de liksom mer enn foreldrene.

Får bare gjøre sitt beste, det blir vel folk av de og.