Ny jobb med prøvetid

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt i ny jobb, og har prøvetid frem til en gang i slutten av juli. Jeg er snart 29 år og min mann og jeg ønsker å få vårt første barn snart. Jeg synes jeg har ventet lenge nok, og har begynt på folat for flere måneder siden. Vi har ikke begynt å prøve "for fullt" (dvs bruker ikke prevensjon, men har ikke samleie veldig ofte, og timer ikke med eggløsning og sånn. "skjer det så skjer det"). Men har lyst til å begynne å gå litt hardere inn for å prøve å bli gravid nå.

Så var det dette med jobben. Er det en stor sjanse å ta i og med at jeg er under prøvetid i så lang tid fremover (6 mnd)? Når må jeg evt si fra til arbeidsgiver at jeg er gravid?

Vet jo at selv om vi begynner å prøve nå kan det ta lang tid, men det kan også gå fort.

Det er jo ikke lov å sparke noen pga graviditet, men jeg merker at jeg synes prøvetiden er litt skummel i denne sammenhengen ...

Hvis det er av betydning, så er det et stort, norsk firma som "alle" i Norge kjenner til, og er opptatt av et godt omdømme. De virker dessuten greie med å legge ting til rette for sine ansatte, som å dekke studieutgifter, sende folk på kurs og konferanser m.m.

Noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Hadde ikke tatt sjans på å bli gravid og ende opp med masse fravær fra jobben

[AnonymBruker]

Du har krav på jobben dersom du er kvalifisert selv om du er gravid og blir det i prøvetiden.

Når det er sagt synes jeg det er utrolig egoistisk å bli gravid mens en selv er under opplæring/prøvetid. Går det virkelig ikke an å vente til prøvetiden er over, du har fått opplæring og kan delta aktivt i opplæringen av din vikar?

Jeg har selv opplevd at vikaren for en gravid gikk og ble planlagt gravid i vikariatet før hun var fullt opplært. Man har ikke lov å si et kvekk, men jeg følte en periode at jeg ikke gjorde noe annet enn å lære opp nye.

[Husfrua]

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg ønsket å bli gravid første gang. Jeg pratet med en kollega av meg, som sa at jeg ikke kunne ta hensyn til jobben og sjefen min i en sånn situasjon. Jeg kan ikke la livet mitt ligge på vent fordi jeg akkurat hadde fått meg ny jobb. Selv var jeg helt enig i dette den gang, men ville gjerne vite hvordan andre tenkte.

Jeg ble gravid ganske fort, og sjefen min var veldig okay ifht dette.

I noen situasjoner syns jeg virkelig man kan være litt egoistisk. Og for meg, som jobber KUN pga lønna (ingen karrierekvinne med andre ord), så kommer familieliv og barn før jobb uansett

Jeg har nå bare jobbet siden i fjor sommer etter permisjonsslutt og planlegger allerede barn nr 2. Jeg ønsker at det skal være liten aldersforskjell mellom barna, og da må desverre jobben komme i 2. rekke nå også

Sånn er det faktisk å være kvinne, det er vi som er gravide og som oftest er hjemme i permisjon. Sikkert kjempe kjedelig for en sjef, men det er nå en gang sånn at det er vi som har fått jobben med å føde barna

[AnonymBruker]

Jeg ville hoppet i det og begynt prøvingen med en gang.

Da vi var klare for å prøve ventet vi pga jeg var relativt ny i jobben. Resultatet ble at jeg ikke ble gravid mens jeg hadde den jobben i det hele tatt og endte opp med at jeg plutselig ble gravid akkurat i det jeg hadde takket ja til en ny jobb (da hadde vi gitt opp og ventet bare på prøverør).

Mitt poeng er at selv om du venter til ting blir mer ideelt, risikerer du fort at det skjer når det "egentlig ikke passer" likevel.

Så lenge du og den potensielle barnefaren er klare og har et ryddig forhold og grei økonomi synes jeg ikke dere skal la noe annet stoppe dere.

[AnonymBruker]

Vent du. Er ganske egoistisk å starte i ny jobb og jobbe rett i permesjon nesten

[AnonymBruker]

Vent du. Er ganske egoistisk å starte i ny jobb og jobbe rett i permesjon nesten

Ke? Dette var så dårlig formulert at jeg sliter med å forstå hva du mener.

Uansett; det er vel vanskeligere for en arbeidsgiver at viktige godt innarbeide medarbeidere skal ut i permisjon enn noen de bare har hatt inne en relativt kort tid.

Og selvfølgelig er det "egoistisk" å skulle ut i permisjon, men det er nå sånn det må bli om man skal ha barn.

Kort oppsummert vil jeg påstå at ingen jobb er verd å sette privatlivet sitt på vent for. Om du får deg barn eller ei har MYE med livet ditt å gjøre. Om du har akkurat denne jobben er langt mindre vesentlig. Man må gå for det man synes er viktig.

[mp84]

jeg begynte i ny jobb nå i høst, men har bevisst valgt å vente med prøvingen til sommeren/høsten, fordi det er det som føles riktig for meg. Jeg har ikke samvittighet til å bli gravid i ny jobb.

[Gjest Alabama]

Det virker som om familien er viktigere for deg enn karrieren, så da ville jeg bare hoppet i det. Du vet uansett ikke hvor lang tid det vil ta å bli gravid, kan jo fort gå et år! Jeg synes ikke det er egoistisk av deg ihvertfall. Lykke til!