Sosial angst?

[Gjest Redd]

Hei!

Jeg er ei jente på 17 (snart 18), som fryter at jeg sliter med sosial angst. Har gode venner i fritiden, flere enn folk flest, og føler meg trygg på dem. Har egentlig heller ingenting problemer med å komme i snakk med nye mennesker.

Det som jeg plages med, er at jeg har meget dårlig selvtillit, og føler egentlig alle misliker meg på en eller annen måte, og dette går da ut over at jeg trekker meg unna mennesker for å unngå at jeg gjør noe galt (litt vanskelig å formulere, men håper dere forstår..). Det som det da fører til er at i hvert friminutt (har kun ei jeg er med på skolen, fordi to av de andre venninne mine bytta skole..), er at jeg låser meg inn på do og blir der til det ringer inn. Jeg grubler stadig over hvorfor, og har komt frem til at jeg hater å sitte alene på pulten mens hun jeg er mest med, snakker med andre. Litt forvirrende innlegg egentlig, men håper noen vil svare.

Hva skal jeg gjøre? Noen som sliter/har slitt med sosial angst, og hvordan er det?

Takk for svar!

[Gjest Redd]

Det skulle være 18, ikke 8) .

[Gjest Halliburton]

Jeg sliter med det samme og har gjort det hele livet. Jeg unngår og ferdes på steder med mye mennesker og på skolen holdt jeg meg unna de andre. Hadde ett fast sted jeg holdt til på hvis vi ikke kunne være inne eller jeg gjemte meg på toalettet. Har aldri fått hjelp for dette men jeg har lært meg å leve med det nå.

Jeg tror nok av en god psykolog vil kunne hjelpe deg med å overvinne denne frykten, sammen med støtte fra gode venner. Men det er du som må tørre og sette ord på det du føler, du kan ikke forvente at andre leser dine tanker :cry:

H.

[ivanka]

jaaa. vet hvordan det er. takk og lov for internett.

hatt sosial angst hele livet, men nå som jeg har gått på medisiner i tre år fungerer jeg sånn noenlunde rundt folk.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar, Halliburton.

Har egentlig ikke problemer med å være sammen med en flokk mennesker, men det er bare på skolen dette visstnok har blitt ett stort problem for meg. Kanskje kommer det av at jeg ikke vil at andre skal vite at jeg sitter alene, og ikke har noen å snakke med enkelte ganger. Men dette med at jeg gjemmer meg på do, er virkelig noe som får frykten til å krype seg innpå meg..

[Gjest Orchidee]

skjønner hva du mener...kjenner meg faktisk litt igjen selv, bortsett fra at jeg ikke låser meg inn på do da ikke så mye å le av kanskje, men jeg forstår situasjonen din.

Jeg har det sånn at jeg må snakke, ha noen å snakke med hele tiden, har vanskelig for å slappe av...hvis noen f.eks ser på meg og jeg ikke snakker(har en smtale med noen) får jeg noia, å prøver desperat å finne noe nytt å snakke om. Spesielt på skolen. I friminuttene da det ofte er grupperinger, små grupper som står sammen og prater er det verst. Det har vel noe med måten jeg vil at folk skal fremstille meg på..vet ikke jeg men det er så teit...! har kanskje ikke noe med sosial angst å gjøre eller har det det? Kanskje grunnen til at jeg føler jeg må snakke med noen hele tiden er at jeg er redd? hmz....ikke vet jeg!

[ivanka]

tror det er en selvforsterkende greie, i og med at det er så skambelagt å ikke være 'sosialt vellykket'

[Ursula]

tror det er en selvforsterkende greie, i og med at det er så skambelagt å ikke være 'sosialt vellykket'

Mye av problemet ligger nok i det som "forventes" av en.