Har dere samboerkontrakt?

[Gjest Gjest]

Bør det stå i kontrakt hvorvidt hvem som betaler hva? Jeg tenker i hovedsak på at menn ofte betaler lån etc, men at kvinner ofte betaler mat mm. Bør det stå hva husleien skal gå til dersom den ene betaler leie til den andre?

så kvinenr betaler ofte mat og menn lån? dette er en fordeling jeg aldri har hørt. hverken blant mine venner eller meg selv.

siden min samboer eier leiligheten betaler han lånet. maten betaler vi sammen. noen ganger jeg, andre ganger han. det kommer ann på hvem som er avgårde å handler. strømmen betaler som regel jeg. internett betaler som regel han. men vi har aldri noe fast rutine på det egentlig. ser ikke helt poenget med å skrive kontrakt på at jeg som oftest betaler strømmen. det er ikke akkurat penger jeg skal ha igjen om vi går fra hverandre.

[AnonymBruker]

hvorfor mener folk at vi som ikke ahr samboerkontrakt er naive? vi har ikke behov for en. vi vet hva som er mitt og hva som er hans. har aldri hatt noe problemer ved samlivsbrudd tidligere når det gjelder å dele ting. det er da lite å dele. det jeg har betalt er mitt. det han har betalt er hans. er ikke verre enn det

Poenget er jo ikke at dere vet det, eller at dere er venner i dag. Poenget er at hvis han en dag skulle dø, så kan det hende hans familie har andre meninger om hva som er betalt av hvem. Hvorfor setter du deg i den situasjonen? Dessuten er det ikke sagt at dere alltid kommer til å være like forlikte som i dag. Kjærlighetssorg kan får folk til å gjøre mye rart og ufornuftig som virker utenkelig på en solskinnsdag.

[Gjest Gjest]

Poenget er jo ikke at dere vet det, eller at dere er venner i dag. Poenget er at hvis han en dag skulle dø, så kan det hende hans familie har andre meninger om hva som er betalt av hvem. Hvorfor setter du deg i den situasjonen? Dessuten er det ikke sagt at dere alltid kommer til å være like forlikte som i dag. Kjærlighetssorg kan får folk til å gjøre mye rart og ufornuftig som virker utenkelig på en solskinnsdag.

jeg har da bevis på at mine ting er mine ting. han har bevis på hva som er hans.så hva er problemet?

[Anglofil]

Ser at noen nevner at de ikke har kontrakt fordi de ikke eier noe sammen. Men hva med de tingene man eier hver for seg da?

Bør man skrive samboerkontrakt når man skal leie sammen, og hver part tar med seg møbler og hvitevarer inn i forholdet?

Vi har tatt med oss svært lite til vår studentleilighet som vi leier sammen, rett og slett fordi vi leier møblert. Det som eventuelt blir noe å krangle om, hvis noe skulle gå galt, ville i såfall blitt noen dvd'er, bøker og klærne våre. Siden han ikke bruker kvinneklær (jeg kan ikke se for meg han i rosa) og jeg ikke bruker hans bukser, så tviler jeg på at det ville blitt et problem. Flesteparten av dvd'ene som jeg f.eks har kjøpt tar jeg med hjem til mine foreldre når jeg/vi er ferdig med dem, siden vi har så dårlig plass.

Mvh Yvonne

Endret 6. april 2011 av Yvonne

[Gjest regine]

så kvinenr betaler ofte mat og menn lån? dette er en fordeling jeg aldri har hørt. hverken blant mine venner eller meg selv.

Måtte bare kommentere denne: Dette temaet står det stadig vekk om i aviser/blader når det er snakk om økonomi. Han betaler de store, faste utgiftene, hun betaler de løpende, daglige utgiftene. Hvis man ikke er gift/har lagd avtaler på fordeling så ender det i praksis med at HAN sitter igjen med bolig og bil, og HUN med oppspist mat og brukt dopapir.

Ellers må jeg si det kommer an på man må/bør skrive samboerkontrakt eller ei. Så lenge man er student/ung og fattig og har få eiendeler, spiller det som regel liten rolle. Men så snart man begynner å erverve skikkelige ting (som bil/bolig/ordentlige møbler/hvitevarer) så bør man faktisk sette seg inn i regelverket og lage ordentlige avtaler. Selv om man kjøper en ny komfyr sammen, blir den "registrert" på den som faktisk drar kortet, hvis man ikke konkret avtaler at begge eier store ting som kjøpes, uavhengig av hvem som drar kortet. Og det er det som oftest HAN som gjør - og HAN er da også den som kommer best ut av det økonomisk v. brudd. Selv om man ALDRI trodde det skulle bli bråk av det....

Også er det ikke alle forhold som ender med brudd - en del ender fordi den ene dør. Har man da ikke noen avtaler, så er det foreldre/søsken som arver den avdøde. For meg ville den biten vært minst like viktig som hva skjer v. evt. brudd. Ikke bare skal man hanskes med sorgen, men man skal få økonomiske problemer og, fordi man ikke ville være så uromantisk at man lagde seg avtaler.....

[Gina_]

Vi har ikke samboerkontrakt av den enkle grunn at vi ikke eier noe felles annet enn møbler og småting, som jeg ikke kan se blir noe stort problem å dele om det skulle bli et brudd. Så fort vi får oss eiendom, blir det enten samboerkontrakt eller bryllup.

[AnonymBruker]

jeg har da bevis på at mine ting er mine ting. han har bevis på hva som er hans.så hva er problemet?

Men hva med ting dere kjøper sammen underveis???? Og har forressten foreldrene dine full kontroll på hva du hadde før og det dere kjøper underveis slik at DE kan bevise det ved evn dødsfall??!!

[AnonymBruker]

Hadde det blitt slutt og vi hadde delt på beløpet av f.eks. vaskemaskin, kjøleskap, etc, kunne gjerne hankjønnet sittet igjen med det.

Det kunne faktisk ikke brydd meg mindre. En ting er en ting.

Syns det blir veldig fanatisk med samboerkontrakt.

( Kanskje annerledes hvis det er barn med i bildet, eller som sagt dette med hvis det skulle skje en ulykke ), men lite romantisk er det...!!! Veldig lite romantisk!.. :gjeiper:

Romantikk har ingenting med å være realistisk. En vet ALDRI ved et brudd hvordan en føler, evn motparten føler....Finnes da nok eksempler på det!!

Poenget med samboerkontrakt er vel å sikre seg HVIS noe skal skje, du vet da aldri når noen kan bli utsatt for en ulykke.... Litt for seint i ettertid.

Trollmor

[teama]

Nei, har ikke samboerkontrakt, litt fordi det har gått i glemmeboka. Ville nok vært lurt å gjøre det for våres del, da det er hus, biler etc. på plass, men gifter vi oss til sommeren så da går det heldigvis i orden!

[Wolf]

Nei, har ikke samboerkontrakt, litt fordi det har gått i glemmeboka. Ville nok vært lurt å gjøre det for våres del, da det er hus, biler etc. på plass, men gifter vi oss til sommeren så da går det heldigvis i orden!

Ting ordner seg vel ikke av seg selv om man gifter seg, man må vel fortsatt ha ektepakt, særeie, og et testamente om den andre Part dør uventet. Eller tenker jeg feil.

[Gjest regine]

Ting ordner seg vel ikke av seg selv om man gifter seg, man må vel fortsatt ha ektepakt, særeie, og et testamente om den andre Part dør uventet. Eller tenker jeg feil.

ja du tenker feil, iallfall hvis det de har er bygd opp sammen.

Gifter man seg har man arverett etter hverandre, er man barnløs arver ektefeller automatisk minst 50% - resten går til foreldre/søsken. Finnes ikke de får ektefellen alt.

Har man felles barn arver de 2/3, men etter at ektefellen har arvet 1/4, minimum x ganger grunnbeløpet.

Blir det skilsmisse er hovedregelen at begge tar med ut det de hadde med inn - men hvis han og hun kommer sammen i 20-årene og alt de eier har det erhvervet under samlivet, ja da skal det deles. Er de gift når ting kjøpes regnes det også som felleseie, dvs. selv om han trekker kortet, er hun medeier. Dette i motsetning til samboere, hvor den som trekker kortet blir ene eier (jfr. det som tidligere er sagt om samboerfella - særlig for kvinner).

Ektepakt/særeie trenger man kun dersom man har f.eks arvet en hytte og ønsker at den skal gå uavkortet til barna eller til noen andre hvis man ikke har barn. eller har fått en større arv av noe slag som man ikke vil dele i tilfelle brudd.

så i stor grad ordner ting seg når man gifter seg, men man skal selvsagt passe på at begge står som huseier f.eks. slik at ikke den ene, v. evt. brudd, kan hevde at "jamen, jeg hadde det med inn i ekteskapet".

[Wonders]

Vi har ikke barn og jeg ønsker ikke gå inn i hans økonomi.

[Wolf]

ja du tenker feil, iallfall hvis det de har er bygd opp sammen.

Gifter man seg har man arverett etter hverandre, er man barnløs arver ektefeller automatisk minst 50% - resten går til foreldre/søsken. Finnes ikke de får ektefellen alt.

Har man felles barn arver de 2/3, men etter at ektefellen har arvet 1/4, minimum x ganger grunnbeløpet.

Blir det skilsmisse er hovedregelen at begge tar med ut det de hadde med inn - men hvis han og hun kommer sammen i 20-årene og alt de eier har det erhvervet under samlivet, ja da skal det deles. Er de gift når ting kjøpes regnes det også som felleseie, dvs. selv om han trekker kortet, er hun medeier. Dette i motsetning til samboere, hvor den som trekker kortet blir ene eier (jfr. det som tidligere er sagt om samboerfella - særlig for kvinner).

Ektepakt/særeie trenger man kun dersom man har f.eks arvet en hytte og ønsker at den skal gå uavkortet til barna eller til noen andre hvis man ikke har barn. eller har fått en større arv av noe slag som man ikke vil dele i tilfelle brudd.

så i stor grad ordner ting seg når man gifter seg, men man skal selvsagt passe på at begge står som huseier f.eks. slik at ikke den ene, v. evt. brudd, kan hevde at "jamen, jeg hadde det med inn i ekteskapet".

Ok, noe av dette var jeg ikke klar over.

Selv har vi ektepakt, fordi jeg gikk inn i ekteskapet med mer verdier i kroner og øre. Det som du skrev litt tidligere i innlegget.

[shoppedilla]

Det var det vi skulle ordne ja:P Gått i glemmeboka her, men jeg har tenkt på at det må vi få ordna oss.. Blei litt mye styr i det vi flytta inn, med en nabo vi endte i krangel med, ny jobb, osv. Da forsvant hele tanken på samboerkontrakt.. Her er det faktisk han som går dårligst ut nå hvis det skulle bli slutt siden jeg er den som alltid drar kortet. Dessuten hadde jeg med meg mest inn. Regninger med hus og strøm osv deler vi 50/50 og vi eier halvparten hver(selvom han tjener betraktlig mer enn meg). Dette må jeg ta opp med han, også tror jeg vi skal få det gjort hos en advokat eller noe så vi får gjensidig testamentet og også kan få diskutert dette med utgifter.. Takk ts:D Nå skal jeg ikke glemme det igjen!

[Gjest BettyBoop28]

Lurer på om de fleste av dere har samboerkontrakt.

Hvorfor dere har det, sier seg vel kanskje selv

Men dere som ikke har det: Hvorfor ikke?

Vi skulle jo fikse det med en gang vi flyttet sammen, for det er fornuftig og smart og jatta jatta. Det begynner å bli noen år siden, og vi bor fortsatt sammen uten samboerkontrakt.

Mitt svar er altså: Treghet og latskap

Treghet og latskap her også, og tanken på at.. jaja trenger man egentlig det..

[HopelessFear]

Vi har samboerkontrakt, rett og slett som sikkerhet for et eventuelt brudd. Selv om vi er hodestups forelsket nå, så er det også en mulighet for at vi bryter opp. Alle burde skaffe seg en slik kontrakt, for veldig mange blir skikkelig stygge i slike brudd.

[Gjest nei]

vi har ikke kontrakt, men vi eier ingenting i sammen og vi har lite verdier. så det er ikke noe hast. kommer vel når vi en gang kjøper bosted sammen...

[kanelsnurr]

Men hva med ting dere kjøper sammen underveis???? Og har forressten foreldrene dine full kontroll på hva du hadde før og det dere kjøper underveis slik at DE kan bevise det ved evn dødsfall??!!

Jeg forundrer meg over sånne komentarer som denne og liknende i denne tråden. For altså, jeg skjønner jo at det med arv kan være problematisk om man eier større verdier som leilighet og bil o.l. sammen, men ellers? Jeg mener, hvis jeg døde, så ville vel det siste foreldrene mine brydde seg om at de kansje kunne hatt krav på sofaen. Finnes det virkelig noen som ikke ville dukke opp hos et svigerbarn som akkurat har mista livsledsageren sin, for å kreve tv'en og halve cd-samlinga?

[Gjest gjest]

Jupp, de finnes, dessverre.

[Gjest regine]

Jeg forundrer meg over sånne komentarer som denne og liknende i denne tråden. For altså, jeg skjønner jo at det med arv kan være problematisk om man eier større verdier som leilighet og bil o.l. sammen, men ellers? Jeg mener, hvis jeg døde, så ville vel det siste foreldrene mine brydde seg om at de kansje kunne hatt krav på sofaen. Finnes det virkelig noen som ikke ville dukke opp hos et svigerbarn som akkurat har mista livsledsageren sin, for å kreve tv'en og halve cd-samlinga?

ogjoda - det kan du ta gift på at det er!

Det er ingenting i privatrettslige forhold som skaper så mye ugreie, kranling og ufred og ondt blod mellom folk som arv.

Det er ikke sikkert det er naturlig å la samboer arve dersom man er ung og i stor grad bor sammen fordi det er praktisk. Når man derimot begynner å skaffe seg ting (hus etc). da vil iallfall jeg mene at det er noe man bør tenke over. Det er ganske kjipt å ha mistet sin partner og samtidig miste huset fordi man ikke har råd til å betale ut hans foreldre, samt en god del av inboet fordi andre har krav på det.