Hvor i H går grensa for hvor mye kontroll/informasjon

[AnonymBruker]

Er det ikke krenkelse når ens foreldre ringer rundt til dine venner og presser dem ut med informasjon på hvor jeg har vært når jeg er myndig? De skal vite alt! Får faen meg ikke noe privatliv. Jeg føler meg utrulig skuffa, sint, frustrert og såra. Og ikke bare det, men de beordrer meg alltid på når jeg skal komme hjem i helgene visst jeg er hjemme på besøk. Jeg har ikke bodd hjemme på 3 år , og de driver fortsatt med slikt. Og etter helga da jeg var ute og ble noe full, så klikka de helt og ringte med 20 ganger og mine venner og skulle vite hvor jeg hadde vært. Før dette hadde min far hentet meg og de kjeftet på meg så jeg gadd ikke være hjemme, og dro derfor ut og overnattet hos en venn. Jeg sov til langt på ettermiddagen, og da hadde de ringt mange ganger uten at jeg hadde fått det med meg og truet med å ringe politiet?!?! Hva i helvette... De tror også jeg bruker dop etter denne hendelsen. De har null tillit til meg, og krever jeg skal bevise noe de i utgangspunktet ikke har noe med. Og det stemmer seff ikke at jeg bruker dop!! De har også flere ganger ringt de jeg bor på hybel + hybelvert og spurt hvor jeg er eller om jeg er i nærheten. Har de noen rett til å gå rundt slik og styre for å finne ut alt jeg gjør og hvem jeg er ilag med??? Føler jeg ikke har et fnugg privatliv selv om jeg er myndig. Dette blir for mye for meg!!

[Gjest Illiya]

Har forståelse for både deg og dine foreldre. Ettersom du er myndig, har de måttet slippe kontrollen, og de er sannsynligvis redde for det. Det er ikke enkelt når barnet ditt plutselig kan bestemme selv og gjør ting foreldre helst ikke vil, og som de hadde kontroll over for kort tid siden.

Nå er jo du myndig, dvs voksen, og burde også ha innsikt nok til å skjønne at foreldrene dine kan blir redde for hva du kan bli utsatt for, og hva du driver med. Så det er litt din jobb også å trygge dem på at det du gjør er ok. Og at du er voksen nok til å gjøre det du gjør. Det er ikke alle som er voksne selv om de er over 18.

For foreldre, så er det ikke lenge siden du lekte med dukker osv. Så det er ikke så lett å plutselig slippe taket. Dine foreldre har hatt et ansvar for å geleide deg gjennom ungdomstiden, og til å lære deg å bli en voksen som tar ansvar for seg selv. Har du ikke lært det, er det både din og foreldrenes feil. For du har også et ansvar for å bli voksen selv.

Så om du fortsatt oppfører deg som en 15-åring, forstår jeg dine foreldres kontrollbehov og bekymring. Selv om du er myndig, som du sier. Om du oppfører deg som du er over 18, forstår jeg mindre av det.

Min yngste datter er 18 nå, og trenger ingen kontroll fra min side.

Det er bedre du snakker med dem om dette enn å demonstrere ved å dra og legge deg til hos en venn.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vet godt at det kan høres ut som en 15åring som er i trassalderen her, men det er dog ikke det. De har alltid skulle hatt kontroll, og gjør jeg en feil får jeg iallefall smake ! Hvorfor må de isåfall la sånt gå utover venner , andre foreldre, og politi når det ikke er noe ulovlig som har foregått? Hadde skjønt det om jeg hadde vært ute hver helg og aldri har gitt beskjed. Men dette er faktisk ikke tilfelle. Det var et engangstilfelle at jeg i helga ble så full, og når de da kun kjeftet når jeg kom hem rant begeret over da jeg fortsatt var veldig full. Ser ikke hensikten i det hele tatt. Og at jeg da drar bort hos noen andre er ikke akkurat noe galt. Og til og med idag har de ringt rundt til de jeg bor med og hørt etter hvor jeg er.. Dette kun pga at min mor ringte meg tidligere idag og jeg tok tlf og sa jeg ikke kunne prate noe særlig pga jeg øver. Og da ringte de flere ganger hver etterpå, samt ringe venner fra hjemstedet og spurte hvor jeg hadde vært i helga og om jeg har tatt noe dop. Dette blir dessverre altfor drøy kost for meg . Og hadde dette kun handlet om bekymring så hadde faen meg saken vært grei! Dette er uakseptabel oppførsel fra min side! Total mangel på respekt for mitt private. Og dette går faktisk også ut over veldig mange flere enn meg da de blander inn alle som kjenner meg. Så da spør jeg: mener du fortsatt at dette er en vanlig reaksjon fra foreldre? For meg hadde det holdt i bøtter og spann med den kjefta jeg fikk på søndag. Og jeg unnskyldte til de og tilbød meg selv og ta en dopprøve så de ikke skulle bekymre seg for det. Og etter dette så går de bare videre og skal sprenge grensene mine?!?!

[Gjest Illiya]

Nei, jeg ser at dette går for langt, hvis det er sånn som du beskriver.

Det er ikke ok at foreldre blander inn venner og bekjente uten å ha en veldig god grunn for det. Så jeg skjønner din frustrasjon. Det dreier seg om å ha respekt for deg, og at du faktisk er voksen nok til å ta det ansvaret som følger med det. Om du ikke er voksen nok, så skjønner jeg at foreldrene dine er bekymret.

Det vet jeg lite om, derfor svarer jeg ganske generelt. Men jeg har også sett ungdom som opplever å bli kontrollert unødvendig mye, og har fått beskyldninger mot seg som ikke har vært rettferdige. Så jeg ser den!

[Gjest Illiya]

Dette er noe du bør ta opp med dem på en rolig og grei måte. Det er ikke annen måte å gjøre det på for å få dem til å forstå din side av saken.

La være å eksplodere og komme med store utropstegn. Foreldre skjønner mye bedre hvis du argumenterer saklig og rolig.

[Gjest Gjest]

Kontakte advokat, som igjen ordner med politi og besøksforbud?

Da blir du kvitt dem.

[Gjest Illiya]

Kontakte advokat, som igjen ordner med politi og besøksforbud?

Da blir du kvitt dem.

Litt for lettvindt løsning Kommer ikke heldig ut når man har fått barn og trenger avlastning...

[xinnia]

Har de noen grunn til bekymringene? har du drevet med dette tidligere?

Skjønner at det kan være frustrerende å ha foreldrene "hengene over seg" når man er myndig. Men husk - de har hatt ansvar for deg i alle år.. og gjør det helt sikkert av kjærlighet og til ditt beste uansett om det ikke føles slik.

Ring dine foreldre selv da vel.. prat med de og la de forstå at de faktisk kan stole på deg- at de har gjort en "godjobb" med å oppfostre deg og at de nå kan senke skuldrene og

Barna våre er barn hele livet... that's life:-))

[AnonymBruker]

Har de noen grunn til bekymringene? har du drevet med dette tidligere?

Drevet med hva da? Bodd på hybel og festet? For meg høres TS ut som en høyst normal og oppegående person med foreldre som går langt over grensa når det gjelder privatliv. Jeg skjønner at det sikkert ikke er lett som foreldre og la poden går når den tiden kommer, men ærlig talt å ringe rundt til både husvert og venner for å ha kontroll?

[Phaedra]

Hvis mine foreldre hadde holdt på sånn tror jeg jeg hadde skrudd av mobilen og tatt meg en pause fra dem, og bedt alle mine venner om å bare ikke ta telefonen. Hadde nesten håpet på at de blandet inn politiet så politiet kunne snakket med dem om hvordan de er.

Høres for meg ikke ut som om en rolig prat om temaet kan lede noen steds hen, og jeg vet ikke helt hvorfor dialog alltid er den beste løsningen når folk oppfører seg på måten beskrevet her. Hvis dialog ikke er prøvd, så bør det jo prøves, men jeg regner jo med at dere har hatt denne praten i mange år allerede.

Myndig er myndig, uansett om foreldrene ikke vil slutte å føle ansvar for barnet sitt. Foreldrene kan jo forsøke å prate med TS de også - ansvaret ligger ikke 100% på TS' skuldre her for å få foreldrene til å føle seg trygge på at hun (?) klarer seg. Det som blir beskrevet her er som sagt -langt- over grensa for hva jeg ville godtatt fra mine foreldre, og som voksen er det grenser for i hvilken grad jeg skal blidgjøre og betrygge foreldrene mine.

Så jeg er enig i alt som står i Illyas innlegg bortsett fra at det er

din jobb også å trygge dem på at det du gjør er ok

. Det er ditt valg om du vil ta denne "jobben", ettersom det avgjør hvordan forholdet til foreldrene dine vil være framover - men det kan også hende at det er på tide at foreldrene dine får seg en oppvekker. Jeg ville ikke godtatt dette. Endret 28. januar 2011 av Phaedra

[AnonymBruker]

Så det er litt din jobb også å trygge dem på at det du gjør er ok.

Nei, det er det ikke. Det er foreldrenes jobb å stole på at de har gitt datteren sin en oppdragelse som er så god at hun klarer seg selv i voksen alder. Punktum.

[Ta Meg Vekk]

Dine foreldre kan minne litt om hvordan mine egne foreldre kunne være. De var ikke fullt så drastiske som det du beskriver, for det synes jeg virkelig er drøye saker! Men de hadde klare vansker med å se meg i rollen som voksen, en med ansvar for seg selv. I deres øyne var jeg et lite barn som ikke visste bedre. Bare fordi jeg tok noen valg som de ikke likte (som ikke var farlige eller ulovlige, bare annerledes enn deres) mente de f.eks at jeg ikke selv visste hva som var best for meg.

Dette holdt de på med fra jeg var sånn 17/18 og helt opp til jeg var 26 og hadde etablert meg med samboer og barn. Måten de snakket til meg, hvordan de behandlet meg i forhold til samboeren min... det var mye det er vanskelig å beskrive, for det skjedde gjerne sånn litt subtilt mellom linjene.

Men jeg fikk iallefall nok, skjelte og smelte og kontaktet et familieterapeut. Og det hjalp endel. Jeg hadde timer, mine foreldre hadde timer og vi hadde timer sammen. Foreldrene dine trenger kanskje profesjonell hjelp til å skjønne at du er blitt voksen.

Uavhengig av at enkelte mener at 18 år fremdeles er veldig ungt (jer har faktisk litt vansker med å se på 18-åringer som voksne ja...), så er det sånn at man regnes som voksen i mange sammenhenger. Og du har også flyttet hjemmefra. Dette må de akseptere og respektere, hvis ikke forsurer de forholdet til deg veldig!

[Gjest Gjest]

Nei, det er det ikke. Det er foreldrenes jobb å stole på at de har gitt datteren sin en oppdragelse som er så god at hun klarer seg selv i voksen alder. Punktum.

Fullstendig uenig.

Det er ingen foreldre er mer glad i og mer redd for enn barna sine. Foreldre slutter ikke med dette selv om barna blir 18 år. Løsrivelse er en vanskelig prosess for begge parter som trenger samarbeid. Hvis du ønsker å beholde et godt forhold til foreldrene så bør en samarbeide om dette.

[AnonymBruker]

Så lenge du bor under deres tak og ikke betaler noe for å bo der, kan de fortsatt forlange at du lever etter deres regler.

[Gjest AnneShirley]

Så lenge du bor under deres tak og ikke betaler noe for å bo der, kan de fortsatt forlange at du lever etter deres regler.

Absolutt. Men nå har vel TS flyttet hjemmefra for lengst (slik tolker i alle fall jeg startinnlegget) og det er på tide de roer seg ned noen hakk.

Mitt råd til TS ville nok være å informere MINDRE om hva hun foretar seg til enhver tid. Slik at de har mindre å "gå etter" i sin kontroll. De må faktisk slippe taket mye mer om ikke DE skal ødelegge sitt forhold til henne (det er nemlig opp til begge "parter" å legge grunnlaget for et godt forhold).

[xinnia]

Jeg velger å tror at dersom foreldene ringer alle disse for å sjekke avkommet sitt så har de en grunn til det.

Så ring eller forelderene dine litt ofterer å vær gla du har noen som bryr seg veldig mye om deg og vil deg bare vel

[Gjest Elfrida]

Men hvordan vet de at du var på byen og ble full? Tror ikke jeg informerte foreldrene mine om slikt da jeg var på din alder.

[Gjest Blondie65]

Det kunne aldri ramlet meg inn baklengs å gå på fylla når jeg var hjemme for å besøke mine foreldre. Hva du gjør ellers får bli din sak, men akkurat den helgen du besøker dem trenger du vel ikke drikke deg snydens?

Utover dette synes jeg ikke foreldre har noe med å ringe ned venner og bekjente for å forhøre seg om ditt påståtte dopbruk. Mest sannsynlig er opplevelsen av å se deg så drita samt at du sover til langt på dag så i strid med deres verdisyn at de tror det verste. Hvorfor må du utsette dem for ditt drikkemønster? Lar det seg ikke gjøre for deg å ha en alkoholfri helg?

[Gjest AnneShirley]

Nå ser jeg at du gjorde dette en helg du var på besøk hos foreldrene dine (beklager at jeg ikke leste innlegget godt nok). Da synes jeg faktisk du kan skylde deg selv. Man går vel ikke på fylla og lar være å komme hjem om natta når man er på helgebesøk hos foreldre?

[kaprifolen]

Min mor kom i perioder med misfornøyde kommentarer om mine valg og syn på ting. Jeg flyttet ut før jeg var myndig, men så lenge jeg hadde flyttet ut hadde de ingen rett til å kontrollere hvem jeg var med osv.

Det konkretiserte seg veldig fint da min mor en gang glapp ut med "det kan du ikke gjøre, det hadde du ikke fått lov til hjemme". Da kunne jeg rolig si at "Nei, men nå bor jeg ikke hjemme, og det er en grunn til det. Dessuten er jeg 20 år og fint i stand til å ta mine egne valg"

Sett grenser på en saklig, rolig, voksen måte.