3 barns foreldre

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn , 7 og 4 år. Syntest vi har det veldig bra som familie nå , og tenker noen dager at nå er vi kmplett,andre dager at en til ville være toppen. Hvordan var overgangen fra 2 til 3 barn for dere? Syntest ikke det var så stor overgang når vi fikk nr 2,vi var ikke nye i gamet og babyen var etterlengtet av oss alle 3! Nå er barna større og skal følges opp på en annen måte,syntest ofte jeg har fullt opp med mine 2 ,hvordan gjør dere med 3 det? Ble litt fre og tilbake her nå , er litt i tenkeboksen.. lurer på om jeg kommer til å angre når det er for sent å få en baby til , eller som nå , være glad jeg har en noenlunde rolig hverdag med mine 2 ,og klare å følge de opp i bhg,skole fritid mm... takker for svar fra dere drevne og nye 3 barns foreldre som står på der ute!!

[Tiarra]

Hei!

Jeg har ikke tre barn, men ønsker meg et tredje barn om et par-tre år. Men gutta vil da være rundt 10 og det blir på en måte ny runde med baby.

Jeg personlig vet at jeg ikke kommer til å angre for jeg ønsker meg så inderlig et til.

Jeg vet at erfarne burde svare, men jeg sa bare det jeg synes

[Gjest Gjest]

Den store, store overgangen var fra 0 til 1! Fra 1 til 2 barn syntes jeg personlig ikke var noen stor overgang. Men vi har mindre aldersforskjell mellom barna, så vi rakk aldri å rydde bort stellebord og barnesikringer og alt det der. Kanskje er det annerledes når dere har vent dere av med å ha baby?

[Gjest Gjest]

Og jeg (gjest 09:11) mente selvfølgelig også å si at overgangen fra 2 til 3 barn ikke var særlig stor. Gikk litt fort. Uansett: Tre barn er fantastisk, men nå lurer vi litt på om vi kanskje vil prøve å få nummer 4 ... :D

[AnonymBruker]

Ja,barn er fantastiske,det er vel nesten ikke mulig og angre på de barna en får!! Uansett viktig for meg å tenke meg godt om , og høre andres erfaringer

[Gjest gjest]

Jeg synes overgangen til 3 var stor, mye større enn fra 1 til 2. Det er nesten fire år mellom alle... Når man er to voksne er det greit, men alene er det mye. Jeg klarer fint å høre på to når de snakker til meg samtidig, men tre blir litt mye :-). Når jeg leker med en er det to igjen som ofte krangler med hverandre og dermed blir min lek med den ene avbrutt. Jeg ser også at de har behov for mer alenetid fordi det er ofte en som henger på dem... Så som aleneforelder (og også den som hadde hovedomsorgen før da min eks jobbet mye) er det veldig slitsomt. MEN: jeg har alltid drømt om mange barn, og ville ikke vært noen av dem foruten. Og når de blir eldre blir ting selvfølgelig enklere. Også er det aldri stille og kjedelig i huset. Med tre barn har man ofte seks unger i huset, og det blir mye liv og røre. I sommer telte jeg 9 par små joggesko ute, det var kaos over alt, og jeg stortrivdes!

[Gjest Gjest]

Vi har to og har bestemt oss for å stoppe her.

Det er delvis etter råd fra min svigermor som har tre barn. Hun syntes hun hadde kontroll og overskudd med to, men når tredjemann kom ble det kaos og hun ble utmattet.

Den andre grunnen til at vi velger å stoppe på to er at vi er veldig glade i å reise. Med to små barn har det blitt lite reising de siste få årene og vi gleder oss til å "komme i gang igjen". Da anser vi det som en stor fordel å være "en voksen pr barn" ute på tur. Og mhp det økonomiske så får man mer reising for pengene med to enn med tre barn.

Jeg har vokst opp i en tobarnsfamilie og trivdes godt med et. Hvert vårt soverom, god plass i baksetet på familiebilen osv.

Mannens bror er "midterste barn" og sliter med lav selvtillit og alkoholproblemer. Det spiller nok også inn på at vi ikke vil ha tre barn.

[Gjest Gjest]

Det ser ut til at gjest over her som sammen med mannen har tatt et valg om at to barn er nok, har tatt et valg som passer for deres familie. Og min mann og jeg (som har tre barn og godt kunne tenkt oss enda flere) har tatt et valg som passer for vår familie. For det er jo forskjellig hva man legger vekt på. Gjest over har glede av utenlandsferier og flyreiser, da er det klart det blir mye dyrere og vanskeligere med mange barn. Vi synes det er helt glimrende å ta toget til fjells og overnatte i telt = har ingenting å si om familien passer inn i en femseters bil. Flere barn betyr (for oss) også flere som kan bidra, vi bærer jo ikke ungene på hendene hele livet. Og både gemalen og jeg er utrolig glade for de søsknene vi har, dermed er det lett å tenke at våre egne barn også vil få glede av søsken. Foreløpig ser det ut til å holde stikk

Lykke til med valget! Det viktigste dere må finne ut, er hva som er viktigst for dere.

[meta2]

Her har vi tre, og det var mannen som foreslo det. Sistemann hadde en tvilling, men vi mistet den. Det er 18 mnd mellom de to eldste, og 2 og 1/2 år mellom 3 og 2. Nå kunne jeg ønske at det var tettere mellom de to yngste.

Nå reiser vi ikke på hotell på ferie, men har teltet eller nå camplet. Fungerer fint, men må kjøpe et nytt rom til neste tur.

[Gjest halebein]

Vi har 3 barn, født 2003, 2006 og 2009... (vi fikk aldri med oss den "regelen" om aldri få baby midt i 3-årstrassen:) Synes overgangen 1-2 var helt grei. Ble liksom ikke så stor forandring, og 3 åringen vi hadde fra før var masse til hjelp. Vi var veldig fornøyd med bare to barn, og følte oss ovenpå... MEN så ble jeg gravid med nr 3, og oppdaget det faktisk ikke før jeg var nesten 4 mnd på vei:)

Å ha 3 barn er hektisk, utfordrende, til tider slitsomt, men jeg ville selvfølgelig ikke unvært et sekund av livet vårt. "Problemet" var nok at vi var så "ovenpå", det var enkelt om nettene, lett å få barnvakt dersom vi skulle noe, og vi hadde liksom et barn hver når det var snakk om påkledning, leking osv... Nå har vi liksom startet på nytt igjen. Og 1 åringen vår sover ikke så greit om nettene, så det har vært strevsomt til tider. Eldstekaren har mye aktiviteter på ettermiddagstid, og jeg har en mann som er en del borte i forb. med jobb - så de to minste må dras med på diverse treninger og arrangement. Det er mye å holde styr på når man er alene. Det er en del krangel mellom de to minste, og jeg ser at mellomste barnet vårt er veldig sjalu både på storebror og lillesøster, og krever mye oppmerksomhet.

Bil var også en utfordring i starten, måtter kjøpe ny bil med plass til 3 barnestoler bak.

Uteaktiviteten har forandret seg, før vi fikk minstejenta kunne de to eldste være ute alene, og man fikk tid til litt husarbeid o.l innendørs uten å måtte følge med dem, nå når minstejenta er ute, så må vi være sammen med dem. AH, og husarbeid er for tiden lite prioritert...er som å måke snø i en snøstorm:)

MEN til tross for dette så er det fordeler også. De 3 er utrolig avhengige av hverandre, og har det veldig gøy sammen. De finner på mye rart, siden oppmerksomheten vår nå er delt på 3 stk, så er anledningen til å gjøre ting du ikke får lov til litt større:) Mens jeg steller minstejenta, kan de andre to finne på mye rart:) Ofte har de to eldste venner med seg hjem, noe som vil si at vi mange ganger har 5 barn i huset:) Mye liv og røre i alle fall.

Tror at når man får 3 barn, så kan man ikke være så nøye med husarbeid, appearance o.l... man har rett og slett ikke tid. Husker at med første barnet var vi veldig nøye på at han skulle se ren og pen ut til enhver tid, og vi hadde allverdens tid til boklesing, vasking av ketchupfjes, valg av antrekk osv... minstejenta vår ser til tider ut som et takras, fordi vi rett og slett heller vil bruke tiden på lek og det å være sammen.

Det som er positivt med dette er at hun er blitt ei skikkelig tøff og selvstendig jente, som tar etter brødrene i alt. Hun er bare 1 år og 7 mnd, men kan kle på seg selv (og er veldig selvstendig i valg av klær, der har ikke vi så mye vi skulle ha sagt!), tisser på potte selv, spiser alt uten at vi trenger å skjære opp o.l...

Så kan anbefale 3 barn, men da må man innstille seg på at ikke alt skal være så perfekt til enhver tid:)

Ps: Det er nok også lurt å tenke på bolig...3 barn tar stor plass. Da vi bygde hus hadde vi bare 2 barn, men bygde heldigvis 4 soverrom. (det siste var tiltenkt som hobby/gjesterom)...vi er VELDIG glas for det siste rommet nå!

Lykke til!

[Gjest halebein]

MÅ også legge til at det er ganske vanskelig å få barnevakt til 3 barn:) Så det er lite kjæresteting vi kan gjøre for tiden...vi går ut hver for oss - så er den andre hjemme med barna. Men det vil sikkert endre seg snart, når minsta blir litt eldre. (Når vi blir "ovenpå" igjen:)

[Gjest 3barnsmor]

Overgangen fra 2-3 var ganske stor. Ikke minst økonomisk. Prøv å sett 3stk i baksetet.. og da noen i barnesete. Ferier. 2v+2b..og det 3.barnet koster det dobbelte av billettene til de to "inkluderte" barna. Verden er ikke laget for flere barn enn 2.. Dessverre! Her bør parforholdet være solid. Det er ikke mye tid å pleie hverandre så lenge barna er små. Men har du lyst , har du lov

Lykke til!

[AnonymBruker]

nå har jeg ikke tre barn, men jeg tenker at de må jo følges opp. Har et vennepar med 3 barn, og alle 3 driver med forskjellige aktiviteter. Det er mye man bør planlegge nøye, og de er veldig slitne. Når de kommer hjem fra jobb, spiser de i full fart, og drar på svømming, turn, kor, osv. De har ikke noen besteforeldre som kan hjelpe til heller

[lille katt]

Vi venter snart nr. 3, og jeg tror det blir bra . Økonomi og feriereiser har jeg ikke brukt så mye tid på å gruble på. Vi tar det som det kommer, og legger opp livet deretter. Bilen er forøvrig allerede ordnet - vi måtte jo bare ha en ny bil, og da kjøpte vi den.

Jeg syntes overgangen fra 0 til 1 var piece of cake, vi hadde en drømmebaby som bare sov og smilte. Sjokket ble derfor stort da nr. 2 kom, og vi fikk oppleve hvordan det var å være konstant søvndepriverte og utslitt. Nå har vi fått dreisen på 2, de er 2 og 4 år, så jeg ser for meg at nr. 3 bare blir med under armen når vi skal ut på tur .

Vi kommer antakelig til å jobbe noe redusert etter permisjonen. Det er ikke livet med barn i seg selv som er slitsomt, slik jeg ser det, men livet med barn + to fulle stillinger + alt det andre man mener at man bør holde på med i tillegg. Jeg orker ikke engang tanken på at vi skal være to voksne i fulltidsstillinger med tre barn fra 1 til 5 år. Grøss! Vi skal ha GOD tid i hverdagen, det er utrolig viktig for min lykke .

Kjør på, barn er herlig .

[lille katt]

... de er veldig slitne. Når de kommer hjem fra jobb, spiser de i full fart, og drar på svømming, turn, kor, osv. De har ikke noen besteforeldre som kan hjelpe til heller

Akkurat dette er et godt eksempel på hvordan jeg IKKE vil ha det når vi får 3 barn. Blir nesten uvel av å lese om det. Samme blir jeg av tanken på å være på jobb før 8 etter å ha levert/fulgt tre barn til barnehage/skole. Tidsklemme og travelhet kombinert med småbarn er skikkelig, skikkelig kjipt. Synes jeg, da.

[Gjest Gjest]

Overgangen fra 2-3 var ganske stor. Ikke minst økonomisk. Prøv å sett 3stk i baksetet.. og da noen i barnesete.

Bare en kommentar til dette: Det er faktisk ikke så vanskelig å få tre barn i baksetet på de aller fleste biler. Trikset er at minst ett barnesete er bakovervendt. Vi har ikke bil, men er medlem i bilkollektiv, og da kjører vi jo mange forskjellige biler (men har barneseter selv). For tida bruker vi Britax Two-way Elite i midten og beltestoler med rygg og sidestøtte på begge sidene. Kan ikke huske at det ikke har gått noen gang. Før, med sånn babysete bakover på ene sida, satte vi Two-way på motsatt side og hadde beltestolen i midten. Regner med at eldste ikke trenger sidestøtte lenger når minste vokser ut av bakovervendt.

[nickless]

Spennende å høre andres erfaringer,takk for svar!! Tror vi kommer til å lande her vi er , med 2 stk. Hverdagen er jo til tider hektisk,men fremdeles tid til å lese en avis og en kaffikopp etter middagen... en syden tur er ikke avskrekkende dyr , og ene tid med barna går av seg selv ,barne vakt er ikke noe stort problem , og de to har i alle fall hverandre,om ikke søsken "flokken" er stor...det er nok fordeler med både 2 3 og 4 barn,det gjelder å lande på det som er best for din familie!

[nickless]

Og der var jeg ikke anonym lenger heller,hehe!!

[AnonymBruker]

Hvis de to eldste er ca 7 og 11 når tredje kommer, er det like hektisk da?

[Gjest Gjest]

nå har jeg ikke tre barn, men jeg tenker at de må jo følges opp. Har et vennepar med 3 barn, og alle 3 driver med forskjellige aktiviteter. Det er mye man bør planlegge nøye, og de er veldig slitne. Når de kommer hjem fra jobb, spiser de i full fart, og drar på svømming, turn, kor, osv. De har ikke noen besteforeldre som kan hjelpe til heller

For ordens skyld: Man får den hverdagen man velger seg! Vi har tre barn, ingen au pair, ikke besteforeldre i nærheten, men allikevel har vi gode, rolige hverdager, tid til hverandre, tid til oss selv. Det går altså an. Men det er klart man ikke kan legge lista voldsomt høyt når det gjelder husvask og fritidsaktiviteter. Man må også være åpen for samarbeid/samkjøring med venner og/eller naboer. Og åpne døra med et smil selv om stua flyter av leker …

Vi jobber forresten fullt begge to, men har fleksitid og tar inn litt et par kvelder i uka (etter barnas leggetid).