AnonymBruker Skrevet 27. januar 2011 #1 Skrevet 27. januar 2011 Faren min har så lenge jeg har kjent han vært litt for glad i alkohol. Men etter at vi barna flytta ut har det tatt helt av. Jeg snakket med han om det i jula og han lovet å skjerpe seg, men det har han altså ikke gjort! Nå føler jeg han bare skuffer meg om og om igjen og jeg vet ikke om jeg orker noe kontakt med han lenger. Han er over 60 og kommer trolig aldri til å forandre vanene sine frivillig. Har noen her erfaring med å tvangsinnlegge familemedlemmer pga slike problemer? Jeg begynner å bli veldig bekymra for helsa hans. Pga tidligere sykdom går han på masse reseptbelage medisiner, og ren sprit og piller er jo som kjent ikke den beste kombinasjonen. Jeg er rett og slett redd for at han skal drikke seg ihjel. Hva kan jeg som datter gjøre?
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2011 #3 Skrevet 27. januar 2011 Hvorfor poster du som anonym? Hvorfor gjør DU det? hva faen har det med saken å gjøre?? 13
crazyforgum Skrevet 27. januar 2011 #4 Skrevet 27. januar 2011 Hvorfor poster du som anonym? Det er vel ikke temaet her? Til TS. Jeg tror ærlig talt ikke du kan gjøre noe særlig. Eventuelt måtte det være en bekymringstelefon til din fars fastlege. Din far er voksen og kan vel strengt tatt velge å drikke seg ihjel. Du skal ikke ha dårlig samvittighet når du har gjort det du kan. Det er min mening.
per78 Skrevet 27. januar 2011 #5 Skrevet 27. januar 2011 Anbefaler deg å ta kontakt med AAN eller noen organisasjoner som driver med slikt arbeid.. Tror at man må melde seg inn frivillig, og "tvang" ikke har noe nytteverdi. Men ta en titt her: http://www.mestringshusene.no/index.php?campaign=google&kw=Alkoholiker http://www.alfavest.no/?campaign=google&kw=Alkoholiker 2
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2011 #6 Skrevet 27. januar 2011 Takk for seriøse svar. Jeg har vurdert å ringe fastlegen hans. Men hva skjer da? Kontakter legen pappa eller?
The Kitten Skrevet 27. januar 2011 #7 Skrevet 27. januar 2011 Hvorfor poster du som anonym? For at andre ikke skal knytte innlegget til en bestemt bruker. Det sier seg selv. Hva sier de andre i familien, ts?
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2011 #8 Skrevet 27. januar 2011 Mor har vært inne frivillig flere ganger, første gangen var det store steget etter hun kjørte i påvirket tilstand. Hun går rett tilbake til vanene når hun kommer ut igjen.. Så om han da går med på å legges inn, må alle som står han nært støtte han og være der for han. Det er en lang og pinfull prosess og man kan misslykkes, og misslykkes.. Men det finnes jo håp! Ellers i familien har vi en som har blitt tvangsinnlagt før, han gikk helt rabalder og det er ikke å anbefale. Han har ikke blitt et kvekk bedre. Kanskje du bør legge igjen noen brosjyrer neste gang du er hos ham og fortelle at dere er bekymret?
Gjest Gjest Skrevet 27. januar 2011 #9 Skrevet 27. januar 2011 Jeg trodde ikke det var mulig å tvangsinnlegge noen på rusklinikker sånn uten videre, men det er godt mulig jeg tar feil. Ellers er min erfaring at den som drikker SELV må ville slutte, ellers er det ingen vits. Vil de drikke seg ihjel kommer de til å drikke seg ihjel... Du kan selvfølgelig opptre som en støtte om han bestemmer seg for å slutte, men før det er det nok ikke mye du kan gjøre, er jeg redd. For å si det sånn - jeg tviler på at mine eventuelle fremtidige barn husker morfaren sin når de vokser opp. Så lenge lever han nok ikke, og det er hans egen feil. Trist, men ikke stort jeg kan gjøre med...
Betina Skrevet 28. januar 2011 #10 Skrevet 28. januar 2011 Kjære deg. Jeg tror jeg kan si at jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har kjempet for min far i mange år nå. I jula ble det skikkelig ille. Han ramlet 2 ganger hjemme hos seg selv og slo seg kraftig. Han ble funnet neste dag bevisstløs i en dam av blod. På sykehuset (han bor i england) måtte de begynne avrusnig med det samme siden han hadde så mye giftstoffer i kroppen. Han hadde mistet rundt 1 liter blod og var så syk at han ikke kunne gå eller snakke... Nå.. tenkte jeg...nå forstår han at han har et problem! Men nok en skuffelse skulle jeg måtte ta inn over meg. Ikke en gang at han var nær døden kunne hjelpe ham. Han skrev seg selv ut fra sykehuset pga abstinenser og drikker som før igjen. Etter å ha snakket masse med profesjonelle som leger og behandligsenter, må jeg innse at jeg ikke kan hjelpe, og det kan ikke du heller. Det eneste du kan gjøre er å prøve å snakke ham til fornuft. Han er et voksent menneske som bestemmer over seg selv. Og vil han drikke seg ihjel så gjør han det. Vet at dette er vanskelig å godta, men det er det jeg har blitt fortalt gjentatte ganger. Det er viktig at du passer på deg selv oppi dette, for du ka faktisk gå til grunne selv. Innleggelse med tvang er nesten umulig. Og med alkoholikere går det nesten aldri. Send meg gjerne en pm, så kan du få nr til noen av de som har hjulpet meg.
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2011 #12 Skrevet 29. januar 2011 Du kan dessverre ikke gjøre noenting, hverken tvangsinnlegge eller få han til på slutte frivillig. Det må han bestemme seg for selv - hele kjernen bak å holde seg rusfri. Det er derimot viktig at han ikke forsøker å kutte ut på egenhånd, det kan være livsfarlig. Du kan selvsagt legge igjen et visitkort fra AA og til nærmeste klinikk, men han må ta steget selv, og ingenting du sier vil endre noe. 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2011 #13 Skrevet 7. februar 2011 Hei! Ts her! har ikke vært inne på tråden på en stund, men tusen takk for fine svar. Jeg tror pappa begynner å skjønne at han har et problem! Siden jeg ikke er så lysten på å prate med han om dagen ba jeg min søster snakke med han (hun har alltid vært flinkere til å komme inn på pappa). Og da sa han at han selv hadde snakket med fastlegen sin om alkoholproblemet, og han ville ha hjelp. Så nå håper jeg det skjer noen positive endringer fremover! 2
Gjest evy Skrevet 4. januar 2013 #14 Skrevet 4. januar 2013 hei jeg er en alenemor på 32 år som har en far med et stort alkohol problem. han har vært periode dranker etter at mamma og pappa skilte seg når jeg var 16år.men han klarte å holde seg edru i de lengste periodene, tror det var når han var ensom og alene at han satt og drakk. men så for et par år siden har han hatt lengre perioder full enn edru. han har nå drukket så hardt, mye og lenge at kroppen hans begynner å bryte sammen og alt vi barna bare kan sitte og se på at han dør. han solgte hus og hjem og flyttet til Thailand for noen måneder siden og i dag fikk telefon om at han er innlagt på sykehus igjen. han har fått beskjed om at han dør om han drikker mer, men dette hjelper bare for en periode, til trangen blir for stor. har i dag fortvilt som jeg er, prøvd å leite på nettet etter en plass jeg kan få hjelp. men det er ikke noen hjelpetelefon for voksne som har foreldre med alkohol problem? har ikke funnet noen i hvert fall. jeg prøver og få svar på om man kan få pappa hjem til Norge og tvinge han til å få hjelp før han dør, som han vil gjøre om han drikker igjen. legene har ikke gitt han seks måneder engang. jeg er desperat, han vil stoppe men klarer ikke. han er for stolt til å søke hjelp, og når han blir bedre glemmer han at han har et problem til neste gang han detter om. hva kan jeg som datter gjøre, og hvor kan jeg få hjelp? er del mulig å få pappa hjem med tvang siden han er til fare for eget liv? min bror har kontroll på alt av kontoer, men å stoppe å gi han penger hjelper heller ikke. alkoholen er så billig der nede og alle forhold er tilrettelagt for at han skal kunne drikke seg i hjel. han sier selv at han trenger hjelp, men tror ikke pappa vet hvordan han skal be om hjelp. han har alltid vært en ressurssterk og flott mann, som har klart seg selv. og det og se han gå til grunne er så forferdelig vanskelig.er det noen som kan hjelpe meg? vet ikke om dette er plassen til å skrive engang, så bare innlegg som minte om min historie. men vet ikke om dette er et forum eller om vi vil få svar. det var uansett godt og få skrive ned tankene mine. men må lete videre på nett etter en plass som også kan hjelpe meg med å få svar på de praktiske tingene jeg må få hjelp til. om jeg ikke får pappa hjem nå og får hjelp til han, har jeg ikke noen far mye lengre.
Gjest Lille-pus Skrevet 4. januar 2013 #15 Skrevet 4. januar 2013 En mann i min søsters svigerfamilie hadde nøyaktig det samme problemet, han er alkoholiker. Han fikk kontakt med en organisasjon i det området de bor, og det ble begynnelsen på hans redning. Og 'ja' han var også en mann av den vellykkede, velstående typen som aldri bad om hjelp til noe. Men da han først innså at han hadde behov for hjelp, han måtte og ville slutte å drikke, så gikk det, omstendighetene tatt i betraktning, veldig bra. Slike organisasjoner er det flere av, noen er nevnt. Jeg vil også anbefale å undersøke via organisasjonen 'De Norske Lenker' om de har lokalavdeling i det distriktet som er aktuelt for dere.
Gjest Stine 82 Skrevet 4. januar 2013 #16 Skrevet 4. januar 2013 Hei! Eg er alkoholikar. Dog drikk eg ikkje lenger. Eg har ikkje så god tid akkurat no, men ville berre tipse deg om at det fins fleire foreningar for familie og pårørande av rusmisbrukarar. Her er det folk som er, eller har vore i, same situasjon som deg. Det kan vere greit for di eiga sjelefreds skuld at du kontaktar dei og får til ein samtale. Det kan vere godt å få snakke med nokon som ikkje dømmer deg eller som du må ta hensyn til. Dei kan også komme med tips til korleis de best skal vere i forhald til far din, behandling vidare osv Anon er eit godt alternativ, men det fins veldig mange ulike foreningar. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå