samvær med far - flytter til utlandet

[Gjest gjest1]

vi flytter til utlandet og lurer på hvor ofte samvær er vanlig med skolebarn, han har et barn fra før.

en uke hver 3.mnd eller noe?

[Gjest hermine]

vi flytter til utlandet og lurer på hvor ofte samvær er vanlig med skolebarn, han har et barn fra før.

en uke hver 3.mnd eller noe?

Vil tro dere må ta av ferier her, for barna kan ikke ta fri så masse fra skolen. Blitt ganske strengt på dette.

Så noen uker om sommeren, annenhver påske/jul og annenhver vinterferie. Og kanskje i forbindelse med planleggingsdager også.

[Gjest regine]

Hvor gammelt er barnet og hvor langt flytter dere - det må jo være et utgangspunkt.

Jeg tok med ungen og reiste utenlands, da fikk far samvær i halvparten av skoleferiene (barnet reiste til han) samt skulle komme til vår by en helg i måneden for å besøke barnet. Dette gjorde far aldri, så samværet ble kun i skoleferiene.

Barnet var i vårt tilfelle ti år da vi dro, og fikk dermed lov å reise alene på fly. Vi bodde heller ikke fryktelig langt unna - knappe to timers flytur. Og ettersom jeg flyttet betalte jeg alle reisekostnader for barnet i forbindelse med samvær.

Det er viktig at dette ikke gjøres for belastende for barnet, både i fht. at ungen ikke føler seg forlatt og at det ikke er BARNET som skal belastes fordi far velger å flytte unna. Litt avhengig av hvor lenge dere skal være der kan det jo og vurderes om barnet kunne hatt glede av å bo der fast en periode, feks 1/2 eller helt år. (men det avhenger jo også både av barnets alder og fars samarbeid med mor).

[Gjest ts]

Han har en jente på 12 år (annenhver helg her hjemme) og flytur tar vel 5 timer..

Det er sjelden hun vil være hos oss uansett, da hun har venner en stund ifra der vi bor nå.

Går det ikke an å gjøre en slags avtale med skole, eller er de veldig strenge?

Må mor si det er ok før vi kan flytte forresten?

Dette er noe vi har vurdert en stund, og håper det ordner seg med henne, at hun kan komme endel på besøk men.. hva vet jeg?

Takk for svar!

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fatte og begripe foreldre som velger å flytte langt vekk fra/eller med ungene sine. Synes faktisk dette er utrolig egoistisk. Når man har barn skal dettes behov alltid komme først uansett! Dere skulle skamme dere som ikke ser dette selv! Makan!

[Gjest ts igjen]

seriøst...? hun vil jo nesten aldri komme til oss uansett, så derfor skal vi vi og ungene bare bli her hjemme, når vi ikke trives? hun er velkommen til oss så ofte hun kan og vil.

dette syns jeg var et veldig bastant og lite gjennomtenkt svar fra deg... men.. dette er noe vi har tenkt grundig gjennom. det finnes tlf og skype også, og vi har tenkt å dra hjemom også, men uansett, dette gjelder stebarnet som ikke bor fast hos oss og itillegg sjeldent har lyst å komme til oss da hun har alle vennene sine hos seg.

Jeg prøver her å finne en løsning så det er best for alle parter da vi har bestemt oss for å flytte..

[Gjest regine]

Med de siste endringer i barneloven så er far pliktig å varsle mor minimum 6 uker før evt. flytting. Og det er vel bare rett og rimelig?

Mor kan jo pålegges å dele på reiseutgifter til jenta, og det vil jo bli dramatisk mye høyere når det må flys.

Jeg ser ikke i - som en eller annen anonym bruker - at det uansett er forkastelig å flytte, verken med eller uten barn. Det kan godt være at det bra med forandring, både slik og sånn.

I ts sitt tilfelle høres det dessverre ut som det er fars NYE familie som skal flytte, for enhver pris, uten tanke på hva jenta selv evt. måtte mene om det, eller føle rundt det. Det er ikke veldig unaturlig at en 12-åring syns det er viktig med venner, men å legge alt ansvar på henne for at hun vil/ikke vil til far syns jeg drastisk og lite voksent fra fars side. Det er jo ikke sikkert hun føler seg spesielt velkommen, og den følelsen blir vel ikke mindre når det skal flyttes langt og det åpenbart verken er diskutert eller nevnt.

Hvis jeg var far, og dette er seriøst OG han ønsker å ha et godt forhold til sin datter, så burde han ta en prat om planene både med mor og jenta. Da kan de - sammen - kanskje finne ut av hvordan dette kan løses, og løses på en måte som faktisk er til beste også for ungen, ikke bare for dere.

[Gjest ts-]

Ja selfølgelig skal mor få vite om det en stund før og det er enda en god stund til vi flytter, og skal selfølgelig snakke med jenta hans om dette.

Men jeg mener, skal vi bli pga henne, kun fordi hun syns det er litt trist? Jeg tror i den alderen (ettersom jeg selv har vært 12 år) at de er nesten bare med venner, og hun får itillegg vært hos oss, kanskje ikke så ofte, men mye lengre perioder,'og nå vil hun nesten aldri komme til oss uansett, så det blir litt feil at vi skal legge flytteplanene vekk pga ei som nesten aldri er hos oss.. Det er ikke for ENHVER pris vi flytter, det var faktisk samboer sin ide, så diskuterte vi mye, og syns selfølgelig det er trist å flytte langt bort fra henne. Hun føler seg velkommen når hun er hos oss, og stortrives, det ser vi alle, MEN, i denne alderen er det venner som er det store.

Uansett, poenget mitt er ikke å diskutere dette, men jeg ville høre hvordan reglene var og hvor lett det er å ta fri fra skole osv. Har ikke tenkt å legge ut om livshistorien vår..

[Gjest regine]

jaja - dere har åpenbart bestemt dere, og her er det iallfall IKKE jenta som skal hensyntas.

Og nei, jeg mener ikke at dere for enhver pris ikke skal flytte, men når du sier "... fordi hun syns det er litt trist"?? Tyder ikke akkurat på at jentas ve og vel er det som er viktig her.

Og nei, det er ikke bare bare å ta unger ut av skolen, skolen kan faktisk nekte det. Hun vil jo da også uansett få et rimelig høyt fravære - og det er jo ikke akkurat til beste for en som står på terskelen til ungdomsskole, med karakterer og etterhvert karakterkrav for både vgs. og evt. studier.

Men det jeg reagerer mest på er holdningen, iallfall til ts og muligens også til far. Her skal det åpenbart bare bestemmes, og så skal jenta (og hennes mor) informeres om hva dere har bestemt. Og da har bare jenta å føye seg etter det....

Det handler om å ta hensyn til barnet - men det er åpenbart overhode ikke viktig i denne sammenhengen, er gjelder det at nyfamilien skal gjøre hva de vil.

[Gjest Krizzy]

Jeg tror i den alderen (ettersom jeg selv har vært 12 år) at de er nesten bare med venner, og hun får itillegg vært hos oss, kanskje ikke så ofte, men mye lengre perioder, 'og nå vil hun nesten aldri komme til oss uansett, så det blir litt feil at vi skal legge flytteplanene vekk pga ei som nesten aldri er hos oss..

Hun kan nå være hos dere i mye lengre perioder? Hva er mye lengre perioder?

[Gjest hermine]

Ja selfølgelig skal mor få vite om det en stund før og det er enda en god stund til vi flytter, og skal selfølgelig snakke med jenta hans om dette.

Men jeg mener, skal vi bli pga henne, kun fordi hun syns det er litt trist? Jeg tror i den alderen (ettersom jeg selv har vært 12 år) at de er nesten bare med venner, og hun får itillegg vært hos oss, kanskje ikke så ofte, men mye lengre perioder,'og nå vil hun nesten aldri komme til oss uansett, så det blir litt feil at vi skal legge flytteplanene vekk pga ei som nesten aldri er hos oss.. Det er ikke for ENHVER pris vi flytter, det var faktisk samboer sin ide, så diskuterte vi mye, og syns selfølgelig det er trist å flytte langt bort fra henne. Hun føler seg velkommen når hun er hos oss, og stortrives, det ser vi alle, MEN, i denne alderen er det venner som er det store.

Uansett, poenget mitt er ikke å diskutere dette, men jeg ville høre hvordan reglene var og hvor lett det er å ta fri fra skole osv. Har ikke tenkt å legge ut om livshistorien vår..

Om dere velger å flytte eller ikke er vel helt opp til dere. Hvorfor henger du deg så opp i at noen mener dere ikke bør flytte? Jeg mener også det er helt feil å flytte men det trenger du jo ikke ta til deg;)

Moren skal som sagt varsles. Vil tro hun vil ha noe imot å skal være med å dele på reisekostnader så der bør dere vel være fleksible og si dere tar det på deres kappe.

Når det gjelder å ta fri fra skolen kan det søkes om dette inntil 14dgr. Mer enn dette så mister barnet skoleplassen faktisk og må søkes inn igjen. For å¨søke fri må også moren godkjenne det.

Siden jenta allerede har lite samvær må dere også være obs på at det kan bli minimalt nå. Spørs om det lokker være så langt hjemmefra flere uker hver sommer og ellers i ferier.

[Gjest tsss]

lengre perioder mener jeg, feks at hun er hos oss en uke istedenfor bare ei helg.

sant det hermine, skal ikke ta det til meg, bare syns det er litt irriterende at andre skal mene så mye om oss som de ikke kjenner uansett...

Mente ikke "litt trist" sånn på den måten, jeg skriver av og til fort, men vi skal ikke drite i hva jenta hans syns og tenker selfølgelig.

Bla bla.. utenom det, så var vertfall poenget å få svar ang skole og reiser, så takker for det!

Så takker jeg for meg før noen kaster tomater på meg ))

[AnonymBruker]

seriøst...? hun vil jo nesten aldri komme til oss uansett, så derfor skal vi vi og ungene bare bli her hjemme, når vi ikke trives? hun er velkommen til oss så ofte hun kan og vil.

dette syns jeg var et veldig bastant og lite gjennomtenkt svar fra deg... men.. dette er noe vi har tenkt grundig gjennom. det finnes tlf og skype også, og vi har tenkt å dra hjemom også, men uansett, dette gjelder stebarnet som ikke bor fast hos oss og itillegg sjeldent har lyst å komme til oss da hun har alle vennene sine hos seg.

Jeg prøver her å finne en løsning så det er best for alle parter da vi har bestemt oss for å flytte..

Ja seriøst. Dere setter ikke hans datter først. Dere har bare bestemt dere slik jeg forstår det å flytte fordi hun akkurat nå ikke har så lyst til å komme til dere. Har dere satt dere ned og tenkt gjennom hva som kan være årsaken? Mitt svar var særeles gjennomtenkt. Det er ikke lett for barn å komme fra oppløste familier og så skal far i tillegg flytte utenlands. Unger kan ofte virke likegyldige og avvisende, men det er ofte en grunn til det. Så jeg står for det jeg skrev. Synes du og din mann er utrolig egoistiske og dere tar ikke mye hensyn til hans datter.

[ViljaH]

Må mor si det er ok før vi kan flytte forresten?

Mor bestemmer ikke om dere kan flytte. Men hun har nok et ord med i laget hvorvidt barnet hennes skal reise 5 t flyturer utenlands hvert kvartal!! Så hvorfor ikke starte en dialog for å samarbeide...

[Gjest Kinell]

Ikke ofte at jeg svarer på noe her inne, men nå bare måtte jeg.

Jeg har selv barn med en far som flyttet utenlands for over 1 år siden, noe som jeg selvsagt var sterkt i mot. Jeg hadde selvsagt ikke medbestemmelsesrett, så han flyttet.

<barna ser faren sin om sommeren, that`s it.

Han betaler ikke bidrag, og bidrar heller ikke på noen andre måter.

Så sitter jeg her som mor, med sønderknuste barn. Fordi faren ville realisere sine drømmer, og oppnå suksess. Spesielt minstemann har hatt personlighetsforandring etter at han flyttet. Jeg har fortalt faren dette, mens hans løsning er da at de kan flytte til ham. Noe ikke barna vil.

Jeg vil på mitt sterkeste råde dere til å tenke nøye igjennom om flyttingen er verdt all den usikkerheten dette fører med seg for barnets skyld.

Jeg må virkelig si at jeg syns synd på barn som vookser opp, hvor foreldre faktisk bestemmer seg for at de skal flytte så langt vekk at de mister hverdags kontakten med far eller mor.

Og takknemelig er jeg for at jeg hadde en far og mor som ikke gjorde meg usikker på om de elsket meg.