Skal på arbeidstrening, føler plassen er helt feil.

[Gjest Marie]

Jeg har vært uten jobb ett år pga psykiske problemer, jeg har nå vært i tiltak som gjør at jeg skal få prøve meg ut i arbeid, der har jeg også fått en veileder som skal støtte meg gjennom denne tiden. Jeg og min veileder var og besøkte stedet her om dagen og da ble det liksom automatisk at jeg skulle begynne der.

Men når jeg kom inn på det stedet så kjente jeg umiddelbart at der ville jeg ikke jobbe, jeg fikk en utrolig ekkel magefølelse pga omstendighetene, og jeg ville bare vekk. Men det ble avtalt da mellom lederen der og min veileder at jeg da skulle begynne der, jeg følte ikke at jeg kunne si nei foran denne lederen på en måte. Så nå sitter jeg her med så utrolig mye angst som jeg har hatt siden jeg var der og jeg klarer ikke sove, spise eller slappe av. Hjertet banker i hundre og jeg føler at jeg nå har blitt fanget i denne avtalen og at jeg ikke får kommet meg ut av den.

Jeg må nå begynne arb.trening på et sted jeg absolutt ikke vil være og jeg vet ikke helt hva jeg skal si til veilederen min uten å "skuffe" henne eller at hun tror at dette bare er angsten min som snakker. Jeg har ikke begynt på det stedet enda men skal begynne imorgen og hele meg skriker at dette stedet vil jeg absolutt ikke være på :S

Jeg gråter og gruer meg mer enn at det bare er nerver foran ny jobbsituasjon. Noen tips eller råd om hva jeg kan si/gjøre for å få komme på et annet sted? Hva kan jeg si til min veileder? Vi skal ikke snakkes før imorgen men jeg føler jeg må ringe henne idag og snakke min sak, men vet ikke hva jeg kan si.

[AnonymBruker]

"Jeg har så mye angst. Jeg klarer ikke en gang komme på jobben. Jeg følte på ingen måte den var rett for meg. Men jeg har så angst at jeg turte ikke en gang si det der og da. Jeg tror ikke du forstår helt hvordan det er å være meg. Du ser ikke på meg når jeg har angst, jeg kan smile og virke avslappet, men inni meg river den angsten veldig og jeg tør ikke si noen i mot i angst for at jeg skal bli sett ned på eller at folk skal bli sure på meg. Jeg har så angst i dag. Jeg kan ikke dra på jobb og jeg føler ikke den jobben er rett for meg. Vi må heller finne en annen plass hvor jeg føler meg trygg skal vi hjelpe meg med å komme ut av angsten heller enn en plass hvor jeg bare vil føle mer angst og mer trykket ned av angsten."

[Gjest Marie]

Tusen takk for et bra svar, det som er planen er at hun skal komme imorgen når jeg skal starte også skal vi skrive kontrakt der. Vi skal ikke prates før imorgen, men jeg føler at jeg må ringe henne nå etterpå og snakke min sak litt bedre enn det jeg gjorde. Jeg føler jeg jugde for henne fordi jeg følte sånn på at jeg måtte være ombord på dette, men etter jeg kom hjem så har jeg kun vært helt lammet av angst og bare tenkt på det stedet at det ble totalt feil for meg.

Og derfor må jeg ringe henne idag og fortelle henne om det og forhåpentligvis forstår hun, men hun er også kanskje på den at hun tenker jeg må prøve først og se og at hun pusher på den. Men jeg kjenner at det blir så utrolig feil plass. Jeg har vært våken siden 4 inatt og bare kaldsvetta og hjertebank og grudd meg så utrolig mye og grått masse.

Hva kan jeg si om hun "tvinger" meg dit? Noen forslag?

Jeg skal si det som du sa, det var bra skrevet. Men jeg er også redd for at hun vil "pushe" meg.

[AnonymBruker]

Si det som det er, du har angst. Det er alt. Du kan ikke jobbe der. Og hvis du blir pushet dit vil det ikke bygge deg opp men heller bryte deg ned. Ingen kjenner deg og din angst så godt som du gjør. Skal du ut i jobb må det være en plass du velger og som du føler deg trygg på. Blir du pushet inn på en plass du hverken har valgt selv eller føler deg trygg på vil det bare skape mer angst og bryte deg ned enda mer.

Forklar det for henne.

[Gjest Marie]

Ja jeg skal virkelig prøve å komme meg ut av dette før jeg begynner der imorgen, håper virkelig jeg får gjennom ønskene mine, virkelig. Jeg prøvde virkelig være ombord på dette at jeg skulle begynne der men jeg kjenner hele meg at dette her er en altfor sterk reaksjon på noe som bare skal være "ny jobb nerver" , dette er at hele pakka er feil. Kroppen stritter imot og jeg har ikke et minutts fred.

Herregud, jeg håper jeg klarer få snakke meg ut av det..

[AnonymBruker]

Det går bra skal du se. Bare slapp av. Det er bare til å ta den telefonen og begynne å forklare så går resten av seg selv. Det er ingen som vil bli sure på deg. Hun vet at du har angst. Så bare ta det helt med ro. Dette går bra. Lykke til!

[Gjest Marie]

Ja, takk for det. jeg skal ringe henne etterpå, må bare manne meg opp og øve meg på det jeg skal si :S Har egentlig prøvd å øve meg siden igår men faller liksom ut av det.

Det eneste jeg vil ha er en praksisplass der jeg føler meg trygg og trives. Men når jeg kom inn der så kjente jeg på hele meg at jeg virklig mistrivdes der.

Angst!!

[AnonymBruker]

Telefonen går av seg selv. Du begynner med hei og hvem du er og spør etter navnet på den du skal ha tak i. Når du fått tak i rette personen så sier du hei og forteller igjen hvem du er og at du ringer angående det i går. Og resten går av seg selv.

[Gjest Marie]

Har ringt senteret der hun jobber nå og bedt de i skranken å gi beskjed til henne om hun kan ringe meg når hun har tid. Det er pain å vente på den tlf as. Går i høyspenn her, klarer ikke sitte rolig. er KJEMPE nervøs for at jeg ikke skal få gjennom mitt ønske om å ikke dra dit imorgen.

Kaster opp snart, hyperventilerer uten at jeg merker det engang så det prikker i armene.

Håper jeg klarer ordlegge meg riktig så beskjeden kommer tydelig frem til henne, jeg pleier ha vanskelig for å si nei og om hun pusher litt så er jeg redd for å knekke og si at ja ok jeg kan dra, når jeg nesten svimer av pga angsten, blir så svimmel :S

Gaaaaaah, ventetid!

[AnonymBruker]

Bare si at du beklager men du kan ikke dra i morgen. Da har du fått frem det viktigste. Så lurer hun på hvorfor, så kan du forklare hvorfor. Presser hun så sier du bare "beklager". Da er det lettere.

[AnonymBruker]

Om du skal utsette alt som føles litt ubehagelig eller som man er nervøs for så ønsker jeg deg lykke til!

Håper veilederen din presser deg litt for din egen del..

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg ikke litt, jeg gruer meg så mye at jeg ikke klarer å fungere som normalt. angsten tar helt overhånd fordi jeg føler dette blir en altfor feil start på min arbeidspraksis. Dette er den type angst fordi jeg merker dette blir feil, jeg har regnet med å kjenne nervøsitet og spenthet rundt ny jobb,men ikke slik.

Jeg ble rett og slett skremt når jeg kom dit og ikke motivert som jeg hadde blitt om jeg hadde sett at dette kunne jeg trives i. Jeg har ikke spist noe siden igår formiddag, grått bøtter med tårer pga den ekle magefølelsen og vonde klumpen i halsen, føler meg kvalt av den avtalen rett og slett.

Dette er ikke "normal" angst som jeg forventer å få pga ny jobb, dette er rett og slett fordi dette ikke passer meg overhodet. Hele settingen blir feil. :S

Håper hun forstår. Jeg er superklar til å begynne jobb, leve livet igjen, men denne plassen, det blir så utrolig feil for meg.

[AnonymBruker]

Hva er det med akkurat den plassen som gjør dette, da? og hvorfor tror du at du vil trives bedre et annet sted?

Du burde prøve å gjennomføre det; om du avbryter nå blir det bare lettere for deg å avbryte neste gang. Arbeidsplassen er kanskje ikke perfekt tilpasset dine ønsker, men hvem kan med hånden på hjertet si de har en jobb som er det?

Ta tyren ved hornene, det vokser du på.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig. Hvis hun ikke føler seg hjemme og til pass der så vil det kunne gjøre det motsatte, trykke henne ned og forsterke angsten. Og det er jo ikke akkurat målet er det vel?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig. Hvis hun ikke føler seg hjemme og til pass der så vil det kunne gjøre det motsatte, trykke henne ned og forsterke angsten. Og det er jo ikke akkurat målet er det vel?

Hvem føler seg hjemme på en arbeidsplass etter å ha vært der på en bitteliten visitt? Ts har jo ikke prøvd å jobbet der enda,hun har liksom bestemt seg at denne plassen vil hun ikke trives på,er det ikke bedre å prøve en liten uke isteden da?

Hvorfor ikke prøve? Hvilken skade kan det gjøre? Og sliter du så ille at du får pusteproblemer bare du går ut døra og entrer en arbeidsplass så vil jeg heller tro du trenger behandling..

Du sier du fikk en ekkel magefølelse av omstendighetene,forveksler du ikke frykten for denne arbeidsplassen med rett og slett angst? Angst i forbindelse med din psyke?

Synes det virker som om du velger å fokusere på disse negative følelsene slik at de eskalerer og du føler det er verre enn det egentlig er,kan være vondt å innrømme,men det kan være verdt å presse seg selv litt.

Hva var det isåfall så spesifikt med denne arbeidsplassen som gjorde at du ble så uvel? Du sier ikke noe om hvordan sjefen der var. Hva slags type arbeid er det? Du visste jo påforhånd at dere skulle dit og du måtte jo ha noen tanker om denne type arbeidsplass før dere dro dit?

Jeg tror du prøver å finne på unnskyldninger for å slippe..OG jeg har vært der selv,så det er ikke for å være frekk. Men jeg er glad for at både veilederen min og sjefen presset meg. Jeg fikk også starte med kun noen få timer til å begynne med og jeg "jobba" meg opp til full dag etterhvert.

Fikk du snakket med veilederen din ts? Er det Prima forresten?

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke prøve? Hvilken skade kan det gjøre?

Det kan forverre angsten til TS.

[AnonymBruker]

Det kan forverre angsten til TS.

Da synes jeg rett og slett hun ikke er klar for arbeidstrening og burde vurdere behandling. Om det er så ille at man ikke klarer å prøve i noen timer engang.

[AnonymBruker]

Da synes jeg rett og slett hun ikke er klar for arbeidstrening og burde vurdere behandling. Om det er så ille at man ikke klarer å prøve i noen timer engang.

Så bra at det er hun og ikke du som må ta den avgjørelsen da.

[AnonymBruker]

Så bra at det er hun og ikke du som må ta den avgjørelsen da.

Hvorfor er du så avvisende til det jeg skriver? En ting er å være uenig men du virker rett og slett ubehaglig å diskutere med.

Jeg prøver bare å komme med råd,du trenger ikke virke så hoven.

Uansett Ts; Om det er så ille som du sier så vil det jo komme på det samme hvilken arbeidsplass du skal ha arbeidstrening på. Og når jeg sier at vi alle kan ha godt av å bli presset litt så tenker jeg ikke tvang men at veileder og sjef kan prøve å presse deg litt,slik at du prøver å ikke "slipper lett unna"

Jeg syntes det var jævlig å begynne med arbeidstrening. Jeg likte meg best hjemme,hadde holdt meg hjemme i ett år og det å skulle ut å treffe folk og tilogmed jobbe sammen med dem,det var helt jævlig. Men jeg presset litt når det stod på som værst. Det tok 3 år før jeg kom meg ut i ordinær jobb. Det var MANGE dager hvor jeg hadde bare lyst til å ringe og si at jeg ikke orka noe mer men på slike dager så fikk jeg redusere arbeidsdagen litt.

Nå i ettertid så vet jeg iallefall for min egen del at det hadde ikke hjulpet å sittet hjemme og sturet. Man må bare møte frykten enkelte ganger. Skal man sitte hjemme og sy puter rundt hele kroppen så tåler man ingenting etterhvert.

[AnonymBruker]

Meget bra innlegg, AB 16:10