Taus mann. Stenger meg ute, psykisk og fysisk.

[AnonymBruker]

Det går ikke. Jeg burde ikke tatt opp den jeg tok opp i kveld,men det var en sak som angår oss begge, som par. Og ifht fremtiden vår.Jeg er så lei av at han "låser seg" og ikke er mulig å prate med.

Må jeg gå på nåler og ikke ta opp ting før vi har det 100% fint? Da ønsker jeg heller ikke ta opp det jeg tenker på,for da ødelegger jeg.

Resultatet blir at jeg kommer med endel på en gang, og når han først er sur kan jeg like godt kjøre på.

Jeg er så jævli lei av å risikere en taus mann i flere dager, fordi jeg vil prate om noe ikke han ønsker prate om. Og når han fysisk låser meg ute av et rom er det for min del gått altfor langt.

Hva faen gjør jeg? "Dessverre" har vi det flott ellers, og jeg ønsker virkelig han for fremtiden.Han ønsker meg også iflg ham selv.

Men jeg føler ting er i ferd med å bli skikkelig ille...jeg orker ikke risikere utfrysning fordi jeg tar opp ting på galt tidspunkt. Egentlig vet jeg ikke om det var tid eller sak, eller hva det var. Jeg får aldri noen skikkelig svar fra han, annet enn at dette vil han ikke prate om nå.

Ofte sier han i at han ikke vil snakke om det, for da blir det krangel. Det blir krangel når han nekter å prate med meg iallefall. Synes det blir så feil at han skal bestemme når vi kan prate om ting.

Huff,jeg er kjempefrustrert og trist. Og virker sikkert som verdens verste dame. Men hvordan gjør jeg det? Hva gjør jeg? Har noen noen råd?

[Gundel Gaukeley]

Kanskje du skulle gi ham litt tid til å forberede seg? Si at du gjerne vil snakke med ham om xxxxx og xxxxx og spør om det passer i morgen etter jobb eller noe sånt. Han bestemmer tidspunktet. Da har han for det første gått med på å snakke og det kommer heller ikke uforvarende på ham.

Kanskje det hjelper, kanskje ikke, men du kan jo prøve.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tror egentlig ikke det. Jeg har prøvd,men har det låst seg når jeg har foreslått at vi prater om det da og da også... men takk for råd!

Blir så rådvill jeg.

Jeg ender jo opp med å bli skikkelig masete, men jeg føler ikke han tar meg på alvor i det hele tatt.

Også forstår jeg ikke hvorfor noen reagerer med en sånn taushet og utestengelse av den de elsker? Fysisk låse meg ute?

Det er jo ingen løsning på noe som helst? Eller er det meg som er dum?