A4 Livet

[AnonymBruker]

Jeg lever et A4 liv. Jeg har hus, mann, bra jobb, ordnet økonomi og er lykkelig. Tror jeg. Til jul og bursdager aner jeg ikke hva jeg ønsker meg. Det er egentlig skremmende. Selv om jeg har det så bra så kjeder jeg meg i livet mitt. Jeg er egentlig en drømmer og eventyrer, men fornuften i meg stopper meg fra å gjøre noe annet enn å gå på jobb hver dag og bruke de 5 ukene i året på ferieturer. (som de aller fleste andre jeg kjenner).

Sist jeg og mannen min var på ferie var vi på en tropisk øy som var så fantastsik fin med flotte mennesker som virker så lykkelige selv om de i norsk standard levde et enkelt liv. (de var ikke fattige, de hadde det de trengte av goder). De hadde et annet tempo..tidsklemma var ukjent for dem og familie og venner var mye mer verdifullt enn penger og eiendeler. Jeg misunner dem livet deres.

Jeg tenker mye på denne forskjellen og av en eller annen grunn blir jeg så trist av å tenke på det. Jeg savner denne øya og menneskene der, smilene deres og varmen. Her i norge er det stress og tidsklemme. Er vi lykkelige her oppe i nord selv om vi har alle disse godene? Vi sitter på facebook i stedet for å fysisk reise og besøke våre venner...vi har liksom ikke tid lenger. Det er sjelden noen bare kommer innom lenger uanmeldt på kaffe..er det flere som opplever dette eller er det bare meg?

[Gjest Purple Haze]

Tror de fleste av oss har tenkt disse tankene du gjør her. Tlværelsens meningsløshet, det må da være noe annet, noe mer. Men så er det en gang sånn, at livet blir det man gjør det til selv. Vil du virkelig leve et annerledes liv enn du gjør nå, så gjør det! Ta tak og gjør endringer før det er for sent. Drømmer er viktige. Noen realiserer man, mens andre bare forblir en drøm, og det er helt ok

[AnonymBruker]

I fjor følte jeg at jeg satt fast i gamle mønstre og alt kjedet meg. Jeg flyttet til London og byttet karrierefelt! Plutselig er alt spennende igjen og forholdet til samboeren min, som fremdeles bor i Oslo, har aldri vært bedre. Jeg har mer overskudd til å være meg, ganske enkelt. Du kan hvis du vil, med andre ord.

[AnonymBruker]

Tidsklemma finnes i deg selv. Gjør noe med det eller la være. Dersom du bare flykter fra den, vil den ta deg igjen uansett hvor i verden du er.

Tenk løsninger.